Er fredsavtalen i Colombia vellykket?

Det var en enorm diplomatisk seier for Børge Brende å stå på podiet når fredsavtalen i Colombia ble kunngjort, men har avtalen levd opp til forventningene?

Publisert Sist oppdatert

Den 27. august i år la Norad frem en evaluering av Norges rolle i fredsprosessen i Colombia. Rapporten konkluderer med at Norges innsats i Colombia var vellykket og at norsk fredsengasjement kan lykkes hvis forutsetningene ligger til rette for det. Evalueringen inneholder mange interessante betraktninger, men bommer på det vesentlige. Norad har greid det kunststykket å evaluere Norges innsats i Colombia uten å vurdere om selve fredsavtalen er vellykket eller ikke. For Norad er det av en eller annen grunn ikke relevant å bedømme om det faktisk ble fred i Colombia.

Ble det fred i Colombia? Det blir et definisjonsspørsmål. Man har definert volden i Colombia som krig fordi FARC og ELN geriljaen oppfattes som politiske opprørere. Geriljaen har lenge vært narkotikakartell med en politisk fasade. Konflikten i Colombia ligner lite på krig i tradisjonell forstand. Det dreier seg først og fremst om konfrontasjoner mellom kriminelle grupper, som kjemper om kontrollen over kokainproduksjonen og andre illegale økonomier. Når ELN geriljaen eller utbrytere fra FARC massakrerte 7 personer 31. juli i år, eller når regjeringen bomber leire med geriljasoldater som ikke har levert inn våpnene, så defineres det nå som “kriminalitet «og ikke som “væpnet konflikt”.  Man har gjort et politisk vedtak om å kalle det fred. Det er åpenbart gunstig for at Colombia kan tiltrekke seg flere utenlandske investeringer. For de som blir drept har det ingen betydning om man kaller det krig eller kriminalitet, så lenge dynamikken er den samme.

Når det er sagt er Colombia i dag ett mye tryggere land enn det var før. Antallet drap i Colombia gått ned fra 28.777 i 2002 til 11.718 drap i året i 2017. Fredsavtalen har utvilsomt bidratt (på kort sikt), men nedgangen i volden begynte da Álvaro Uribe ble president i Colombia i 2002. I 2018 har utviklingen snudd. I noen områder hvor rivaliseringen om narkotika er sterk, har antall drap økt med opp til 200 % i 2018. Dette er ikke overraskende sett i lys av at Santos regjeringen i 2016 sluttet med giftsprøyting av kokaavlinger, en innrømmelse til FARC. Siden da har arealet hvor koka produseres tredoblet seg til 207.000 hektar i 2017. Fra i sommer har det sirkulert informasjon om at avhoppere fra FARC planlegger å gjenopprette geriljaen som én organisasjon. En av grunnene er at regjeringen ikke har greid å reintegrere tidligere geriljamedlemmer på en god måte.  Hvis det skjer er fiaskoen komplett.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her