Politikk

Cannabis kommer

For første gang er det et parti på Stortinget som vil legalisere cannabis. Debatten ingen tør å ta kan være rett rundt hjørnet.

For første gang er det et parti på Stortinget som vil legalisere cannabis. Debatten ingen tør å ta kan være rett rundt hjørnet.

Akkurat nå skjer det små og store endringer over hele verden. De største skrittene har blitt tatt på den andre siden av Atlanteren de siste årene. De amerikanske statene Washington og Colorado har legalisert cannabis og til sammen 33 stater tillater medisinsk marihuana i ulike former. Samtidig er det like før en lang lovprosess i Uruguay er over, og stoffet tillates der, som det første landet med en full legalisering.

Irsk debatt
I begynnelsen av november vil et forslag om legalisering av cannabis komme til debatt og votering i det irske parlamentet. Det er den uavhengige representanten i Dáil Éirean, Luke Ming Flanagan, som har fremmet forslaget. Cannabis-legalisering har vært hans fanesak i en årrekke. Han har tidligere sonet fengselsstraff for besittelse og ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 2011. Han har ikke blitt oppfattet som en seriøs politiker; i 2001 sendte han 200 sigaretter med cannabis til nasjonale politikere for å fremme budskapet sitt.

Argumentet Flanagan har skjøvet frem i debatten, er en påstand om at staten vil tjene 300 millioner euro på en legalisering. Selv om tallene kan være lite presise, er det ikke tilfeldig at det er de økonomiske argumentene som blir brukt og vinner frem for tiden. Med store budsjettunderskudd og økonomiske nedgangstider, burde tanken på fristilling av politi- og fengselsmidler og nye skatteinntekter være appellerende til fornuftige politikere av alle farger.

Forslaget vil neppe få flertall. Men i nok et land tvinges politikere til å ta stilling til legalisering. Det har skjedd flere steder de siste årene og det vil skje i en rekke andre land i årene som kommer. Også i Norge. Kanskje vil vi allerede i denne stortingsperioden få en votering. Bevegelser i ungdomspartiene og Miljøpartiet de Grønnes inntog i rikspolitikken, kan gi oss en debatt om narkotikalegalisering raskere enn man tror.

Kontinentale endringer
Hos irenes naboer i Storbritannia kan en legaliseringskamp få rotfeste enda høyere. En utredning om legalisering av lettere stoffer er ventet før jul. Den er bestilt av visestatsminister Nick Clegg, fra Liberaldemokratene. Heller ikke her er det grunn til å vente et flertall for legalisering med det første, men utredningen kan sparke i gang en debatt, der liberalerne kan ta førersetet før det neste parlamentsvalget i mai 2015. Får en håpe.

Tidligere i oktober kom en ny lov i Sveits, der cannabis blir avkriminalisert. Alle som blir tatt med opp til ti gram kan betale en bot på stedet, uten at det kommer på rullebladet.

I Tyskland har lovverket lenge hatt et avslappet forhold til brukerdoser. Nå vil noen ta det ett skritt lengre. Føderalt har både Die Linke og Die Grüne gått inn for legalisering. I september tok bydelsordføreren i Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin til orde for legalisering av bruk i godkjente kafeer, for å få kontroll over problemet med bruk i parker.

Også i Canada har det i praksis vært en form for avkriminalisering. Det liberale partiet har gått inn for legalisering.

Det samme kan bli sett i en rekke andre land: I løpet av det siste tiåret har lovverket blitt myket opp og på ulike måter har brukerdoser blitt de facto lovlig. Noen land har gått lengre, som Portugal, som har hatt en eksplisitt avkriminalisering siden 2001. Nederland trenger bare nevnes ved navn. Over hele Europa tar nye partier til orde for legalisering.

Norsk bevegelse
Det er én enslig sjel på Stortinget som representerer et parti som vil legalisere cannabis. Jeg holder ikke pusten og venter på at Rasmus Hansson skal fremme forslaget.

Nå hevder riktignok en rekke grønne politikere at de ikke ønsker legalisering, men, for å sitere partiprogrammet, en utredning av «offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis/marihuana». Joda. I praksis betyr det at de ønsker en legalisering. Jeg legger i alle fall godviljen til.

Han er likevel ikke alene. Unge Venstre har lenge vært en forkjemper for legalisering, og vinner stadig mer frem i moderpartiet. Stortingsvalgprogrammet sier i klartekst at man ønsker en avkriminalisering av narkotika. Derfra er det ikke langt til en full legalisering av lettere stoffer.

I fjor gikk også Fremskrittspartiets ungdoms landsmøte inn for legalisering av cannabis. Enn så lenge er det nok en «non-starter» i moderpartiet. Det samme ville det nok vært dersom Unge Høyre falt ned på legalisering da punktet var oppe til votering på landsmøtet i fjor. Utviklingen er likevel talende: Legalisering av cannabis er ikke lenger en sær sak for den lille gjengen med hippier i Unge Venstre, men en kamp der ungdomspolitikere på alle fronter stikker hodet frem.

Høyre kommer nok til å være en bremsekloss så lenge det er mulig, med mindre Hordaland Unge Høyre plutselig kupper makten. Forbudslinjen står solid i begge regjeringspartiene. 

Skal norsk narkotikapolitikk reformeres, er det trolig Arbeiderpartiet som er nøkkelen. Sånn er det dessverre ofte i norsk politikk. Her er det også rom for bevegelse, og den kommer neppe fra ungdomspartiet alene. AUF er ikke akkurat en liberal høyborg (knapt nok en sosialdemokratisk vollgrav), men også her er det bevegelser. I januar i år gikk Bergen AUF inn for legalisering av cannabis, og andre kan følge etter.

Fremdeles er det vanskelig å få den norske venstresiden til å snu i dette spørsmålet. Det ligger dypt i den norske ryggmargen å likestille den fornuftige moral med lovens grenser. Nå er SV i gang med en fire år lang prosess med å skape et moderne, slagkraftig sosialistisk alternativ; én måte å gjøre det på, kan være nettopp noen skritt i liberal retning i narkotikapolitikken. Det finnes SV-politikere med liberale instinkter. Nå som partiet er blitt frisluppet fra Arbeiderpartiet, er det grunn til å håpe at vi ser mer til dem.

Følg, eller bli fulgt
En rekke land myker opp lovverket knyttet til cannabis, men jeg har ennå ikke hørt om et eneste som strammer inn. Det er ingen tvil hvilken vei utviklingen går.

Krigen mot narkotika har feilet. Forsøkene på å bekjempe bruk av et relativt ufarlig stoff gjennom hard kriminalpolitikk har skapt langt flere problemer enn det har løst. I Sør- og Mellom-Amerika er dødstallene skyhøye på grunn av myndighetens kamp og interne stridigheter mellom kartellene. I Midtøsten blir terrorisme finansiert av narkotikaproduksjon.

En stor andel av nordmenn har røkt hasj. En del gjør det fremdeles. Det finnes ikke empiri som tilsier at en legalisering vil føre til økt bruk. Men det vil føre til kontroll over et ulovlig marked, kutt i inntektene til kriminelle bakmenn, fornuftig prioritering av politiressurser og økte skatteinntekter. Det argumentet vinner stadig frem. Enda flere land vil komme til å liberalisere narkotikapolitikken.

Folket har valgt inn MDGs Rasmus Hansson, Venstres Sveinung Rotevatn og flere andre representanter som har uttalt støtte til legalisering. Det er ikke lenge til det kommer en reell debatt om legalisering også i Norge. Er vi klare for den?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden