Bøker

Da populismen kom til Norge

Foto: Stortinget

Et balansert og festlig portrett av fargeklatten Anders Lange.

Anders Lange. En norsk historie.
Øyvind Strømmen
Cappelen Damm, 2016

9788202458614

Er FrP høyrepopulistisk? Derom strides norsk skravleklasse, og for tre år siden holdt partiet en egen pressekonferanse – på engelsk – for å renvaske seg fra slike anklager.

Men om dagens parti sitter i regjering og er en del av det etablerte, liberalkonservative sjiktet, var partiets forløper – Anders Langes parti – alt annet enn stuerent og normalt.

Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) ble dannet 8. april 1973 på et folkemøte på Saga kino i Oslo. Da var Anders Lange en aldrende mann og en kjent provokatør til høyre for Høyre.

Sympatier med fascsismen

Langes politiske aktivisme begynte i mellomkrigstiden, og det er her Øyvind Strømmen begynner sin biografi. Eller, han begynner som biografer flest med barndom og oppvekst, men uten å dvele for lenge ved irrelevante tanter og oldefedre, slik enkelte biografer har for uvane.

Fedrelandslaget oppsto på 1920-tallet som et borgerlig bolverk mot et voksende og (sett fra høyresiden) truende Arbeiderparti. Det var mens marxisme og revolusjonær sosialisme fremdeles sto sterkt i arbeiderbevegelsen, og mange på høyresiden ønsket å prioritere borgerlig samling foran interne stridigheter på ikke-sosialistisk fløy.

Det er den snille fortellingen om Fedrelandslaget. En annen fortelling handler om sviktende tro på det parlamentariske demokratiet, svermeri for autoritære ledere, sans for korporative løsninger og lefling med fascisme og det som verre var. Anders Lange var en del av det siste i Fedrelandslagets ungdomsorganisasjon på 1930-tallet.

Øyvind Strømmen tegner et interessant, balansert og underholdende bilde av en mann som var sympatisk innstilt til fascismen (noe han siden innrømmet og tok avstand fra), men også motstandsmann, som var opptatt av sedelighet, sømmelighet og motstander av smusslitteratur – men som selv kunne være grov og direkte i kjeften.

Populisme og skatteprotest

De siste årene har det vært et sterkt fokus på de nye høyrepopulistiske bevegelsene i Vesten, som har vokst seg store på en kombinasjon av innvandringsmotstand, islamkritikk, frykt for islamistisk terror og sosiale problemer og misnøye med «elitene».

Når jeg leser om Fedrelandslaget og det politiske omlandet på 30-tallet, slår det meg at både retorikk, ideologi og bevegelsens selvforståelse har fellestrekk med dagens strømninger på ytre høyre.

Man er i opposisjon til det etablerte. Man har en felles fiende – den gang sosialismen, i dag islamismen. Man er villig til å gi slipp på liberale, demokratiske prinsipper i møte med fienden. Både mellomkrigstidens og dagens høyrepopulisme appellerer bredt til Folket med stor F og ser seg selv som deres sanne talerør mot Makta. Den økonomiske politikken er ikke spesielt liberalistisk.

Det siste endrer seg for Anders Lange, for det er et sterkt liberalistisk skatteprotestparti han etablerer i Saga Kino fire tiår og en verdenskrig senere. Året før har advokaten Mogens Glistrup det noe lignende danske Fremskridtspartiet. Både Glistrup og Lange ser skattesnytere som nasjonale helter, og begge vekker oppsikt med sin brautende og provoserende form i en tid da man fremdeles sa «De» i fjernsynet.

Stortingsplass

Når Lange starter partiet, har han lenge markert seg gjennom sin egen avis, Hundeavisen – siden Anders Langes avis. Den skulle handle om hundehold og kenneldrift, men ble mer politisk, for ikke å si aktivistisk. Det er her Anders Lange skriver sine famøse artikler til støtte for raseskillet i Sør-Afrika og mot norsk handelsboikott av Apartheidregimet.

Samme år som ALP stiftes, kommer Anders Langes parti inn på Stortinget med fire representanter, blant dem partistifteren selv. Det er en ny fase i Anders Langes liv – en svært kortvarig en, for mannen går bort året etter – og det blir både kulturkollisjon og kanskje et lite hamskifte for norsk toppolitikk. Siden krigen har Arbeiderpartiet stort sett hatt regjeringsmakt – og den borgerlige opposisjonen har vært høflig og dannet. Anders Lange tar med seg gatespråket, uærbødigheten, viddet og anekdotene opp på talerstolen, og blir rett som det er klubbet av presidenten.

Men stortingslivet forandrer også Anders Langes syn på ett og annet, for eksempel kvinner i politikken. Den slags var han motstander av inntil han selv kom på Løvebakken, hvor man mente kvinnene var bedre enn sine mannlige kolleger. Fra talerstolen kunngjorde Lange at hadde han rukket å bli kjent med KrFs Bergfrid Fjose tidligere, ville ikke Fjose giftet seg med en prest.

Carl I. Hagen rykker opp

18. oktober 1974 går Anders Lange bort, 70 år gammel. Inn som fast møtende vara kommer Carl. I Hagen. Etter hvert overtar Hagen som formann og vaktbikkje til høyre for Høyre. Han viderefører Langes kritikk av reguleringer, skattetrykk og ikke minst av NRK, men Hagen og Lange virker svært ulike på det personlige plan.

Jeg kan ikke fri meg fra å spekulere over hvilket ALP/Fremskrittsparti vi ville fått om Lange hadde levd ti eller tyve år lengre. Det ville sikkert ikke vært mindre stuerent og styringsdyktig, men sikkert mer underholdende.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden