Finnes det en konservatisme for både «somewheres» og «anywheres»?

I mange land har konservative folkepartier sin styrke på landsbygda. Det er et gode for Norge at det ikke er slik her.

Publisert Sist oppdatert

Ser man på et kart over amerikanske valgkretser i dag, fargelagt etter største parti, ser nesten hele kartet rødt ut – med noen blå flekker langs begge kyster og syd i Texas, og ellers i form av små prikker spredt ujevnt utover, som små øyer i et blodrødt hav. Når man kommer forbi den litt håpløse amerikanske konvensjonen at venstresiden har fått fargen blå og høyresiden rød, skjønner man hva kartet i realiteten viser: Det er et kart over amerikanske byer, der byene er merket i blått.

Samme situasjon ser vi Storbritannia: Labour er for tiden kompetitive bare i London og de gamle industribyene i Nord-England og Wales – mens de konservative gjør det dårligere jo høyere befolkningstettheten i en valgkrets er.

By mot land, sentrum mot periferi, har alltid vært en politisk akse som har supplert den økonomiske høyre-venstre-aksen. Det bør ikke komme som noen overraskelse på nordmenn, som for snart 100 år fikk et dedikert distriktsparti i Bondepartiet, senere Senterpartiet. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS