Debatt

CDUs partiledervalg er åpent frem til målstreken

Annegret Kramp-Karrenbauer regnes som Merkels egen kandidat, men det er på ingen måte sikkert at hun vinner, skriver Eirik Sætre.

Bilde: Youtube/ Spiegeltv

Hvem blir Merkels etterfølger? Her er en stemningsrapport fra CDUs landsmøte.

Landsmøtet i CDU er i gang, og ved 13-tiden i dag starter voteringen der Angela Merkels etterfølger skal velges. Siden Merkel annonserte sin avgang 29. oktober, har det stått mellom tre kandidater:

Sentrumskandidaten Annegret Kramp-Karrenbauer (f. 1962), som skal være Merkels egen favoritt. Friedrich Merz (f. 1955), som regnes som mer konservativ. Merz tapte mot Merkel i Forbundsdagen i 2002 og regnes fremdeles som hennes erkefiende. Og til sist Jens Spahn (f. 1980), som også står lengre til høyre enn Kramp-Karrenbauer, og av mange regnes som partiets fremtid.

Enn så lenge kan alt skje ved valget i ettermiddag. Noen hevder Kramp-Karrenbauer ligger et hestehode foran, men Merz er på ingen måte ute. Mange avskriver Spahns sjanser, og mener de to andre nå stiller likt. CDUs partiledervalg er dermed åpent frem til målstreken.

1001 delegater avgjør valget, inkludert Merkel selv og, interessant nok, CDU Brüssels delegat. Mye kan avgjøres av delegatenes innfall i siste sekund. Dette fordi samtlige delegater er fristilt, og dermed kan stemme akkurat hva de ønsker. De kan også fremme egne kandidatur til samtlige verv på valg, inkludert partileder. Det øker spontaniteten i det hele drastisk.

Hva slags profiler kandidatene har opparbeidet seg på forhånd gjennom de siste ukenes «regionalkonferenzen» rundt om i landet, vil naturlig nok også spille inn. Kilder i CDU mener prosessen kontinuerlig svinger i favør og disfavør av Kramp-Karrenbauer og Merz. Derfor mener mange at kandidatenes taler i morgen blir avgjørende. Her stiller Merz sterkt. Han er kjent som en svært dyktig taler. Det kan gi ham seieren.

Andre mener stemmene fra Nordrhein-Westfalen blir avgjørende, Tysklands største og mest folkerike delstat. Både Spahn og Merz kommer herfra. I utgangspunktet vil dette gi Merz et geografisk overtak, men likevel ikke sikkert et reelt overtak:

Delstaten er klart rødere enn Merz’ profil, og også i CDU finnes det i denne delstaten sterke arbeiderklassetradisjoner. Merz, som den siste tiden har uttalt seg om redusert skatt på aksjer, appellerer muligens for dårlig til disse velgerne. Da vil Kramp-Karrenbauer dominere. Jokeren i kabalen er delstatens ministerpresident Armin Laschet. Skulle han offentlig gå ut med støtte til en kandidat, kan det være avgjørende.

Kramp-Karrenbauer har heller ikke geografien på sin side: Hun kommer fra Tysklands minste delstat, Saarland, og har vært i rikspolitikken i mindre enn et år. Det gir henne potensielt mindre pondus enn hun trenger, særlig når tungvekteren Wolfgang Schäuble, tidligere finansminister og nå president i Forbundsdagen, har lagt sin tyngde bak Merz.

Det er ikke lenger gitt at det er en fordel å være Merkels foretrukne kandidat for Kramp-Karrenbauer.   

For Merz’ del kan hans tydelige konservative profil også koste ham ledervervet. Etter mange års suksess med såkalt «asymmetrisk demobilisering», der CDU konsekvent har stjålet moderate lilla-velgere fra sosialdemokratene i SPD, har partiet muligens lyst til å fortsette som bredt, statsbærende folkeparti, godt plantet i sentrum.

Likevel er Merz’ kandidatur trolig sterkere enn hva som for det meste gjengis i norske medier: Etter 18 år med en kronisk moderat, alltid korrekt og veloverveid leder, kan det ikke utelukkes at CDU ønsker en leder med sterkere meninger og en mer spisset konservativ profil. Forandring fryder nok også i Tyskland, særlig etter 18 år under samme partileder.

Valgprosessen er enda ikke fullt ut offentlig:

Etter Merkels siste tale som partileder, som finner sted omtrent klokken 12 i dag, vil hun takkes av av sentrale partifeller. Deretter holder Kramp-Karrenbauer sin tale som generalsekretær, og årsberetning mm legges frem. Akkurat her vil landsmøtet trolig preges av rutiner og protokoll.

Deretter vil lederdebatten begynne. Hvordan denne nøyaktig vil foregå, er ikke annonsert. Prosessen gir likevel Kramp-Karrenbauer en klar fordel: Hun får tale to ganger, både som generalsekretær og partilederkandidat. Skulle hun bruke rollen som generalsekretær til å fremme eget kandidatur, vil hun trolig høste kritikk. En slik blunder vil hun neppe begå. Like fullt er det verdifullt å få vist seg fram på scenen såpass mye mer enn de andre kandidatene.

Avstemningen blir en totrinnsrakett: Hvis ikke minst 50 prosent av stemmene går til én kandidat i første runde, avholdes runde to med de to som lå best an i runde én. Delegater som ikke er i salen under votering, mister muligheten til å votere. Det er altså mulig å vinne med mindre enn 501 stemmer, selv om det er lite sannsynlig at mange delegater går glipp av avstemningen.

Valg av ny generalsekretær etter Kramp-Karrenbauer skal også skje på fredag. Dette er helt i det blå: kandidater fremmes av de tre partilederkandidatene for å tekkes delegatene, men holdes av taktiske årsaker hemmelig så lenge som mulig. Kandidatene vil trolig fremmes av de tre partilederkandidatene med ett eneste mål for øyet: Å appellere så bredt som mulig.

Derfor er det sannsynlig at Kramp-Karrenbauer fremmer en mer konservativ generalsekretær, og motsatt for Merz og Spahn.

Les også: Eirik Sætre om arven etter Merkel. 

Frem til talene holdes i ettermiddag er svært lite offentliggjort om selve valget, blant annet for å unngå pressekaos. Men det er liten tvil om at to faktorer vil bli avgjørende:

Det første er hva delegatene har avtalt på bakrommet, noe det per nå umulig å ha fullstendig oversikt over. Det andre er kandidatenes direkte appell på talerstolen. Særlig fordi delegatene er fristilt, blir retorikken svært viktig.

Frem til etterpåklokskapen tar oss alle, er valget derfor helt åpent.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden