Nyhet

-Byrådets fortettingspolitikk øker Oslos CO2-utslipp

For å redusere byens CO2-utslipp har byrådet har vedtatt bygging av blokker i en rekke villaområder med nærhet til kollektivnettet. Tidligere NIBR-forsker mener en slik strategi vil virke mot sin hensikt og fører til økte CO2-utslipp.

Bilde: Skjermpump / Google Maps

Tidligere forsker ved By- og regionsforskningsinsituttet mener det kun er profitthungrige utbyggere som vinner på byens klima og byutviklingsstrategi.

For hver hage som gjøres om til blokkhus mister byen naturlig karbonfangst på flere tonn årlig, sier Johannes Oraug som er tidligere forsker ved by og regionsforskningsinstituttet, NIBR.

Det gjør ham svært kritisk til Oslobyrådets fortettingsplaner.

Over en rekke debattinnlegg i Dagsavisen går tidligere forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Johannes Oraug, hardt ut mot Oslo kommunes klimastrategi og byutviklingsplaner.

Det er særlig planer om å omregulere villastrøk til høyblokkbebyggelse han mener er feilslått.

Ved siden av fortetting i indre by og omregulering av næringsområder til boligbygging, skal bygging av opp til 135.000 nye boliger i Oslo fram mot 2040 gjøres ved fortetting av villaområder med nærhet til kollektivnettet.

I følge byrådets forslag til ny Kommuneplan for Oslo 2018 gjøres dette i samsvar med Oslos mål om å bli en nullutslippsby i 2030, og en nasjonal nullutslippsvisjon om at byvekst ikke skal føre til økt CO2-utslipp fra persontransport.

Oraug mener derimot at strategien med utbygging av villaområder er feilslått. Dette fordi den utelukkende tar utgangspunkt i å redusere CO2-utslipp, men ikke samtidig tar høyde for at grønne hager binder CO2, og dermed bidrar til å reduserer byens totale CO2-utslipp.

Feil i klimaregnskapet

– Har man litt kunnskap om plantefysiologi så vet man også at grøntområder er naturens egen mekanisme for karbonfangst, sier Oraug og viser til fotosyntesen, en kjemisk prosess der planter bruker energien fra sollys til å omdanne vann og CO2 til sukker og oksygen.

Selv bor Oraug på et mål tomt med 50 vintergrønne Thujaer i hagen. Disse spiser i følge Oraug 2,2 tonn CO2 per år. Derfor mener Oraug at han selv, som beboer med egen hage på Smestad, har et negativt CO2-regnskap.

Foruten å bygge på kunnskaper fra egen landskapsarkitektsutdanning fra Norges Landbrukshøgskole, sier Oraug at han baserer utregningen på tall fra biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Halvor Årnes’ rapport “Globalt CO2- og H2O-kretsløp via plantene”.

Dette mener Oraug gir grunnlag for å si at kommunen, med sin byutviklingsstrategi, fører en miljøpolitikk som snarere øker, fremfor å redusere Oslos CO2 utslipp.

– CO2 er ikke farlig i seg selv, men for mye CO2 skaper ubalanse i atmosfæren, og det gir en drivhuseffekt som fører til global oppvarming. Derfor er jeg en stor tilhenger av CO2-reduserende tiltak som elbil og sykling, og jeg bruker selv bergvarme fremfor fossile brennstoff i oppvarming.  

– Men jeg mener at et slikt regnskap må være ærlig, og at det må basere seg på riktige tall. Et ærlig regnskap må også kalkulere inn grøntmiljøenes CO2 fangst. Skal vi vinne klimakampen må vi også bygge CO2-nøytrale byarealer, altså med flere grøntarealer, sier han til Minerva.

Han viser til Minerva at det bare på Smestad er snakk om ca. 300 eiendommer med grønne vekster på Smestad som vil bli berørt av kommunens plan for en grønn byutvikling.

Endrede premisser

Oraug mener dessuten at det grønne skiftet, med en rask utskifting av bilparken til elbiler, bedre kollektivutbygging og økte bompriser, også har endret premissene, og bidrar til å gjøre byrådets klimastrategi ytterligere utdatert.

Han viser til at målet om en knutepunktbasert byutvikling, som både inngår i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fra 2015 og Bymiljøavtalen som byrådet inngikk med staten i 2017, og som følger den nasjonale nullutslippsvisjonen fra Nasjonal transportplan, baserer seg på utdatert forståelse av hva som må til for å hanskes med høye CO2-utslipp.

– Knutepunktstrategien tar utgangspunkt i at personbil er byenes største CO2-problem, og at folk derfor må bo tett og nært kollektivknutepunkter. Det var riktig i år 2000, men stemmer ikke lenger ifølge Oraug

Han peker på tall fra bomringen, som viser en økning på 62,8 prosent i elbilpasseringer fra 2017 til 2018, som et eksempel som viser at dette ikke lengre er tilfellet.

– Derimot fører fortettingen, og særlig den i villa og hageområder, til at vi raserer naturens egne, sofistikerte mekanisme for karbonfangst.

Foruten planteaksjoner i byer som London og Montreal, der målet nettopp har vært å  byenes CO2-utslipp, viser Oraug til Milano som et eksempel på en by som tar høyde for dette i byutviklingen.

– De har forstått dette med fotosyntesen. Her kan man ofte ikke se husene på grunn av grøntanlegg.

Oraug viser også til nyere forskning på genteknologi som tyder på at man snart vil kunne effektivisere fotosyntesen i planter, og mener at dette ytterligere taler mot fortetting av byer i klimaregnskapets navn.

MDG har ikke forstått

Leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo, Einar Wilhelmsen, kritiserte tidligere i år Oraugs utregninger, som han mener er feilaktige og at de ikke tar høyde for alle prosesser i plantenes CO2-opptak.

I motsetning til Oraug, er Wilhelmsens konklusjon at en gammel plen slipper ut like mye CO2 som den tar opp.

-Hva tenker du om det?

– Dette viser at MDG ikke har forstått hvorfor CO2 gassene øker i atmosfæren. MDG ser kun på utslippene  og overser naturens egen CO2-regulering.

– Det er en farlig bagatellisering av at det er nettopp den raske befolkningsøkningen og økt urbanisering i verden, som innebærer en rask nedbygging av skog og regnskog, som faktisk øker verdens CO2-utslipp.

– Også norske trær er vintergrønne og spiser CO2 hele året, ikke bare regnskogene i Indonesia og Amazonas. Ved å  bruke begreper som “plen” og “villahager”, så er det i et desperat retorisk forsøk på å forsvare at betongblokkbygging bør erstatte den “gamle” trehusbebyggelsen, sier Oraug.

Ved siden av uvitenhet, tror han at dette også kan være betinget av en forståelse om at hageeiere er “rikinger i villa” på Vestkanten, som først og fremst hegner om egne fremfor fellesskapets interesser.

– Som situasjonen er nå er imidlertid sannheten at hungrige, profittjagende utbyggere er de eneste som vinner på byens klimastrategi. Og ikke byens innbyggere, boligsøkende og klimaet, sier Oraug.

Byråden svarer ikke

Minerva har ikke lyktes å få en kommentar på Oraugs utspill fra Byråd for miljø og samferdsel, Arild Hermstad (MDG).

Byråden svarer heller ikke på Minervas spørsmål om det av hans oppfatning at hager og grøntarealer kan ha en positiv innvirkning på klimaet, og om hvorvidt hager og grøntarealer dermed bør inkluderes i kommunens regnskap.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden