Bøker

Dansk sosialdemokrat slakter den kreative klassen

Kaare Dybvad Bek foreslår blant annet å kutte antallet plasser på høyere utdanning med en fjerdedel.

Bilde: People's Press

I en ny bok går den danske folketingsrepresentanten Kaare Dybvad Bek hardt ut mot masseutdanningssamfunnet.

Forrige uke iverksatte regjeringen noe som vil forsterke flere bekymringsverdige utviklingstrekk i Norge. Det gjelder blant annet økt sosial ulikhet, svekkelse av eksportindustrien, mer sentralisering og økt arbeidsløshet.

NY BOK

  • De lærdes tyranni - Hvordan den kreative klasse skaber ulighed og undergraver verdens bedste samfund
  • Kaare Dybvad Bek
  • 216 sider
  • People's Press, 2017

På litt sikt vil tiltaket undergrave tilliten i samfunnet og rive nasjonen i fillebiter.

Det burde ikke være overraskende hva jeg tenker på. Det dreier seg om den første utbetalingen av det som skal bli 11 måneders studiestøtte. Høyre og kunnskapsministeren benyttet anledningen til å skryte av galskapen.

Man må imidlertid utenfor Norge for å finne politikere som kan svare på hvorfor det er galskap å tappe oljekranene for å lokke enda flere ungdommer ut i studenttilværelsen.

Man må til land som ikke har en petroleumsdopet økonomi der arbeidsmarkedet inntil videre sveiper opp de uteksaminerte, selv om arbeidsgiverne egentlig ikke har bruk for det de har lært på universitetene. Man må til land der folkelig nøkternhet har beholdt litt større innflytelse over politkken enn den har her hjemme.

Man må for eksempel til Danmark.

Den «kreative» farsotten

Kaare Dybvad Bek er nemlig en politiker av den nevnte typen. Han er en relativt ung representant på Folketinget for Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet. Men innad hos de danske sosialdemokratene foregår det for tiden litt mer nytenkning enn det gjør hos Jonas Gahr Støre og kommunikasjonsrådgiverne hans.

Partileder Mette Fredriksen avviser for eksempel ikke et framtidig regjeringssamarbeid med Dansk Folkeparti. Det har vakt bestyrtelse, blant annet hos norske tenketankledere som mener at liberal verdipolitikk er viktigere enn å få gjennomslag for den økonomiske politikken.

Dybvad Beks nye bok De lærdes tyranni er et annet godt eksempel på slik nytenkning. Dybvad Bek forklarer hvorfor han håper at sosialdemokratene vil vende seg bort fra den kreative klassen og hjem til basen i det folkelige Danmark. Den kreative klassen innbefatter her ikke bare kunstnere, designere og liknende, men alle akademikere i administrasjon, medier, universiteter og i konsulentbransjen, folk som gjerne betrakter seg selv som øvre middelklasse.

Begrepet «den kreative klassen» har Dybvad Bek fra en av sine hovedfiender i boka, amerikanske Richard Florida. Floridas bok The Rise of the Creative Class fanget tidsånden da globaliseringsoptimismen stod på som verst for ti-femten år siden.

Med Floridas bok i hånd så akademikere, politikere og næringslivsledere, også i Norge og Danmark, for seg at globaliseringen ville flytte gammel industri til Kina mens vi selv måtte legge til rette for de tre t-ene, teknologi, talent og toleranse, i storbyene. Der skulle den nye, kreative klassen boltre seg og skape vekst og velstand.

Et todelt samfunn bestående av den kreative utdannelsesmiddelklassen og en servicearbeiderklasse uten utdannelse til å betjene den ble i dette perspektivet ikke en dystopi, men et ideal. Selv om langt fra alle svelget hele budskapet, trengte det gjennom til de mest avsidesliggende kroker at man måtte tilby et levende kulturliv til kreative mennesker for å være på lag med framtida.

De ekstravagante kulturhusene som står omkring og sluker budsjettkroner i norske kommuner, er en slags parodisk attest på farsotten.

Akademisering og utarming

Den kreative klassens tiltakende dominans skulle føre til en dyp splittelse mot resten av samfunnet, en splittelse som i dag preger alle vestlige samfunn, kanskje aller mest USA.

USA har blitt stadig mer atskilt mellom en utdanningselite på kystene og en resterende befolkning som er «tapere i globaliseringen».

Dybvad Bek skildrer livet i hjembyen Vipperød, som ligger i pendleavstand vest for København, og som tidligere var en bastion for Venstres søsterparti Radikale Venstre, men hvor Dansk Folkeparti i dag står atskillig høyere i kurs.

«Vipperød er ikke truet av globaliseringen. Vipperød er truet av den politikken den kreative klassen har ansett som svaret på globaliseringen: arbeidsinnvandring, akademisering, nedvurdering av produksjonsindustri og håndverk og ikke minst en sentralisering av det offentlige», skriver Dybvad Bek.

Et av feilstegene er akademiseringen, altså den tunge satsingen på høyere utdannelse, mener Dybvad Bek. Over dobbelt så mange ble uteksaminert fra danske universiteter i 2016 som ti år tidligere. Veksten har i all hovedsak kommet innen samfunnsfag og andre utdannelser som retter seg mot offentlig sektor. Tidligere luftige spådommer om at akademikere ville skape egne jobber, har vist seg ikke å stemme, skriver han. Tross høykonjunktur er det høyest arbeidsløshet blant akademikere. Universitetsutdannede generalister er nemlig det siste en produktiv økonomi trenger, og samtidig er det stor mangel på yrkesfaglig utdannede.

Dybvad Beks bok handler også om hvordan flere sentraliseringsreformer som Danmarks kreative klasse har vært pådriver for, har ført til utarming av lokalsamfunn. Han er også kritisk til den kreative klassens uforbeholdne hylling av masseinnvandringssamfunnet.

Jeg synes ikke skepsis til raske endringsprosesser av denne typen trenger ha noe med nostalgi eller lettvint populisme å gjøre. Isteden handler det om å finne den rette balansegangen mellom det som har fungert tidligere, og det vi trenger i framtida.

Rustne og fraflyttede småbyer, arbeidsløse akademikere eller innvandrere som presser lønninger og velferdsytelser nedover, er definitiv ikke eksempler på det vi vil ha bruk for.

Kutte høyere utdanning

Det er imidlertid ikke gitt at samfunnet må gå i oppløsning til fordel for splittelsen mellom den kreative middelklassen og befolkningen forøvrig. I land som Danmark og Norge bør vi ha alle muligheter til å stagge utviklingen før den går for langt.

Det er derfor trist at ingen politikere i Norge gjør som Dybvad Bek og roper varsku om alle disse utviklingstrekkene.

Spesielt ille er det at norske politikere legger til rette for at flest mulig skal ta meningsløse bachelorgrader i økonomi- og administrasjon eller statsvitenskap. De burde heller følge Dybvad Beks forslag, for eksempel å kutte en fjerdedel av plassene på høyere utdanning. Pengene burde i stedet brukes til å styrke grunnskoleopplæringen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden