Debatt

CRISPR kan revolusjonere behandlingen av kreft og genetiske sykdommer

Bilde: Mehmet Pinarci / Flickr [CC BY 2.0]

Norge bør prioritere kompetanse og forskning på nye typer medisinsk behandling høyere.

CRISPR er den mest effektive genredigeringsmetoden verden har sett. Arvestoffet til en organisme kan rett og slett redigeres som teksten i en bok.

2. august 2017 publiserte en gruppe amerikanske og sørkoreanske forskere en artikkel i tidsskriftet Nature hvor de beskriver et forsøk hvor de fjernet en defekt del av DNA-et, som kan forårsake en dødelig hjertesykdom, fra menneskelige embryoer ved hjelp av CRISPR. Det finnes over ti tusen arvelige genetiske sykdommer, og forsøket indikerer at det er mulig å utrydde disse sykdommene.

Med det vellykkede embryoforsøket posisjonerer USA seg som verdensledende innen genredigering og bruk av CRISPR. Allerede i 2015 genmodifiserte kinesiske forskere menneskelige embryoer, men forsøket var mindre vellykket: Kun en liten brøkdel av embryoene inneholdt det redigerte genet, og det oppsto en rekke uønskede mutasjoner i andre deler av DNA-et.

Det er imidlertid ingen grunn til å avskrive Kina: I juli startet et kinesisk forsøk hvor forskerne for første gang prøver å genredigere cellene i et menneske med CRISPR. Hensikten er å kurere livmorhalskreft ved å ødelegge genene til humant papillomavirus (HPV), som forårsaker krefttypen. Forsøket gir verdifull kunnskap, og forsøkspersonene vil muligens bli kurert. Men det er også problematisk, blant annet fordi CRISPR kan forårsake uønskede mutasjoner i pasientens DNA.

Et verktøy i laboratoriene

I mediene fokuseres det mest på spektakulære anvendelser av CRISPR, og på hva som kan være de etiske utfordringene i fremtiden: Genredigering av menneskefoster kan i ytterste konsekvens bli et verktøy for å renske ut «uønskede» mennesker ved at det kan utrydde arvelige genfeil, men det kan også fjerne gener er assosiert med psykiske lidelser som schizofreni og psykopati.

CRISPR er imidlertid først og fremst et laboratoriumverktøy som blant annet brukes til å videreutvikle medisiner. Hele det menneskelige genomet er riktignok kartlagt, men cellenes egenskaper avhenger av hvilke gener som er slått av og på, og på dette området vet vi fremdeles svært lite.

CRISPR har akselerert utviklingen av nye medisiner.

Forskere kan få mye kunnskap ved å bruke CRISPR til å slå av og på gener i et laboratorium, blant annet om hvilke gener som må slås av i en blodstamcelle for at den skal bli en immuncelle.

Imidlertid er det ikke mulig å kartlegge hvordan genene blir regulert inni kroppen kun med laboratoriestudier. For eksempel er det uklart hvorfor enkelte medisiner kurerer noen, mens de ikke har noen effekt på andre. For å lage gode hypoteser om hvorfor en medisin ikke kurerer alle, trenger forskerne store mengder data fra pasienter som blir behandlet med medisinen. Først da kan de anvende CRISPR effektivt og målrettet til å teste ut hypoteser i laboratoriene.

CRISPR har uansett akselerert utviklingen av nye medisiner, og i årene som kommer kan vi forvente oss stadig bedre behandlingsmetoder.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Viktig for forskningen at nye behandlingsmetoder tas i bruk

Norge kan ikke konkurrere med Kina og USA om å være først ute med nye og spektakulære anvendelser av CRISPR, men vi kan være med på utviklingen av bedre behandlingsmetoder. Som jeg skriver om i en tidligere Minerva-tekst, så tas nye behandlingsmetoder, som immunterapi mot lungekreft, senere i bruk av det offentlige helsevesenet i Norge enn i Danmark og andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Ifølge kreftspesialist Arne Berg er dette med på å skape et todelt helsevesen som setter velferdsstaten under press.

Immunterapi er en samlebetegnelse på behandlinger som utløser, forsterker og i noen tilfeller forhindrer immunrespons. I de siste årene har immunbehandling av kreft gitt svært gode resultater. For eksempel så kan denne behandlingen gjøre pasientens eget immunforsvar mer aggressivt ved å fjerne «bremseklosser» i det naturlige immunforsvaret.

Forskere anvender CRISPR til å videreutvikle behandling av kreft med immunterapi, og Kina ligger først i dette kappløpet: Kinesiske forskere tok ut immunceller fra en pasient med aggressiv lungekreft og endret genene til cellene ved hjelp av CRISPR før de sprøytet cellene i pasientens kropp. Med dette forsøket ble kineserne de første som sprøytet genredigerte celler inn i kroppen til et menneske.

Imidlertid er de aller fleste forskningsprosjekt hvor CRISPR brukes til å videreutvikle immunterapi mindre sensasjonelle. CRISPR kan for eksempel brukes til å lage forskjellige mutanter av kreftceller, slik man kan undersøke hvilke mutanter immunterapi har liten effekt på.

Det er ingen grunn til at Norge skal bidra mindre til denne forskningen enn land som Danmark.

Men virkningsgraden av immunterapi påvirkes også av genregulering og komplekse prosesser i kroppen, derfor er det ikke mulig å utvikle gode behandlingsmetoder ved å kun forske i et laboratorium. For å kunne kartlegge den fulle effekten av immunterapi, er det viktig at disse behandlingsmetodene blir tatt i bruk, og det er ingen grunn til at Norge skal bidra mindre til denne forskningen enn land som Danmark.

Norge bør følge etter Danmark og andre land. I stedet for å se på utviklingen av nye medisiner som en voksende utgiftspost, må vi anerkjenne at forskningen gir verdifull kunnskap og kompetanse.

Vi bør investere i kompetanse og kunnskap om immunterapi

Behandling av lungekreft med immunterapi ble endelig godkjent for betaling av det offentlige helsevesenet i Norge i slutten av september i fjor.

Imidlertid må cellegift eller strålebehandling prøves først. Men ifølge Ulrik Lassen, som er professor ved onkologisk avdeling ved Rigshospitalet i Danmark, er det en dårlig strategi å gi cellegift eller strålebehandling først, for disse tradisjonelle behandlingsmetodene fremmer utvikling av nye mutasjoner i kreftcellene, og da blir det mindre sannsynlig at immunterapi har en effekt, ifølge en britisk studie .

Behandling av livmorhalskreft med immunterapi er per i dag ikke godkjent for betaling av det offentlige helsevesenet. Grunnen er at prisen på behandlingen er for dyr i forhold til forventet livstidsforlengelse. Imidlertid er det stor variasjon i effekten immunterapi har på livmorhalskreftpasienter – enkelte blir kurert, mens andre ikke har noen merkbar effekt. Det kreves mer forskning for å avgjøre hvilke pasienter som kan behandles med immunterapi.

I Norge behandles livmorhalskreft med cellegift og strålebehandling. Disse behandlingsmetodene er mye tøffere for pasientene enn immunterapi. I tillegg kommer kreftsvulsten tilbake hos noen pasienter, men per i dag kan ikke legene forutsi hvem disse pasientene er.

I Norge har det blitt satset stort på forskning for å finne markører som gjør det mulig å identifisere pasienter som har stor sannsynlighet for tilbakefall. Målet er å plukke dem ut og gi dem en mer aggressiv strålingsbehandling. Et forskerteam ved Rikshospitalet har funnet markører for mutasjoner i livmorhalskreftcellene som gjør at de blir mer aggressive og lettere sprer seg til andre organer. Disse cellene er også mer motstandsdyktige mot stråling og kan føre til tilbakefall. Dette er verdifulle funn blant annet fordi det er viktig å finne ut hvorfor enkelte kreftceller kan spre seg til andre organer.

Men siden forskningsverktøy som CRISPR har akselerert utviklingen av immunterapi, er det mer fremtidsrettet å investere i forskning og kompetanse innen denne behandlingsformen.

Solberg og Støre må være mer konkrete

Statsminister Erna Solberg sier stadig at regjeringen har gode løsninger slik at vi får mye pasientbehandling ut av de ressursene vi har.

Nye behandlingsmetoder blir likevel tatt i bruk senere i bruk i Norge.

På tross av regjeringens rekordhøye oljepengebruk, blir nye behandlingsmetoder likevel tatt i bruk senere i bruk i Norge enn i sammenlignbare land som Danmark. Jeg kan heller ikke se at regjeringen har presentert gode løsninger for hvordan Norge i større grad kan ta del i den store utviklingen som skjer innen medisinsk behandling.

Jonas Gahr Støre sier i valgkampen at en regjering med AP vil ha mer penger å bruke på kreftmedisin fordi de vil øke skattene. Men han gir ingen konkrete løfter. Et relevant spørsmål er om Støre vil garantere at norske pasienter vil få samme behandlingstilbud ved offentlige sykehus som danske pasienter gjør, dersom han blir statsminister.

Det ville blitt en mer konstruktiv debatt dersom statsministerkandidatene var mer konkrete angående prioriteringer innen forskning og medisinsk behandling.

Fremskrittene innen bruk av genteknologi som CRISPR indikerer at vi kun har sett begynnelsen av en revolusjon innen behandling av genetiske sykdommer. Om denne utviklingen blir en mulighet eller et problem for Norge, avhenger av valgene vi tar nå.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden