Politikk

Dårlig år for tilliten

Globalt falt tilliten til samfunnsinstitusjonene i fjor, men den er høyere enn for noen år siden, viser Edelman Trust Barometer.

Hvert år siden 2001 har PR-firmaet Edelman publisert en undersøkelse av tilliten til ulike samfunnsinstitusjoner i hovedsakelig vestlige land, men også noen sentrale mellominntektsland. Den ferskeste rapporten – Edelman Trust Barometer 2017 – ble offentliggjort i går, og viser at 2016 har gitt betydelig fall over hele fjøla.

Det er ikke så overraskende, siden folkeavstemningen i Storbritannia og valget i USA peker i samme retning. Offentliggjøringen av Panama Papers har bekreftet omfattende skatteunndragelser blant verdens rike.

Frem til og med 2011 var denne undersøkelsen rettet mot det Edelman kaller ”den informerte offentlighet”, definert som de mellom 25 og 64 som har høyere utdannelse, stort forbruk av medier og som ligger blant de øverste 25 prosent i inntekt.  Siden da har også de øvrige blitt spurt, slik at man kan måle forskjellen mellom ”eliten” og ”folk flest”. Resultatene nedenfor gjelder for disse to gruppene samlet, dersom ikke annet et oppgitt.

Allerede i 2016-rapporten var det et flertall i drøyt halvparten av de undersøkte landene som hadde mistet tilliten til næringslivet, staten, mediene og frivillige organisasjoner dersom man ser disse samlet. I fjor var dette økt til nesten to tredeler.  På global basis har tilliten samlet for disse fire gruppene falt fra 48 fra i fjor til 45 prosent.

Med litt lengre tidsperspektiv blir grunnlaget for alarmmeldingen svekket. Mens Edelman i år gjør et stort poeng av ”et sammenbrudd i tillit”, var budskapet i fjor at tilliten var på sitt høyeste siden finanskrisen. Tilliten er noe høyere enn i 2012 blant ”folk flest”, og betydelig høyere blant ”den informerte offentlighet”, der den nå ligger på 60 prosent. For næringslivet er tilliten høyere enn noe år siden 2012, unntatt i fjor.

I etterdønningene av finanskrisen økte tilliten til staten, de som skulle rydde opp. Den effekten er over, og staten er nå den institusjonen av disse fire med lavest tillit – 41 prosent i gjennomsnitt, mens den er 43 prosent for media, 52 prosent for næringslivet og 53 prosent for frivillige organisasjoner.

Tilliten til mediene har falt kraftig det siste året, og er nå lavere enn noen gang. Tradisjonelle medier faller ganske jevnt, og 57 prosent har nå tillit til dem. Men det er likevel betydelig høyere enn for sosiale medier, som ligger lavest med 41 prosent og online-medier, som ligger på 51 prosent, men har en positiv tendens. Klart høyest tillit har søkemotorene, hva nå det måtte innebære.

Variasjonene mellom land er store. India, Kina og Indonesia skårer høyt, mens Russland og Polen ligger på bunnen. Sverige er også interessant nok i nærheten av bunnen, mens USA ligger midt på treet blant ”folk flest”, og skårer blant de høyeste hos eliten. I USA har også tilliten økt noe fra 2016 til 2017, så det er litt vanskelig å lese Trump-fenomenet direkte ut av disse tallene. Storbritannia skårer midt på treet blant eliten, men ganske lavt, på linje med Sverige, blant folk flest.

Om tilliten til institusjonene er svekket, står det ende verre til med deres ledere. Mens 52 prosent har tillit til næringslivet, er det for eksempel bare 37 prosent som mener næringslivslederne er troverdige. Tilliten til dem gikk ned i samtlige 28 land fra 2016 til 2017, og samlet med hele 12 prosentpoeng. Det er naturlig å knytte det til Panama Papers.

Det er ikke uvanlig at allmennheten er negativ til frihandel og støtter ulike proteksjonistiske tiltak. Slik er det også her. Nesten halvparten mener at man ikke bør inngå frihandelsavtaler fordi de skader landets arbeidere. Mange synes også å ha fått med seg at de fleste økonomer mener at proteksjonisme er skadelig for økonomien, men støtter den likevel. Hele 72 prosent svarer bekreftende på at staten bør beskytte jobber og lokal produksjon, selv om det betyr lavere økonomisk vekst.

Ved siden av tillit, spørres det i undersøkelsen om ”systemet har feilet”, og da er tallene som svarer bekreftende noe høyere – 53 prosent samlet.  Her ligger Frankrike og Italia på topp med 72 prosent, noe som er interessant i lys av presidentvalget i Frankrike i mai, og mulig nyvalg og oppslutningen om populistiske M5S i Italia.

Undersøkelsen er foretatt online mellom 13. oktober og 16. november 2016. Mer enn 33.000 personer i 28 land er spurt. Årstallene referert ovenfor viser til når rapporten ble offentliggjort. Svarene er samlet inn høsten foregående år.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden