Nettmålinger er bare underholdning

Om forskjellen på nettavstemninger og skikkelige meningsmålinger, om trumpister – og en forsker i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag deltok jeg i Dagsnytt 18-sendingen om presidentdebatten i USA, sammen med Hilmar L. Mjelde, som er forsker ved Rokkan-senteret i Bergen, en mye brukt USA-ekspert og til vanlig en fornuftig mann.

Til slutt kom det uunngåelige spørsmålet, nemlig hvem som vant debatten. Mjelde mente at det var Trump, og ga noen grunner til det. Jeg svarte at jeg var helt uenig, men at vi kommentatorer jo vil ha ulike (subjektive) vurderinger av det. (Vi farges nok i tillegg av vårt ståsted. Jeg tror Clinton vil vinne valget, Mjelde - som på forhånd spådde at Trump ville vinne debatten, har en modell som sier at Trump vil vinne det). Isteden viste jeg blant annet til at vi hadde tre meningsmålinger som alle viste klar Clinton-seier.

Mjelde repliserte at det også var noen nettmålinger som viste at Trump hadde gjort det best, og nevnte de hos Time og The Hill. Da ble jeg så forskrekket at jeg gjorde noe man helst ikke bør gjøre – jeg avbrøt ham, som en annen Trump, og kalte dette for tullemålinger og at Mjelde visste bedre enn å bruke dem. (Det aktuelle segmentet kan høres mellom 10.15 og 12.15 her.)

(Tillegg 30. september: Jeg ser at Torbjørn Brandeggen hos TV2 ukritisk viser til disse nettmålingene, uten å nevne skikkelige målinger i det hele tatt i sin sak der Mjelde forklarer hvorfor han mener Trump vant debatten.)

Etterpå har jeg både via twitter og epost forsøkt å få Mjelde til å vedgå at disse målingene ikke kan sammenlignes med vitenskapelige målinger, uten hell. Det eneste jeg har fått ut av ham er at også de vitenskapelige målingene har sine feilkilder, noe som er helt korrekt. Men disse er likevel ubetydelige sammenlignet med selvselekterte nettmålinger. Dette vet en statsviter som Mjelde godt, selv om Trump og hans klakører verden over ikke vet det, eller later som om de ikke skjønner det.

I min Medierevisjonspalte i Aftenposten skrev jeg om dette 21. april i år, under overskriften ”Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning”. I Norge er det først og fremst Nettavisen som er kjent for å bruke dem.

Her er refsen som Fox News ga sine egne ansatte, blant dem Trump-groupien Sean Hannity, siden de ivrig hadde tatt disse nettmålingene til inntekt for at Trump faktisk vant debatten.

“Dana Blanton, the vice president of public-opinion research at Fox News, explained in the memo obtained by Business Insider that "online 'polls' like the one on Drudge, Time, etc. where people can opt-in or self-select … are really just for fun."

"As most of the publications themselves clearly state, the sample obviously can't be representative of the electorate because they only reflect the views of those Internet users who have chosen to participate," Blanton wrote. (…)

"Another problem — we know some campaigns/groups of supporters encourage people to vote in online polls and flood the results," she wrote. "These quickie click items do not meet our editorial standards."

German Lopez hos Vox har også en god gjennomgang av saken og rapporterer blant annet:

“Huffington Post polling director Ariel Edwards-Levy put it on Twitter, “A poll that does not exert some measure of control over who takes it and how many times they do so is not a poll and you should ignore it.”

The polls that Trump is relying on let anyone vote with absolutely zero checks. If you’re online at the time and find the poll, you can vote. You don’t have to live in America or be a US citizen. And you can vote multiple times — by reopening a browser tab, going behind an internet proxy, or logging on to a different account.”

En skikkelig meningsmåling forsøker å finne et representativt utvalg, og kan dersom de ikke lykkes med det, løse det ved å vekte, eller opplyse om skjevheten. CNN opplyste for eksempel at de hadde uvanlig mange demokrater som svarte på den målingen som ga Clinton seieren 62-27. I selvselekterte nettmålinger er representativitet ikke mulig. I tillegg kan man gjerne omgå sperrene for å stemme flere ganger eller organisere rene klikkaksjoner, slik Blanton er inne på.

Vi vet at slike aksjoner ble satt i gang av Trump-tilhengere. (Derimot ser det ikke ut til å være noe i ryktene om at russiske automater har forsøkt å manipulere.) For moro skyld har jeg vært inn på Time’s avstemning i dag, der de snart er oppe i 2 millioner stemmer, og stemt på Hillary Clinton – tre ganger.

Et eksempel på hvor lett det er å manipulere slike avstemninger er at Nord-Koreas diktator Kim Jong Un ble kåret til Årets Person av Times lesere i 2012 – med hele 5,6 millioner stemmer. Et annet eksempel er da Mountain Dew skulle finne navn på en ny brus og vinneren ble ”Hitler gjorde ingenting galt.”

Nettmålinger er altså ubrukelige, bortsett som underholdning. I høyden kan de si noe om at en kandidat eller sak har en gruppe dedikerte tilhengere, altså noe om intensitet. Men det sier oss fint lite om bredden i støtten. I primærvalgene i 2008 og 2012 manipulerte for eksempel Ron Pauls tilhengere slike målinger i den grad at mange av dem lurte seg selv til å tro at Paul faktisk ville vinne den republikanske nominasjonen. (Det er vel ikke tilfeldig at Trumps ivrige tilhenger i Norge, Hans Jørgen Lysglimt Johansen  mannen bak twitter-kontoen Norway for Trump tidligere støttet Paul.)

Men hvem vant, egentlig

Da har vi ryddet unna dette med nettmålingene. Og nå jeg registrert i alt 7 ordinære målinger som alle ga Clinton seieren. Men hva betyr egentlig det? Dersom det ikke flytter på noen velgere, eller gjør dem mer eller mindre motivert til å gå å stemme på ”sin” kandidat, hjelper det jo ikke å ”vinne”. Nate Silver har sett på forholdet mellom utslagene i slike målinger om hvem som vinner debatter og hvordan de beveger målingene om hvem velgerne akter å stemme på, og finner en god sammenheng.

Foreløpig har vi for få målinger tatt opp etter debatten til å si noe helt sikkert om utfallet denne gangen, selv om de peker mot en viss fremgang for Clinton. Noen målinger strekker seg over en lengre periode både før og etter debatten, noen institutter har ikke tatt opp målinger på en måned eller to, slik at det er vanskelig å si hva debatten har betydd. PPP har i dag offentliggjort målinger fra fem vippestater, tatt opp etter debatten, og Clinton leder i alle. Men forrige PPP-måling fra disse statene ligger litt tilbake i tid.

Bare en måling, fra Morning Consult, gir et godt sammenligningsgrunnlag, siden den forrige ble tatt opp fra tirsdag til torsdag i forrige uke. Den har gått fra Trump-ledelse på 1 prosentpoeng til Clinton-ledelse på 3 prosentpoeng straks etter debatten. OPPDATERT: Rasmussens måling viser Clinton 1 prosentpoeng foran, mens Trump ledet med 5 forrige uke, noe som riktignok var en uvanlig god måling for ham.

Selv om Clinton høyst sannsynlig har fått en viss fremgang ut av denne første debatten, er det langt fra sikkert at det holder helt inn. Valgkampen ruller videre, blant annet med to debatter til.