Kommentar

De gules siste slag?

Macrons arroganse har vært med på å fyre opp under de gule vestene.

Bilde: Vicomte.56 CC BY-SA 4.0

De gule vestene mister støtte, og de ekstra voldelige demonstrasjonene i Paris i helgen hjelper Macron, som nå er på offensiven. Han lover kraftigere mottiltak.

De gule vestene har helt siden starten i november i fjor vært en sammensatt bevegelse, som samler misnøye forbundet med både høyre- og venstresiden.

Vi finner skatteopprør, i den forstand at det var en betydelig økning i bensin- og diesel-avgifter som utløste protestene, og skattetrette små næringsdrivende er en del av bevegelsen, som et ekko av poujadistene på 1950-tallet, en bevegelse der Jean-Marie Le Pen startet sin politiske karriere.

Poujadistene var, og de gule vestene er, svært anti-elitistiske. Frankrike har alltid vært et elitistisk land, med grobunn for anti-elitisme og revolusjon («hugg av dem hodene»), og Macrons arrogante oppførsel provoserte. Han har senere forsøkt å fremstå som mer ydmyk, men vi får se hvor lenge det varer.

Bevegelsen har sin sterkeste støtte på bygda, som mener at Paris, elitens primære tilholdssted, stikker av med alle godene. Og det er riktig at de regionale forskjellene har økt. Økte bilavgifter rammet først og fremst på landet.

Mange klager også for lave sosiale overføringer, samt stagnerende lønn. Men det er verdt å merke seg at Frankrike ifølge OECD ligger på topp i verden i sosiale overføringer og utgifter som andel av BNP. De er vesentlig høyere enn i Norge.

Stor sympati i starten

I desember viste flere målinger at mer enn 70 prosent uttrykte støtte eller sympati. En slik måling fra Elabe viste også at støtten var størst blant tilhengerne til Nasjonal Samling (87 prosent) og ytre venstre – Mélenchon 83 prosent.

En av fem franskmenn definerte seg den gang som «gule vester», og blant ytre høyre var andelen 36 prosent, mot 28 prosent på ytre venstre. Det siste var en endring fra november, da 42 prosent av denne femdelen var Le Pen-velgere og 20 prosent Mélenchon-velgere.

Selv om ytterfløypartiene støtter protestene, har demonstrantene holdt avstand til dem. De er imot alt det etablerte. I februar skrev Mitchell Abidor i Foreign Affairs interessant om venstresidens mislykkede forsøk på å utnytte den folkelige misnøyen.

De gule vestene mistror alle medier, med et visst unntak for den russiske propagandakanalen RT, som dekker opptøyene bredt og sympatisk. Putin-regimets nettkrigere støtter også opp i sosiale medier. Det er også mange påstander om russiske infiltratører blant demonstrantene, uten at det er lett å verifisere dette.

Volden tærer

Senere har sympatien falt noe. Målinger i januar og februar viser at litt over halvparten støtter eller sympatiserer. Elabe i midten av februar viste for første gang et flertall som mente at protestene burde stoppe – 56 prosent. Fremdeles støttet eller sympatiserte et flertall på 58 prosent med bevegelsen.

En uke senere ga en Odoxa-måling et lignende bilde.  Forrige lørdag viste en Ifop-måling at 54 prosent fremdeles støttet eller sympatiserte med bevegelsen.

I midten av februar braket bevegelsens ytre høyre- og ytre venstre sammen i slagsmål i Lyon, og en av lederne uttalte at han var kontakt av paramilitære styrker som var klare til å styrte regjeringen. Elleve personer er drept i ulykker forbundet med aksjonene, hovedsakelig knyttet til barrikadene demonstrantene har reist.

Macron ga litt

Det har hele tiden vært et klart flertall som har tatt avstand fra den voldelige delen av protestene, og siden disse har fortsatt, er det med på å forklare både nedgangen i støtten og at et flertall nå mener at protestene bør opphøre.

Macron har reist landet rundt for å delta i store debatter og vise at han lytter. Han har også kommet kritikken noe i møte, både gjennom å avlyse den siste økningen i bensin- og diesel-avgiftene, og gjennom høyere minstelønn og skattekutt for pensjonistene – til sammen en tiltakspakke som koster statskassen omkring 10 milliarder euro. Men han har ikke gitt etter for noen av hovedkravene, som å gjeninnføre formuesskatten eller senke momsen.

Færre i gatene

Ikke bare er den folkelige støtten redusert, om enn fremdeles betydelig. Protestene er også blitt merkbart mindre. Sist helg var omlag 50.000 ute i gatene, (innenriksdepartementets offisielle tall er 32.300) – en drøy femdel av oppslutningen i starten. Det innebærer også at aksjonene i økende grad domineres av ytterliggående krefter, som gjerne ypper til vold, og snakker om revolusjon – eller rett og slett er nihilister. Franskmennene har et eget navn for de siste, casseurs – de som ødelegger.

I Paris i helgen slo dette ut både i ramponering, som vi har sett også i tidligere demonstrasjoner, og regelrett plyndring av luksusbutikker. En bank ble satt fyr på.  Politiet anslår at omkring 1500 av 10.000 demonstranter var ekstremister.

Macron gjenvinner popularitet

Samtidig har Macrons popularitet økt, og er nå omtrent tilbake til nivået fra september. Han er riktignok kraftig ned fra nivået fra et år eller mer tilbake, og bare omtrent 30 prosent synes han gjør en god jobb. Men de andre ledende politikerne er alle mindre populære enn ham (se OpinionWay, Elabe og Ipsos).

Mens målingene foran EU-valget i mai fra oktober til januar viste at Le Pens parti ville bli størst, som de ble i 2014, leder nå Macrons REM på alle målingene i mars, riktignok ganske knapt foran Nasjonal Samling. I desember fikk de gule vestene opptil 12-13 prosent dersom de ville stille til dette valget. Nå er oppslutningen nede i 3-4 prosent, og det har vært så mye intern splittelse at det slett ikke er sikkert det blir noen slik liste i det hele tatt.

Tiden er ute

Macron er altså styrket, og de gule vestene fremstår mer og mer som ekstremister. Derfor har da også presidenten varslet hardere tiltak. Akkurat hva det skal gå ut på, er foreløpig uklart. Politiet er allerede anklaget for overdreven bruk av vold, og mange aksjonister er arrestert også under tidligere opptøyer, sist helg omkring 240 i Paris.

Oppslutningen om demonstrasjonene har altså vært fallende, men den i Paris i helgen samlet betydelig flere enn helgen før, og observatører mener den kan ses på som en siste mobilisering. Med den eskalerende volden kan man forvente at enda større deler av folket vil mene at nok er nok.

Det peker mot at det hele enten ebber ut de kommende ukene, eller at myndighetene setter inn enda mer politi mot et synkende antall stadig mer ekstreme demonstranter.

På den annen side – våren er på vei, og vår gir demonstrasjonsvær.

OPPDATERT 09.20: Vi vet nå hvilke ekstra tiltak myndighetene vil sette i verk:

«French prime minister Edouard Phillippe announced on Monday a ban on ‘yellow vest’ protests along the Champs-Elysees Avenue in Paris, in Bordeaux and Toulouse if violent groups were known to be taking part.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden