Det er så fryktelig, fryktelig synd på flyktningene

I går kveld hadde jeg gleden av å se While they are floating på Dansens Hus. Det er den siste produksjonen til koreograf og teatersjef i kompaniet Carte Blanche, Hooman Sharifi, før han slutter.

Forestillingen handler om flyktninger, og dermed både om et av de store politiske spørsmålene de siste årene, og om et personlig tema for Sharifi, som selv flyktet fra Iran i 1988.

Jeg skrev gleden, for det var en stor glede å se While they are floating, og den anbefales: Forestillingen hadde premiere i Bergen i mai og har vært vist andre steder i Norge, men kan nå ses på Dansens Hus ut helgen.