Kommentar

De kriminelle utlendingene

Det er med ujevne mellomrom opptøyer i enkelte av Stockholms innvandrerdominerte forsteder, senest i Rinkeby. Foto Peter Isotalo, Creative Commons-lisens.

Bilde: Peter Isotalo, Creative Commons.

Trump skremmer med kriminelle utlendinger i Sverige, og straks etter er det nye opptøyer i Rinkeby. Hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet?

Mandag skrev jeg om ny tysk forskning som viser at den store asylbølgen i 2015 hadde beskjeden kortsiktig effekt på kriminaliteten. Forskerne viste til at dette var i samsvar med mesteparten av forskning på dette området i andre land. Men det er heller ingen tvil om at kriminaliteten blant innvandrere i Sverige og Norge er høyere enn i resten av befolkningen. I USA er det imidlertid motsatt (lenker til en rekke andre studier finnes her).

Lørdag hadde Trump snakket om ”hva som hendte i går” i Sverige, i sammen slengen som han ramset opp ulike jihadistiske terrorangrep i Europa. Det viste seg at det han mente med ”hendte” var at han hadde sett et innslag på Fox News om innvandrerkriminalitet i Sverige, et innslag som politifolkene som ble intervjuet for øvrig ikke kjente seg igjen i. Sosiale medier og pressen var full av morskap over hvor dum Trump er, og i konteksten var det naturlig å tro at han viste til et ikke-eksisterende terrorangrep, akkurat som hans pressetalsmenn tidligere har gjort i andre tilfeller.

Og selv om det ikke skulle ha vært terror han viste til, har mange påstått at han uansett tok feil om Sverige. Men på tirsdag var det voldelige opptøyer i innvandrerbydelen Rinkeby, som er vel kjent for sine sosiale og økonomiske problemer. Motsatt fløy fikk vann på mølla. Trump hadde rett likevel. Robert Reich, tidligere arbeidsminister under Bill Clinton, slo tilbake på en måte som tyder på at han er smittet av ”Trump Derangement Syndrom”, og impliserte at det var Trumps påstand som hadde utløst opptøyene. Reich slettet, fornuftig nok, sin tweet etter at han ble allment latterliggjort.

Når vi forsøker å kartlegge den virkelige sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, er det mange fallgruver.

Tåkelegging 

Dersom vi konsentrerer oss om Norge og Sverige, er det ingen tvil om at innvandrere er overrepresentert innen mange kategorier kriminalitet. Den siste systematiske gjennomgangen av innvandring og kriminalitet i Norge ble publisert av SSB i 2011. Innen volds- og vinningsforbrytelser er innvandrere betydelig overrepresentert, og dette øker ytterligere dersom vi bare ser på innvandrere fra Asia og Afrika. En tilsvarende rapport med lignende konklusjoner ble publisert i Sverige i 2005. (Tino Sanandaji er blant dem som kritiserer at det ikke har blitt publisert statistikk siden den gang.) Og det er ingen tvil om at mange bydeler i Sverige med høy innvandrerandel også har høy kriminalitet.

Jeg har tidligere skrevet om de mange forsøkene på å tåkelegge dette når det gjelder overfallsvoldtekter, både fra politiet selv, i deler av pressen, og fra Antirasistisk Senter. Jeg har også skrevet om den omfattende skatte- og trygdesvindelen innen taxi-næringen i Oslo-området for mer enn 10 år siden, som involverte en meget betydelig del av det pakistanske miljøet.

I årsrapporten til IMDI i 2010 mente forskere at somaliere ble mistenkeliggjort fordi pressen tok fatt at de var overrepresentert på de fleste statistikker, også kriminalitet. Jeg leste dette slik at de mente at vi heller burde la være å skrive om disse faktaene.

Sosioøkonomiske (bort)forklaringer

Innvandringsliberale vil gjerne fremheve at overrepresentasjonen har lite eller ingenting med ”kultur” å gjøre, men kan forklares sosioøkonomisk. Det handler om økonomisk utenforskap, lav inntekt, arbeidsledighet osv. Og det er et stykke på vei riktig. (Jeg skrev om dette i 2011). Og skal man forstå fenomenet, og forsøke å gjøre noe med det, er denne innsikten viktig.

Her ville det også være interessant å undersøke hvorfor innvandrerne til USA er betydelig mindre kriminelle enn ”innfødte”. Skyldes det sosioøkonomiske faktorer? Er det noe å lære her for Norge og Sverige? Jeg har ikke hatt anledning til å undersøke dette nærmere, men Johan Norberg peker på at reguleringene av arbeidsmarkedet i Sverige virker spesielt utstøtende på innvandrere, noe jeg også har skrevet om tidligere.

Men for dem som er redde for at det blir farligere når flere innvandrere kommer, er årsaken til at de er mer kriminelle underordnet. De er ikke opptatt av om det blir mer tyveri og vold i gatene fordi de som kommer er fattige og lavt utdannede, i motsetning til at de kommer fra Midt-Østen eller Afrika. Det er effekten de er interessert i, og i det må jeg gi dem rett. Det betyr også at i debatten om hvor stor innvandringen til Norge bør være, er det dette som er viktigst, ikke at økt kriminalitet og andre problemer delvis har sosioøkonomiske grunner.

Er det blitt farligere?

Samtidig skaper innvandringsfiendtlige gjerne et bilde av at samfunnet blir farligere – altså at kriminaliteten går opp. Trumps gjentatte løgner om at kriminaliteten er høyere i USA enn noen gang på 47 år er et eksempel på dette. Kriminaliteten i nesten hele Vesten har, av ulike grunner som faller utenfor rammene for denne artikkelen, gått betydelig ned de siste tyve årene, med noen svingninger.

For Norge gjelder dette enten man legger anmeldte lovbrudd til grunn, eller befolkningsundersøkelser. (Narkokriminalitet kan være et unntak, men statistikken har mer med politiets innsats å gjøre enn realitetene, siden det nesten utelukkende er politiet selv som anmelder dette).

Sverige er langt på vei et unntak. Det har vært oppgang i antall anmeldte forbrytelser i flere tiår, med noe varierende stigningstakt. Og noen typer forbrytelser, som tyveri, har gått klart ned det siste tiåret, mens andre, for eksempel bedrageri, har gått kraftig opp. Foreløpige tall for 2016 tyder på liten endring i samlet kriminalitet fra 2015.

Antall mord gikk betydelig opp i 2015, og er høyere enn på lenge. Brottsförebyggande rådet (Brå) peker på at trenden siden 1990 er nedadgående.

Den årlige nasjonale trygghetsundersøkelsen (NTU) til Brå viser en oppgang i forbrytelser mot enkeltpersoner i 2015, som er det siste året med data, men nivået er omtrent det samme som i 2005. Økningen har vært sterkest for trusler og seksualforbrytelser (se figuren).

Antallet anmeldte voldtekter gikk kraftig (12 prosent) ned fra 2014 til 2015, men tilbake til 2014-nivået igjen i 2016. (VG nevnte nedgangen til 2015, men ikke oppgangen til 2016 i en gjennomgang på osndag). Også her er det økning sett over ti år. Mange på den innvandringskritiske siden viser gjerne til at det registreres uvanlig mange seksualforbrytelser i Sverige. Det er korrekt, men samtidig er det nyttig å vite at Sverige har en videre definisjon på slike forbrytelser enn de fleste andre land, og at en endring i definisjonen i 2005 forklarer en del av det høye nivået og et hopp i antallet. En ytterligere utvidelse i 2013 er med på å forklare økningen siden da. Brå skriver: ”Den 1 juli 2013 skärptes sexualbrottslagstiftningen återigen; bland annat utvidgades våldtäkt till att omfatta de fall där offret reagerat med passivitet.” Svenske forskere peker også på at andelen av forbrytelser som blir anmeldt påvirkes av samfunnsdebatten.

Kan Norge lære av USA, ikke Sverige?

I de tre landene vi har sett på har vi altså ulike kombinasjoner:

  • I Sverige har både innvandringen og kriminalitet økt, og innvandrere er mer kriminelle.
  • I USA har innvandringen økt og kriminaliteten falt, og innvandrere er mindre kriminelle.
  • I Norge har innvandringen økt og innvandrerne er mer kriminelle, men kriminaliteten har falt.

Forklaringen på denne motsetningen i Norge er at kriminaliteten blant ikke-innvandrere synker betydelig og mer enn økningen som kan knyttes til innvandring. Innvandrerbefolkningen utgjør tross alt ikke en dominerende del av befolkningen.

Selv om det altså utmerket godt går an å ha stor innvandring og fallende kriminalitet, betyr ikke det at vi kan avvise at redselen for kriminalitet kan være med på å begrunne en strengere innvandringspolitikk. Fallet i kriminaliteten kunne nemlig vært enda større med lavere innvandring. På den annen side: Dersom vi kunne overføre erfaringene fra USA til Norge, kunne innvandringen bidra til nedgang i kriminaliteten.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden