Etter revolusjonen blir sex mer frigjort og konsentrert

Én ting er å henfalle til østlendinger og derved lempe på standardene i jakten på kjærester. Gode kvinner har gjort det før. Det er noe helt annet å fordømme sosialismen etter en dårlig date, slik Minervas nye samlivsspaltist Camilla Heiervang gjør i sin artikkel forleden dag.

Å date er å leve på venteværelset hos legen: Vi skøyter langs overflaten, vi strever med det rent konvensjonelle. Det er problemet – hvordan bli personlig? Vi ønsker jo å finne mening i våre forhold. Vi ønsker å finne den ene, den ualminnelige. Tristan eller Isolde, alt ettersom. Slik er menneskenaturen. Da føles ventetiden unødvendig.

Det smerter meg å lese at Frk. Heiervang har tatt til de store skogene i innlandet på jakt etter kjærligheten. Der er det lite mening å finne. Det er i skogens natur. Kongler som faller, blader som blåser, markmus som myldrer: regelmessighet og naturlig orden. Intet nytt å melde. Det er formodentlig årsaken til at den ensomme elgen stirrer mot solnedgangen, taus og lengtende.