Finnes det en konservatisme for både «somewheres» og «anywheres»?

Ser man på et kart over amerikanske valgkretser i dag, fargelagt etter største parti, ser nesten hele kartet rødt ut – med noen blå flekker langs begge kyster og syd i Texas, og ellers i form av små prikker spredt ujevnt utover, som små øyer i et blodrødt hav. Når man kommer forbi den litt håpløse amerikanske konvensjonen at venstresiden har fått fargen blå og høyresiden rød, skjønner man hva kartet i realiteten viser: Det er et kart over amerikanske byer, der byene er merket i blått.

Samme situasjon ser vi Storbritannia: Labour er for tiden kompetitive bare i London og de gamle industribyene i Nord-England og Wales – mens de konservative gjør det dårligere jo høyere befolkningstettheten i en valgkrets er.

By mot land, sentrum mot periferi, har alltid vært en politisk akse som har supplert den økonomiske høyre-venstre-aksen. Det bør ikke komme som noen overraskelse på nordmenn, som for snart 100 år fikk et dedikert distriktsparti i Bondepartiet, senere Senterpartiet.