NYHET

PST advarer om økt fare for dataspionasje mot kritisk infrastruktur

Ved det viktigste fagmiljøet som omfatter kritisk infrastruktur i Norge er det likevel flere ansatte fra land PST advarer mot, enn fra Norge.

Publisert Sist oppdatert

I årets trusselvurdering peker PST på digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur som en av de mest alvorlige truslene landet står overfor i 2020.

Det er særlig Russland, Kina og Iran som fremheves som aktører med en interesse for å drive denne formen for etterretningsvirksomhet.

Her omtales blant annet operasjoner rettet mot lukkede datanettverk som en vedvarende og langsiktig trussel mot Norge.

I rapporten står det at,

«Etterretningstjenesters datanettverksoperasjoner kan i dag påføre stat og samfunn en type skade og ødeleggelse som det tidligere kun var mulig å påføre ved bruk av militærmakt.»

Og videre,

«Med stor grad av anonymitet og mulighet for benektelse, kan sensitiv infor­masjon stjeles eller manipuleres, og kritisk infrastruktur forstyrres eller ødelegges. Gjennom rekrutterte innsidere eller servicepersonell, eller ved bruk av tilreisende offiserer, kan utenlandsk etterretning også få tilgang til lukkede datasystemer som ikke er knyttet til internett.»

Rapporten konkluderer med at skadepotensialet for Norge vil være en svekket evne til å forsvare landet og til å håndtere kriser.

Særlig akademia

Under rapportlanseringen tidligere denne uken pekte PST-sjef, Hans Sverre Sjøvold, på akademia som særlig sårbart for denne typen trusler.

— Det vi i PST er opptatt av er at på en del områder i akademia utvikler man viktig teknologi og produkter. Kan være blir utenlandske gjesteforskere eller stipendiater ansatt på steder i akademia der andre land er interesserte i denne utviklingen og produktene, sa Sjøvold til universitetsavisen Khrono.

Overfor universitetsavisen Khrono sa Sjøvold videre at han tror det vil kunne være hensiktsmessig å innføre en sikkerhetsklarering av noen forskere som skal inn på særlig sensitive forskningsområder.

I 2014 fikk 52 iranske forskere og studenter avslag på opphold i Norge etter at PST advarte mot det de mente var organiserte utsendelser av studenter fra Iran til Norge, med hensikt å få iranske forskere inn på spesifikke studier i Norge.

I januar ble det videre kjent at PST har tatt ut siktelse mot to vitenskapelig ansatte ved NTNU, som er mistenkt for å ha gitt Iran informasjon som bidrar til framstilling av masseødeleggelsesvåpen.

Utenlandske forskere overrepresentert

Minerva har tidligere omtalt hvordan kinesiske forskere har vært overrepresentert ved militært sensitive forskningsmiljøer ved NTNU.

Ved landets fremste fagmiljøer for marinteknologi ved NTNU, er én av tre doktoravhandlinger siden 2008 blitt avlagt av kinesere, mens det i årene 2005-2013 var nesten halvparten av ansettelser ved CeSOS av kinesere. (39 av 85)

Kritisk infrastruktur

En gjennomgang av Minerva viser at utenlandske forskere også er overrepresentert ved landets fremste fagmiljø på cybersikkerhet, Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS), ved NTNU.

CCIS er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetanseutvikling innen cyber - og informasjonssikkerhet.

Av senterets hjemmesider fremkommer det at instituttet er et offentlig/privat samarbeid mellom 28 aktører innen akademia, industrisektoren og sikkerhet- og personvern, med til sammen 100 forskere, deriblant flere ph.d.-studenter.

Og at senteret har som mål å «...øke Norges kapasitet innen cybersikkerhet for å møte landets langsiktige sikkerhetsutfordringer ved å utvikle kompetanse innen cybersikkerhet i forvaltningen, norske selskaper og akademia, samt å være en profesjonell støtte for myndighetene i internasjonale diskusjoner og komiteer».

Forskningsgruppen Critical Infrastructures Security and Resilience (CISR) ved senteret har videre et særskilt ansvar for å støtte privat og offentlig sektor i deres beredskap overfor hendelser som omfatter kritisk infrastruktur i Norge. Det omfatter blant annet bank og finanssektoren, offentlige helsedata og telekommunikasjon.

Kun én er norsk

En gjennomgang gjort av Minerva viser imidlertid at kun én av faggruppens 19 akademisk ansatte, tilknyttede forskere og ph.d.-studenter, har norsk bakgrunn. Blant både faggruppen og instituttets ansatte er det derimot flere forskere fra landene PST advarer mot i sin trusselvurdering.

Instituttlederen svarer

Minerva har forelagt artikkelen for CCIS. I en epost skriver instituttleder Nils Kalstad følgende,

– Du peker på en viktig utfordring for Norge når det gjelder å bygge en nasjonal kapasitet. Det er korrekt observert at mange av våre ansatte er av internasjonal opprinnelse. Men jeg vil gjerne påpeke at en nasjonal kapasitet kan være mer enn norske statsborgere som jobber med gitte problemstillinger.

– Vi bidrar med forskning inn mot en rekke prosjekter med finansiering fra EU, Norges Forskningsråd og på direkte oppdrag fra sektorene hvor våre ansatte løser relevante utfordringer for norske virksomheter. Flere av disse prosjektene krever sikkerhetsklaring av involvert personell. Vi har et meget god samarbeid med våre partnere og når det er aktuelt vurderes sikkerheten individuelt uavhengig av statsborgerskap.