Førstemann til ikke å være fra Oslo!

Forut for høstens lokalvalg er konflikten mellom sentrum og distrikt mer betent enn noen gang. Det fører ikke til smart distriktspolitikk med omstilling for bygdene.

Publisert   Sist oppdatert

I norsk valgkamp kan det virke som om det er om å gjøre å være minst fra Oslo. “Der sitter dem, inne i Oslo, og bestemmer ting fjernt fra folk”, proklamerer Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet. Gjerne fra tastaturet på sitt eget kontor midt i Oslo-gryta. Han får drahjelp fra lokallag i flere av de norske partiene. Dette er retorikk som fungerer godt i Norge. Lokalvalg er paradegrenen til ordførerpartiet Sp, som ikke har ligget høyere på meningsmålingene siden EU-striden i 1994.

Sentrum-periferi

Det er kun de nordiske landene som har et sterkt “agrarparti” som representerer primærnæringene og periferien i den mye omtalte “sentrum-periferi-konfliktlinja” i det norske samfunnet. At de nordiske landene har en spesielt sterk konflikt mellom kultur og verdier i sentrale strøk, kontra perifere strøk, betyr derimot ikke at de har hatt en veldig vellykka distriktspolitikk. Det betyr bare at det er en sterk konflikt her. Det meste kan henges på distriktsknaggen. Selv den store krangelen om bompenger munner ut i at distriktspartiene Sp og FrP angriper trafikkregulerende bompenger i byen, mens bypartiene MDG, SV og V angriper motorveibyggende bompenger i distriktene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her