– Det er noen ting jeg angrer, forteller Carl I. Hagen til Minerva. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

- Allah er Allah, og Mohammed er hans profet

Historien om Mustafa-brevet, som gjorde Carl I. Hagen til hovedperson i valgkampen i 1987.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med at Carl I. Hagen er kandidat til vervet som medlem av Nobelkomiteen, har mange i sosiale medier trukket frem hans bruk av et falskt brev fra en angivelig muslim i valgkampen i 1987. Det florerer påstander om at Hagen selv skal ha laget brevet, eller visst at det var falskt.

I den forbindelse republiseres de aktuelle avsnittene fra boken Kong Carl, som jeg skrev sammen med Jan Ove Ekeberg og utga på Kagge forlag i 2001.

Mustafa sikrer gjennombruddet

"Allah er Allah, og Mohammed er hans profet."

Carl I. Hagen sier det tydelig slik at alle skal høre. Han ser opp fra brevet han holder i hånden. Skuer ut over folkemengden. Han har samlet oppsiktsvekkende 500 mennesker her i Rørvik - i Nord-Trøndelag - midt i Senterpartiland.

Det er 7. september 1987 og syv dager til valget. Meningsmålingene er oppmuntrende. Velgerne belønner Hagen for å ha stoppet påplusningene på jordbruksoppgjøret og dermed et regjeringsskifte. Partiets beste valg noen gang er innen rekkevidde.

Det er litt ut i talen at han tar frem brevet. Han har hatt det liggende i skuffen noen måneder. Det begynner med den muslimske hilsen: "Allah er Allah, og Mohammed er hans profet." Så følger en lang tirade mot Hagen og hans innvandringspolitikk. Brevskriveren, en viss Mohammed Mustafa, fremhever at Hagens kamp er til ingen nytte. Høye fødselstall og fortsatt innvandring vil føre til at muslimene snart blir i flertall i Norge. Den sanne tro vil vinne frem også i Norge. Moskeer vil snart være et like vanlig syn som kirker. Når det skjer, skal det vantro korset i det norske flagg bort.

Når Hagen leser linjene om dette er det helt stille i forsamlingen. Etter at han er ferdig får han langvarig applaus. Dagen etter kan VG avsløre at brevet er falskt. Skandalen er et faktum. Hagen henges ut som rasist overalt. Hagen kommer først på defensiven. Han sender en unnskyldning til Mohammed Mustafa og bedyrer dyrt og hellig at han aldri mer vil bruke slike brev uten å sjekke avsenderen. Det blir aldri avklart hvem som egentlig hadde skrevet brevet. Mest sannsynlig var det en provokasjon fra innvandringsmotstandere.

Det går imidlertid ikke mange timene før Hagen igjen er på offensiven. Mustafa gir ham en gavepakke – han anmelder Hagen for ærekrenkelser. At brevet er falskt kommer snart i bakgrunnen. Det som teller er at innvandringspolitikken kommer i fokus i valgkampinnspurten, akkurat slik Hagen hadde ønsket seg.

Visste Hagen at brevet var falskt da han brukte det? Sikkert er det at Hagen mente at innholdet i brevet ville tjene hans sak, og at han ikke gjorde særlige anstrengelser for å sjekke om det var ekte. Riktignok hevder Hagen at han flere ganger forsøkte å ringe Mustafa, men uten å få svar.

Allerede i juli, da han mottok brevet på Stortinget, prøvde Hagen å få VG til å skrive om det. Men avisen sa nei. Ledelsen i VG mente at publiseringen av et slikt brev ville bygge opp under rasistiske holdninger. Slike hensyn var fremmed for Hagen. Da han ble konfrontert med at brevet var falskt, svarte han først freidig at "jeg har bare lest opp et brev jeg har mottatt."

(…)

I løpet av valgkampen værer Hagen at folk er sterkt opptatt av innvandring. Innvandringsfiendtlige og rent rasistiske holdninger er utbredt. Hagen er forberedt på kjøre saken frem uten å diskutere det med den øvrige ledelsen. Han nevner det ikke engang for sin nestformann, Pål Atle Skjervengen. Han vet Skjervengen er i mot dette. Derfor er det ingen vits i å snakke med ham. Alle i den nærmeste kretsen rundt Hagen må pent forholde seg til et fullbyrdet faktum. Etter Mustafa-brevet er det ingen vei tilbake – innvandringspolitikken blir hovedsaken.

Den 31. august får han den åpningen han trenger. Den norske kirkes overhode, Andreas Aarflot, foreslår at det innføres en egen flyktningeskatt. Bedre kan det ikke være! FrPs rotfestede motstand mot skatter og avgifter kan kobles med den nye hete saken. Biskopens forslag illustrerer det Hagen har argumentert for i flere måneder, at regjeringens naive flyktningepolitikk er kostbar for skattebetalerne.  Det var et spørsmål fra salen om Aarflots forslag som fikk Hagen til å ta frem brevet i Rørvik.

Etter bidraget fra biskop Aarflot og Mustafa-brevet handler valgkampen nesten utelukkende om Carl I. Hagen og innvandringspolitikken. Det blir Hagens kamp mot alle. Fremskrittspartilederen er på førstesidene og i Dagsrevyen nesten hver dag.

Powered by Labrador CMS