Kommentar

Dansk Folkeparti vinner saken, taper velgere

Kristian Thuelsen Dahl har trolig vært Danmarks mektigste politiker de senere år, men nå forlater velgerne ham.

Bilde: Folketinget

Dansk Folkeparti går kraftig tilbake på meningsmålingene foran folketings- og EU-valgene. Socialdemokratiet og Nye Borgerlige gir dem kamp på kjerneområdet innvandring.

I mai 2014 gjorde Dansk Folkeparti sitt aller beste valg i historien. Med 26,6 prosent i EU-valget ble partiet klart størst. Det er ikke uvanlig at EU-valgene, med lav valgdeltakelse, brukes til å markere protest, men dette valget var også et forvarsel om rekordvalget til Folketinget året etter. Med 21,1 prosent ble riktignok bare DF nummer 2, men slo for første gang Venstre i et folketingsvalg.

Disse valgene markerte et gjennomslag. I perioden 2001 til 2011 fikk partiet mellom 12 og 14 prosent i de fire folketingsvalgene.

Siden 2015 har det gått nedover, og denne våren ser partiet ut til å få sitt første store tilbakeslag, og havner omtrent tilbake til «normalen».

I fjor lå gjennomsnittet av målingene mellom 17 og 18 prosent, men i år har utforbakken blitt bratt. På nettstedet pollofpolls.eu, som samler målinger fra alle EU-land, er gjennomsnittet nå drøye 14 prosent. Hos Berlingske, som samler og vekter målingene, er snittet 14,6 prosent.

I går slapp Berlingske den siste målingen foran EU-parlamentsvalget 26. mai. DF får her 14,8 prosent. Socialdemokratiet får 26,8 prosent og Venstre 19,1 – alle omtrent som målingene til Folketinget.

En vesentlig forskjell er at Nye Borgerlige ikke stiller til EU-valget, mens Folkebevægelsen mod EU derimot gjør det, og får 4,8 prosent. Siden DF er EU-motstandere, gir det siste mer konkurranse om stemmene for dem. Men Folkebevegelsen fikk 8,1 prosent i 2014, så nedgangen kan ikke forklares med lekkasje den veien.

Svekket sakseierskap

Det er bred enighet blant danske kommentatorer om at hovedgrunnen til DFs fall er at de har mistet eneretten til en streng innvandringspolitikk. Socialdemokratiet under Mette Fredriksen har lagt seg tett opp til regjeringen, som stadig har strammet inn etter press fra DF. Gjennom politisk gjennomslag har det blitt mindre behov for DF.

Partiet har også fått en konkurrent på borgerlig side, Nye Borgerlige, som markerer seg som minst like sterke innvandringsmotstandere. (Dette partiet har ellers en ganske liberalistisk profil i økonomiske spørsmål, og ligger der nær Liberal Alliance).

Megafons målinger for dansk TV 2 det siste halvåret viser at ni prosent av DFs velgere fra 2015 nå vil stemme på Socialdemokratiet, og åtte prosent på Nye Borgerlige. Samtidig får DF knapt nye velgere.

Det stadig tettere samarbeidet mellom DF og Socialdemokratiet, som har gått så langt at formann Kristian Thuelsen Dahl har luftet å bytte side og støtte en sosialdemokratisk regjering, kan også ha skremt bort mer borgerlig innstilte velgere.

Gjort seg selv overflødig

Christine Cordsen i Danmarks Radio skrev for et par uker siden en analyse der hun først peker på at Kristian Thulesen Dahl tilsynelatende skaffet seg en ideell posisjon etter det gode valget i 2015. DF var utenfor regjeringen, og dermed uten ansvar for det som måtte være upopulært, samtidig som partiet sammen med S kunne presse igjennom viktige deler av sin politikk.

Men velgerne har ikke sett det slik. Cordsen peker på at samarbeidet med S kan ha gjort dette partiet mer spiselig for DFs velgere. Fremskrittspartiet i Norge slåss om en del velgere med Arbeiderpartiet, for eksempel fagorganiserte menn med lav utdanning, men har en langt større velgerutveksling med Høyre.

Dansk Folkeparti har i langt større grad konkurrert direkte med Socialdemokratiet. DF er ikke økonomisk liberalister, legger liten vekt på skattelettelser, og enda mer på å øke de sosiale utgiftene enn Frp. Den store forskjellen sammenlignet med S har vært innvandringspolitikken. Når dette ikke lenger er tilfellet, snur velgerstrømmen mellom DF og S.

I tillegg har partiet over lenger tid slitt med en skandale knyttet til deres EU-parlamentsgruppes misbruk av EU-midler. Det er mulig at dette slår særlig sterkt ut i EU-valget, i hvert fall sammenlignet med 2014.

I Norge er Fremskrittspartiet alltid fristet til å komme med utspill som setter innvandringspolitikken i fokus når det butter på meningsmålingene. Behovet for å gjenerobre dominansen på dette området forklarer DFs forslag nylig om å rive 30 moskeer, for øvrig applaudert av statsstøttede Hege Storhaug her hjemme.

Rød blokk ligger an til seier

I Danmark er det statsministeren som bestemmer datoen for nyvalg, dog innen fire år fra forrige valg. Det betyr at neste valg må avholdes innen 18. juni. Det kan være fristende å legge valget til samme dato som EU-valget.

Meningsmålingene har over lengre tid gitt den røde blokken en klar, men ikke uoverkommelig ledelse. I Berlingskes oversikt er ledelsen nå på 7,1 prosentpoeng. Her ligger Nye Borgerlige på 2,2 prosent, så vidt over sperregrensen på 2 prosentpoeng.

Mens det var Dansk Folkepartis store fremgang i 2015 som bidro sterkt til å gjøre Lars Løkke Rasmussen til statsminister, er det partiets sterke tilbakegang som denne gangen ser ut til å felle ham.

Fra forsiden