Nyhet

De fleste IS-barn blir igjen i Irak og Syria også med Erna Solbergs oppmykning

Flyktningleiren al-hol holder opptil 10 000 flyktninger, flere av dem er tidligere IS-krigere og deres etterkommere.

Bilde: VOA

PST har anslått at det kan være omlag 40 barn med tilknytning til Norge med fremmedkrigere i Irak og Syria som foreldre. De færreste av disse vil bli hentet til Norge.

På politisk kvarter tirsdag lanserte statsminister Erna Solberg en oppmykning av regjeringens politikk for barn av fremmekrigere med rett til norsk statsborgerskap.

Ifølge statsministeren vil regjeringen åpne for å hente hjem de barna som har mistet begge sine forsørgere. I flere medier ble statsministerens uttalelse tolket som at regjeringen nå snur i spørsmålet om hvorvidt barn av IS-krigere skal få hjelp til å returnere til Norge. Denne forståelsen utsløste også en reaksjon fra FrPs Per Willy Amundsen som har uttalt at det er «uklokt og skuffende av Solberg å åpne for å hente barn av IS-krigere».

Men hvor mange slike barn er det egentlig som omfattes av statsministerens linjeskift? Ifølge PST skal det være omlag 40 barn med tilknytning til Norge som født i Syria med fremmedkrigere som foreldre, men det knytter seg usikkerhet til hvor flere av disse barna befinner seg. Ikke minst er det uklart hvor mange av dem man kjenner til, som er foreldreløse.

For å oppklare dette har Minerva spurt Regjeringen om hvor mange barn av IS-krigere, der begge foreldrene er døde, som regjeringen per dags dato vet om. På dette svarer utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide at:

– Situasjonen i området er uoversiktlig og utenrikstjenesten har ikke informasjon om hvor flertallet av de antatte norske borgerne i Syria og Irak befinner seg. Det er knyttet usikkerhet til alle tall, og vi jobber nå primært for å finne og identifisere foreldreløse barn med norsk statsborgerskap.

Videre påpeker hun at det er store utfordringer knyttet til å fastslå identiteten til dem som sitter i leirene.

– Det er både utfordrende å kunne fastslå norsk statsborgerskap og det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange av dem som befinner seg i leirene, som er norske statsborgere. Vi legger til grunn at muligheten er tilstede for at enkelte av dem som antas å ha en norsk tilknytning, ikke er norske statsborgere.

Minerva har også spurt om hvor hvor mange foreldreløse barn som så langt er kjent for UD, om noen, og som regjeringen nå jobber for å hente til Norge.

På dette spørsmålet har UD avvist at det er mulig å gå i mer detaljer, og at de grunnet taushetsplikten ikke kan kommentere ytterligere detaljer i enkeltsaker.

Det er dermed uklart om det overhodet er noen barn som både er kjent for UD og som tilfredsstiller kriteriene. Det som så langt er offentlig kjent er fem norske barn i en flyktningleir, der faren er død og morens status er ukjent. I tillegg finnes det syv svensk-norske barn som allerede har fått hjelp av sin bestefar i Sverige.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden