DEBATT

Slutt å stå i veien!

Vi kan ruinere oss i en nytteløs kamp mot urbanisering, eller vi kan omfavne fremtiden og komme sterkere ut på andre siden.

Publisert

Mímir Kristjánsson hevder i Aftenposten 9. februar at «Oslo vil ikke bli en dobbelt så bra by med 1,4 millioner innbyggere som den er med 700 000. Derfor bør veksten i Oslos befolkning bremses i årene som kommer.»

Kristjánsson har rett: Oslo blir ikke dobbelt så bra med dobbelt så mange innbyggere — den blir mer enn dobbelt så bra.

Større er på mange måter bedre

I boken Scale (2017) beskriver fysiker Geoffrey West hvilken betydning byers størrelse har. (Se TED-foredraget hans for en oppsummering.)

West viser at hvis befolkningen øker med 100 prosent — en dobling — vokser de sosiale størrelsene med 115 prosent. Vi får en «bonus» på 15 prosent. Verdiskapning, vanligvis målt i BNP, er en sosial størrelse. Oslos BNP per innbygger var 838 000 kroner i 2018. Hvis byen blir dobbelt så stor kan vi forvente 15 prosent mer, 964 000 kroner per innbygger.

I tillegg: Ved en dobling av antall innbyggere vokser infrastrukturbehovet med bare 85 prosent. Det er fordi ressursene utnyttes mer effektivt.

Vi får altså mer verdiskapning per innbygger samtidig som ressursforbruket per innbygger blir mindre. Denne økte velstanden kan vi bruke på bedre utdannelse, helsestell, boliger, forsvar, forskning eller hva det måtte være. Kanskje kan vi til og med bli rike nok til at regjeringen får mot til ikke å legge seg på rygg for Kina.

Forskjellene mellom store og små steder er betydelige. Dette illustrerer Gunnar Stavrum i et innlegg i Nettavisen: Hver innbygger i Rendalen slipper i snitt ut 25,9 tonn CO2 per innbygger, mot 1,9 tonn i Oslo. Fotavtrykket per innbygger er altså mer enn 13 ganger så stort i Rendalen som i Oslo.

Samtidig har Hedmark, der Rendalen ligger, BNP på 375 000 kroner per innbygger — under halvparten av Oslo. (Her er det angivelig målt hvor den faktiske verdiskapningen finner sted, ikke bare hvor hovedkontoret ligger.)

Hvordan kan det være så store forskjeller? Det er lett å forstå at ressursforbruket er mindre når folk bor tett. Det er for eksempel kortere mellom folk, så vi trenger mindre vei per person.

Byer er sosiale nettverk

Men hvordan får vi økt verdiskapning? Byer er de originale sosiale nettverkene, og som kjent blir sosiale nettverk viktigere jo flere som befinner seg i dem. Kunnskapen finnes fordelt i mange hoder, og innovasjon er en skjør prosess som lett kan bremses. Det sosiale nettverket blir derfor viktig.

La oss ta et tankeeksperiment: Se for deg at du jobber som ingeniør i en hjørnestensbedrift i en liten bygd. Du kommer på en forretningsidé og har lyst til å starte for deg selv. Men tør du? Hva skjer hvis du mislykkes? Det er ikke noen andre potensielle arbeidsgivere i mils omkrets. Så du vil ikke brenne broen til din nåværende arbeidsgiver. Du kjenner heller ikke noen potensielle medgründere, kunder eller investorer. Det er kanskje best å bli i jobben du har.

Hvis du derimot var i en by med mange tilsvarende arbeidsgivere hadde risikoen ved å starte for deg selv vært mye mindre. Du hadde også hatt langt større sannsynlighet for å møte potensielle medgründere, investorer og kunder.

Konflikt er ikke alt

Kristjánsson hevder at vi får mer konflikt mellom by og land hvis urbaniseringen fortsetter. Han presenterer ikke noen overbevisende argumenter for påstanden, men la oss for diskusjonens skyld si at han har rett.

Økt konflikt mellom by og land er åpenbart et problem. Men vi har andre problemer som i sum er mye større. For eksempel har vi klimaendringer, velferdsstatens manglende bærekraft, infrastruktur som forfaller og pinlig dårlig beredskap. Som jeg har vist ovenfor kan urbanisering bidra til å løse disse problemene.

Vi kan ikke la en hypotetisk økning i politisk polarisering hindre oss i å finne løsninger på de største problemene vi står overfor. Jeg tror også at det er andre ting vi kan gjøre for å dempe konfliktnivået. For eksempel kan vi ha mindre statlig overstyring av lokaldemokratiet.

Stor by er ikke bare bra

Det er riktignok noen ting som er bedre på bygda. For eksempel er også kriminalitet en sosial størrelse, og den skalerer på samme måte som verdiskapning. Økt kriminalitet er åpenbart en ulempe. For øvrig øker tempoet, og vi må nok regne med høyere bygg og flere om plassen i marka.

Folk stemmer med føttene

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor noen foretrekker å bo på et lite sted, og jeg vil ikke nekte noen å gjøre det. For øvrig er også jeg veldig glad i Oslo slik byen er nå, med bare 700 000 innbyggere. Men jeg er allikevel ikke bekymret for ytterligere vekst. For hvis et større Oslo blir et dårligere Oslo, så kommer færre til å ville bo der. Og da blir Oslo mindre igjen, eller slutter i det minste å vokse. Problemet løser seg selv.

Urbanisering nærmer seg en naturkraft

Kristjánsson beskriver godt de absurd høye boligprisene vi har i Oslo. 16 kvadratmeter under skråtak blir budt opp til 2,8 millioner. Hva forteller det oss? Jo, blant annet at veldig mange vil bo i Oslo, selv om det er trangt og kjipt. Det har Oslo til felles med mange andre byer.

Et lite unntak i Norge på 70-tallet til tross: Urbanisering har vært som en naturkraft siden den industrielle revolusjonen skjøt fart. Andelen av verdens befolkning som bor i byer har økt fra 7 prosent i 1800 til 54 prosent i 2016, og økningen ser ut til å fortsette:

En by i verdensklasse

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Vi kan prøve å stoppe folkevandringen med forbud, not in my back yard-tiltak og en stadig større strøm av pengeoverføringer. Det er helt sikkert veldig dyrt og sannsynligvis helt fåfengt. Alternativt kan vi omfavne utviklingen med åpne armer.

Snarere enn å spre befolkningen tynt utover kan vi få en hovedstad i verdensklasse, eller i det minste i europaklasse. En by der over dobbelt så mange av verdens fremste hoder vil skape morgendagens industrieventyr. En by der over dobbelt så mange investeringer finner veien. Og en by der vi har over dobbelt så mange av verdens fremste artister, kunstnere, komikere og vitenskapsfolk.

Dette kommer ikke til å skje over natten, og vi behøver nok ikke å gjøre så mye for å få det til. Vi må bare å slutte å stå i veien for folk.

Vil bedrifter bygge høyhus i Oslo? La dem gjøre det. Ikke bruk pengene deres på rassikring i Flo til 9 millioner kroner per innbygger.

Vil folk investere i oppstartsbedrifter i Oslo? La dem gjøre det. Ikke kast pengene deres i et sluk i Årdal og kall det for en dørfabrikk.

Vil folk ha leilighet på 16 kvadratmeter med skråtak? Og har noen lyst til å bygge disse leilighetene? La dem gjøre det.

Slutt å stå i veien for folk, og slutt å tro at du vet bedre enn dem hvor de har det best.