Ideer

Control > Alt. Right > … delete

Den alternative amerikanske høyresiden mangler ikke kreative påfunn, men konstruktive ideer.

Da det konservative nettstedet Breitbart News kunngjorde sin helhjertede og direkte støtte til Donald Trumps kandidatur, var det i praksis også det første skritt mot samling av den løse grasrotbevegelsen kalt Alt. Right (kort for «Alternative Right»).

«Vi er Alt. Rights plattform», uttalte Stephen Bannon under årets konvent til Det republikanske partiet. Tre uker senere gikk han av som sjef for Breitbart News LLC, og tok over ansvaret for Trumps valgkampanje. Den brokete samlingen politiske aktivister på ytterste amerikanske høyreside fortsetter primært som et nettbasert fenomen, men med Breitbart har bevegelsen fått seg en plattform å samles på (en som for øvrig mer enn én gang er skandalisert av uetisk journalistisk praksis).

Navnet alene viser hvor formløs bevegelsen Alt. Right er. Her er det ikke snakk om medlemskap, eller en gang tilslutning til noe klart prinsipprogram. Dermed er det også vanskelig å definere utbredelse. En egen oversiktsartikkel fra Breitbart lister opp ulike undergrupperinger, som i seg selv ikke angir noen størrelse – eksempler spenner fra feministmotstandere, skuffede Tea-Party-folk til utilslørte rasister – altså alt fra intellektuelle i visse hjørner av offentligheten, til grupper Hillary Clinton nylig krast omtalte som innholdet i et «basket of deplorables».

Annet enn å virke noenlunde samlet omkring Donald Trump er det kanskje stil og uttrykk som forener Alt. Right. Budskap spres i form av memer og popkulturelle referanser i sosiale medier. Mye tar form av karikaturer og fotomontasjer. Pepe the Frog er spesielt mye brukt, gjerne utstyrt med Trumps karakteristiske manke, noe som både har ført til retweet fra The Donald selv, og påståtte rop om «Pepe!» fra møtedeltagere foran Hillary Clinton.

Twinks for Trump

«You’re here! You’re queer! Your politics are weird!»

Til dette slagordet fra fansen sprang Milo Yiannopoulos frem som lokfører for det kanskje underligste toget i Trump-kampanjen, og Alt. Rights mest bemerkelsesverdige fløy: alternativ-konservative homofile, eller «Twinks for Trump».

Yiannopoulos har en bakgrunn som vil få selv den ivrigste intersectionalist til å miste balansen: Han er gresk, britisk, homofil og katolikk (nei, ikke gresk-ortodoks). For kort tid siden ble han inkludert i Breitbart-redaksjonen, omtrent samtidig som han ble kastet permanent ut av Twitter for sitt fornærmende kvitter der – ingen liten bragd, med tanke på hvilke gleder som tillates der, vil mange mene; andre vil hevde det illustrerer nettstedets politiserte forskjellsbehandling av sine brukere. Presidentvalgkampen har bragt ham til USA, samtidig som hans kritikk av britisk immigrasjonspolitikk antyder at han kan ha valgt å forlate England for alltid.

Hvorvidt Yiannopoulos bedriver politikk eller bare stand-up, er ikke helt godt å si. Muligheten for at det hele viser seg å ha vært et halvintellektuelt og hypermoderne performance-stykke dagen etter det amerikanske presidentvalget, kan vel heller ikke utelukkes. Hans turné gjennom amerikanske kampuser og TV-studioer (gjerne under rubrikken «Dangerous Faggot») har bragt ham på kant med feminister (som han anser for å være hysteriske løgnere), Black Lives Matter-bevegelsen (som han mener egentlig ikke bryr seg om afroamerikaneres liv), lesber (som han hevder ikke finnes), ateister (for å oppføre seg som kvasiundertrykkede sutrekopper) og selvsagt Hillary Clinton. For den som ønsker seg «høyre-humor» med pH-verdi ned mot nullpunktet, er Milos mannen å følge (et enkelt YouTube-søk gir rask tilgang på alt ovenfor, og mere til).

Sikre soner, usikkert nett

Det er en kjent sak at lenge fortiede meninger har kunnet trolle seg opp fra kjøkkenbord og kjellerstuer ved hjelp av internett. Det kan derfor være overilt å omtale enhver løst forbundet krattskog av memer og retweets som en «politisk bevegelse». Emneknaggen #AltRight brukes også like mye av støttespillere som av motstandere, slik at det blir like riktig å si at bevegelsen er definert (kritisk) utenfra.

Alt. Right har like fullt utviklet en ny form for politisk meningsutveksling, som vanskelig imøtegås med vanlig retorikk. Det er et pågående, nettbasert politisk seminar, som ikke går av veien for sjikane, konspirasjonsteori eller lemfeldig omgang med sannheten – en kritikk i sin tid også ble reist mot Andrew Breitbart (1969-2012) i David Frums nekrolog. Under slike forutsetninger møter vanlig meningsutveksling på problemer, selv om Hillary Clintons team har intensivert sin motoffensiv de siste dagene.

Høyresiden kan dog ikke alene ta ansvaret for fremveksten av fenomenet. (Identitets-)Politifiseringen av amerikanske læringssteder de senere årene – med etableringer av «trygge soner», krav om å utestenge kontroversielle foredragsholdere eller fjerning av statuer av døde hvite menn for at de en gang for lenge siden brøt med dagens moral – har gått så langt at et backlash trolig har vært uunngåelig lenge.

Samtidig har ikke alle motreaksjonene antatt vulgær form. Tilbakeholdelse av private donasjoner som protest mot utviklingen har svidd i budsjettene til mindre universiteter. Og nylig kunne innkomne studenter til ærverdige University of Chicago lese i sine velkomstbrev at «…vi tillater ikke etableringen av intellektuelle ‘trygge soner’ hvor enkeltpersoner kan skjermes fra ideer og perspektiver som står i konflikt med deres egne holdninger.»

Vi får håpe det er fra slike studenter den nye amerikanske høyresidens ideologi formes. For høyresidens fremtidige løsninger vil ikke sprette frem på ryggen av en tegnet frosk fra en grumsete sølepytt.

 

Illustrasjon: OFFICIAL LEWEB PHOTOS – Milo Yiannopoulos, CC BY 2.0. 

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden