Hva man snakker om når man snakker om «woke»

«Woke» er blitt høyresidens svar på venstresidens bruk av «nyliberal».

Ingebjørg Sofie Larsen Kulturredaktør
Publisert Sist oppdatert

På landsmøtet sist helg vedtok Frp å gå til kamp mot «den såkalte «woke-bevegelsen», identitetspolitikk og det som omtales som et «krenkelseshysteri» i Norge». Blant eksemplene på woke-kultur som ble trukket frem, var varaordfører Kamzy Gunaratnams forslag om å kurse Oslo kommunale ansatte i strukturell rasisme. Gunaratnams utspill var – ifølge Frp – «en del av en pågående kampanje om å fremstille Norge som et rasistisk samfunn».

Etter at jeg skrev en kommentar om hvorfor høyresiden burde være positivt innstilt til deler av woke-kulturen, har jeg fått mange kritiske svar og kommentarer, blant annet fra Civitas Eirik Løkke her i Minerva og Kathrine Jebsen Moore i Subjekt.

Løkke mener at jeg overser det han oppfatter som kjernen i woke-kulturen – at man gjennom cancel culture søker å eliminere stemmer som ikke deler woke-kulturens ideologiske renhet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

kulturkrig woke kultur cancel culture

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS