Debatt

Dax18 bør slippe til synspunkter som ikke er representert på Stortinget eller i kommentariatet.

Skulle Dax18 behandlet spørsmålet om hevet stemmerettsalder godt, burde også dette synet hatt en egen representant blant gjestene i innslaget, skriver J.K. Baltzersen.

Hvorfor var det ingen representanter for hevet stemmerettsalder da stemmerettsalder ble debattert?

I kjølvannet av Stortingets behandling av grunnlovsforslaget om senket stemmerettsalder 29. januar – utsatt fra ifjor vår – var det stemmerettsalderdebatt i Dagsnytt 18 ved ukens avslutning, 1. februar.

Grunnlovsforslaget dreiet seg altså om å senke stemmerettsalderen til 16 år. På Stortinget er en overveldende opposisjon til forslaget tilhenger av å bevare dagens stemmerettsalder. Derfor var det naturlig at de to hovedsynspunktene senket stemmerettsalder og bevaring av dagens stemmerettsalder var representert med hver sin gjest. Disse var stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth fra Høyre og Freddy A. Øvstegård fra SV. I tillegg var valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning med.

Hva med hevet stemmerettsalder?

Undertegnede tok nylig initiativ til en meningsmåling som ble utført av Respons Analyse, redaksjonelt omtalt her i Minerva . Den viste en betydelig støtte til hevet stemmerettsalder. Ifølge meningsmålingen er støtten til en høyere stemmerettsalder 23 prosent.

Og programleder Espen Aas dristet seg også til å stille både valgforsker Bergh og stortingsrepresentant Lønseth spørsmål om stemmerettsalderen burde settes opp.

Jeg har sett flere av de seneste års stemmerettsalderdebatter i Dagsnytt 18, og jeg kan ikke erindre at hevet stemmerettsalder i det hele tatt har vært berørt. Det må derfor spesielt berømmes at programleder i det hele tatt tar opp spørsmålet – og dermed bringer inn det tredje hovedsyn i stemmerettsalderdebatten, nemlig hevet stemmerettsalder.

Det er allikevel et vesentlig forbedringspotensial som ligger der når det tredje hovedsyn i stemmerettsalderspørsmålet ikke er representert med egen gjest i studio. Man kunne – for alle praktiske formål – vite på forhånd hva en stortingsrepresentant fra Høyre ville svare, og det er også begrenset hvor langt en valgforsker kan gå i å støtte et så kontroversielt syn som å sette stemmerettsalderen opp. Skulle man virkelig behandlet spørsmålet om hevet stemmerettsalder godt, burde altså også dette synet hatt en egen representant blant gjestene i innslaget.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

1 av 4 vil heve aldersgrensen for stemmerett

Selv mener jeg at jeg er en god representant for ståstedet hevet stemmerettsalder, på bakgrunn av min tidligere aktivitet på området, men det er selvsagt opp til andre å dømme om jeg er den beste til å representere dette hovedsynet – både generelt og i en gitt sammenheng. Hovedpoenget er at det er absolutt relevant at dette hovedsynet er representert.

Ser vi på meningsmålingen, er det vanskelig å hevde at det er et smalt og sært synspunkt å ville heve stemmerettsalderen. Faktisk er det sannsynliggjort at støtten er betydelig. Da blir det absolutt et aktuelt ståsted.

Skal favne bredt

Nå vil kanskje flere hevde at dette tredje hovedsynet ikke er særlig aktuelt, da det ikke er representert på Stortinget?

Tja? Er ikke dette isåfall å legge til rette for at kun etablerte syn, også kalt etablissementets syn, slipper til i samfunnsdebatten? I Kringkastingsrådets møte 24. november 2016 ble det blant annet fra rådsmedlem Afshan Rafiq (ca. 1:49:00) påpekt at man bør ta hensyn til at mange er lei av etablissementet. Man bør vel da være forsiktig med å begrense aktualiteten til stortingspartiers synspunkter?  Dessuten uttalte programredaktør i NRK Kyrre Nakkim på Twitter så sent som i desember at NRK skal favne bredt.

Hvis en meningsmåling viser 23 prosents oppslutning om et syn, bør det ikke sees på som et aktuelt eller relevant syn? Hvis man trekker fra feilmarginen 2-3 ganger, er det fortsatt høyere oppslutning enn Stortingets tredje største parti, Fremskrittspartiet, fikk ved stortingsvalget 2017.

Selv hvis man reduserer de 23 prosentene med noe på grunn av usikkerhet, vil man fortsatt ha en betydelig andel av befolkningen. Det er rimelig å anta at en stor andel av disse igjen er forpliktet til å betale fjernsynslisens. Men vi ser altså at denne gruppens syn ikke blir representert i en av de fremste debattflatene i NRK, selv når gruppens størrelse synes å være en relativt fersk nyhet.

Dagsnytt 18 er en arena der oppfatninger utenom det vanlige slipper til fra tid til annen, og det er bra. Det er allikevel ikke så altfor sjelden at jeg savner et videre meningsmangfold.

Det er påfallende at valgforsker Johannes Bergh har uttalt at han ikke kjenner til tidligere undersøkelser der det er blitt spurt også om en høyere stemmerettsalder enn dagens. Det gir en sterk indikasjon om at det i beste fall er svært uvanlig med slike åpne undersøkelser. Da er det faktisk en nyhetsverdi at en slik meningsmåling i det hele tatt er gjennomført. Ingen medier utover Minerva har vist interesse gjennom oppfølgingsspørsmål. Hvorfor denne manglende interesse?

Da jeg hørte spørsmålet om stemmerettsalderen burde settes opp fra programlederen den fredagen, ble jeg glad over at et slikt spørsmål var med. Samtidig minnet det meg om spørsmålet fra samme programleder i Dagsnytt 18 12. oktober 2018 om Oljefondet burde investere i gull. Det gir en følelse av at man trekker inn noe som man av en eller annen grunn ikke får behandlet grundig.

Hvis Dagsnytt 18 vil ha en seriøs behandling av f.eks. gull sitt forhold til pengesystemer, er jeg sikker på at Dagsnytt 18 klarer å finne en egnet kandidat. Hvis de hadde ønsket å finne noen i oktober 2018 som poengterte at det var bagateller som sto på spill i KrFs veivalg, er jeg sikker på at de hadde klart nettopp det.

Dagsnytt 18 er en arena der oppfatninger utenom det vanlige slipper til fra tid til annen, og det er bra. Det er allikevel ikke så altfor sjelden at jeg savner et videre meningsmangfold.

Når man diskuterer de store samfunnsspørsmålene, bør det absolutt være åpning for i større grad å slippe til synspunkter som ikke er så godt representert på Stortinget, i regjeringsapparatet, de øvrige etablerte institusjoner og kommentariatet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden