KULTUR

Foto: Alexander Sylte.

Jeg ble hekta med én gang jeg hørte denne musikken

Møtet mellom techno og klassisk musikk kan lett bli pinlig, men under Oslo Classics skjedde det motsatte: technoguruen Carl Craig fikk musikerne i Kringkastingsorkesteret til å sitte ytterst på stolen.

Publisert

Jeg husker ikke første gang jeg hørte Carl Craig spille. Det jeg vet, er at jeg ble hekta med en gang, det er som om jeg alltid har hørt ham, at jeg har hørt ham like lenge som jeg har hørt musikk.

Craig er en legendarisk dj fra Detroit som slapp sitt første spor i samarbeid med Derrick May med Strings of Life i 1989. Han er for mange synonymt med techno. Altså ikke EDM, dvs. electronic dance music, som på norsk er ensbetydende med Kygo og Avicii, men den opprinnelige elektroniske musikken fra Detroit. Craig knyttes til den andre bølgen av Detroits teknopionerer på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

Dette er en musiker som spilte i London da jeg gikk i femte klasse – og som likevel er mer aktuell enn noen gang. Dette er ikke en åttitallshitmaker som lever på gammelt gull, men som stadig utvider feltet. De siste fem årene har han spilt på Jæger i Oslo minst en gang i året, men jeg har også hørt han flere ganger på klubben Berghain i Berlin, og på festivalene Sónar i Barcelona og Movement i Detroit.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS