Kommentar

De sender de beste

USA tiltrekker seg innvandrere som er betydelig mer lovlydige enn dem som allerede bor i landet.

Bilde: Pixabay, Public Domain.

USA tiltrekker seg lovlydige innvandrere, som trekker kriminaliteten ned, i motsetning til i Norge og Sverige. Men etterkommerne tilpasser seg USAs kriminalitetsrate.

For et par uker siden skrev jeg om sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, og det faktum at innvandrere i Sverige og Norge er vesentlig mer kriminelle enn dem som bodde der fra før, mens det motsatte er tilfelle i USA.

I denne artikkelen skal jeg se nærmere på forskningen på dette fenomenet i USA – både dokumentere at det faktisk er slik, og drøfte mulige forklaringer.

En måte å angripe dette på, er å se på utviklingen i kriminaliteten i områder der innvandringen øker. En annen innfallsvinkel er å sammenligne kriminalitetsraten hos innfødte og innvandrere. De to veiene kan gi ulikt svar. For det første er innvandrere en såpass liten del av befolkningen at det skal en del til for at de skal påvirke den totale kriminalitetsraten betydelig. For det andre kan det hende at innvandring kan medføre samfunnsendringer som får kriminaliteten blant innfødte til å endre seg, i den ene eller andre retningen. En teori har vært at innvandrere fortrenger innfødte arbeidere, som derved får økt risiko for arbeidsledighet og derved økt risiko for kriminalitet.

Innvandring senker kriminaliteten

La oss starte med hvordan innvandringen påvirker kriminaliteten. Robert Adelman og hans kolleger publiserte tidligere i år en gjennomgang av dette fra 1970 til 2010 i 200 byområder i USA, og konkluderte slik:

“The most striking finding from our research is that for murder, robbery, burglary and larceny, as immigration increased, crime decreased, on average, in American metropolitan areas. The only crime that immigration had no impact on was aggravated assault. “

Adelman peker på denne forklaringen:

“The most common explanation is that immigration reduces levels of crime by revitalizing urban neighborhoods, creating vibrant communities and generating economic growth.”

I en kommende meta-analyse av 50 studier publisert mellom 1994 og 2014, og som omfatter ulike deler av USA, konkluderer Kubrin og Ousey:

“There were some individual studies that found that with an increase in immigration, there was an increase in crime. However, there were 2.5 times as many findings that showed immigration was actually correlated with less crime. And, the most common finding was that immigration had no impact on crime.”

Disse forskerne har tidligere konkludert med at innvandring reduserer voldskriminaliteten ved å styrke tradisjonelle familier med to foreldre:

“It appears the negative relationship between immigration and violent crime is due, in part, to the fact that immigration is negatively associated with divorce and single-parent families, which in turn, are positively related to violent crime rates.”

Innvandrere er mindre kriminelle

La oss så se på hvor utbredt kriminalitet er blant innvandrere.

Figuren viser andelen som er institusjonalisert blant menn mellom 18 og 39 år, en gruppe som står for brorparten av kriminaliteten. Tallene for 1980, 1990 og 2000 er hentet fra et NBER-paper av Butcher og Piehl fra 2007, mens tallene fra 2010 er beregninger fra American Immigration Council, en organisasjon som støtter en mer liberal innvandringspolitikk, og er basert på folketellingen fra 2010. (Betegnelsen incarcinated i figuren er misvisende, siden det her dreier seg om institusjonalisert på ulikt vis. 70 prosent av disse er fengslet, andre er på helseinstitusjoner og lignende. Butcher og Piehl skriver at i 1980, der de har tall for begge deler, gjør det liten forskjell).

Basert på sosioøkonomiske og demografiske kriterier burde innvandrere være dobbelt så kriminelle som innfødte.

Forskjellen var voldsom i 2000, med en faktor på fem, mens 2010-tallene er tilbake til foregående tiår, der innvandrere er omkring halvparten så kriminelle som USA-fødte.

Også lavt utdannede fattigfolk lovlydige

Et forbløffende funn i paperet til Butcher og Piehl er at mens en del av forskjellen i kriminalitet i Norge og Sverige forklares sosioøkonomisk – innvandrere har lavere utdanning og inntekt, noe som samvarierer med høyere kriminalitetsrate, er det motsatte tilfelle i USA.

Basert på sosioøkonomiske og demografiske kriterier – alder, utdanning, rase og etnisitet – burde innvandrere være dobbelt så kriminelle som innfødte, mens deres fengslingsrate i 2000 altså var bare 1/5.

Selv om vi tar høyde for at 2000-tallene var spesielle, og trolig ikke representative, kan vi finne igjen noe av det samme i AICs tall for 2010. De har sammenlignet de uten high-school-diplom, altså de med aller lavest utdannelse. Da er det omkring fire ganger så mange USA-fødte som meksikansk-fødte som er i fengsel, og sammenlignet med dem fra Guatemala og El Salvador er faktoren mer enn seks. Alle disse landene har høy kriminalitetsrate, så forklaringen er ikke at de tar med seg en kriminalitetsfri kultur til USA.

Plussvariantene kommer

Da Donald Trump lanserte sitt kandidatur i juni 2015, sa han:

«When Mexico sends its people, they’re not sending their best. … They’re sending people that have lots of problems, and they’re bringing those problems with us. They’re bringing drugs. They’re bringing crime. They’re rapists. And some, I assume, are good people”.

Butcher og Piehl har motsatt virkelighetsbeskrivelse. De skriver i sin oppsummering:

“The process of migration selects individuals who either have lower criminal propensities or are more responsive to deterrent effects than the average native. Immigrants who were already in the country reduced their relative institutionalization probability over the decades; and the newly arrived immigrants in the 1980s and 1990s seem to be particularly unlikely to be involved in criminal activity, consistent with increasingly positive selection along this dimension.”

Incentiver for selvseleksjon

Grunnen til den spesielt lave kriminaliteten blant dem som kom i disse årene kan være at straffenivået ble skjerpet. Det forsterket signalet om at innvandrere som kom for å drive ugagn, utsatte seg selv for stor risiko. Forskerne skriver:

“The type of person who chose to immigrate to the United States in the 1990s shifted toward those who are less criminally active. The results also suggest that immigrants are more responsive to criminal punishment than the average native, and decreased their criminal activity in response to harsher criminal penalties imposed during the 1980s and 1990s.”

Samtidig ble det strammet inn på velferdsordninger. Det virket avskrekkende på dem som hadde et ønske om å leve på staten, ikke eget arbeid. Til sammen sørget disse politikkendringene for en enda sterkere selvseleksjon av gode, arbeidsomme samfunnsborgere.

“These policy changes, coupled with economic conditions attractive to high skilled immigrants, may have undercut the attraction of the U.S. to potential immigrants likely to interact with the criminal justice or welfare systems. Thus, these policy changes may have had a deterrent effect on the intensive margin, changing the behavior of immigrants already in the U.S and on the extensive margin, changing the pool of self-selected immigrants to a less criminally active one.”

Denne selvseleksjonen må ikke blandes sammen med tiltak for å tiltrekke seg høyt utdannede, eller folk fra land med felles kultur. Det handler her om folk som på tross av problematiske karakteristika, lav utdanning, lav lønn i USA, har den riktige motivasjonen, eller verdiene, om man vil.

Velferdsordningenes virkning

Dersom vi kan generalisere dette – at en mindre sjenerøs velferdsstat tiltrekker seg innvandrerne som er mindre kriminelle, peker det i motsatt retning enn vanlig tenkning i Norge og Sverige, der en styrket velferdsstat ses på som et botemiddel. Men det stemmer godt med den rent faktiske situasjonen – at disse svært utbygde velferdsstatene, i motsetning til USA, tiltrekker seg innvandrere som er vesenlig mer kriminelle enn de innfødte. På samme måte kan velferdsordninger som gir mer sjenerøse bidrag når familier oppløses, motvirke den effekten Kubrin og Oursey peker på, at innvandrere drar ned kriminalitetsraten gjennom mer intakte familier. Jeg må understreke at dette må regnes som spekulasjoner fra min side, da forskningsbelegget er spinkelt.

Det kan også være at vi har to motstridende effekter: At utbygd velferd tiltrekker seg ”feil” innvandrere, men at det kan hjelpe dem som allerede er i landet, inkludert andregenerasjon.

Kriminaliteten i USA ikke særskilt høy

En åpenbar innvending vil være at kriminaliteten er mye lavere i Norden enn i USA, slik at sammenligningsgrunnlaget – innfødte amerikanere og svensker – er veldig forskjellig. Men for Sveriges del er dette ikke riktig. Mordraten er riktignok mye høyere i USA enn i Sverige, men for andre typer kriminalitet er den like høy i Sverige som i USA, med en del variasjoner begge veier. (Se for eksempel denne gjennomgangen fra den britiske tankesmien Civitas basert på FN-data. Sammenligninger mellom land er ikke uproblematisk, blant annet på grunn av ulike definisjoner. Et eksempel på dette er at voldtektstall i Sverige fremstår som kunstig høye, som drøftet i min forrige artikkel).

Andregenerasjon assimileres 

Jeg har ovenfor fremhevet selvseleksjon som den viktigste forklaringen på lavere kriminalitet blant innvandrere. Det stemmer overens med at dette i all hovedsak er et førstegenerasjonsfenomen.

En del av assimileringsprosessen i USA består i at barna blir mer kriminelle enn foreldrene.

Forskningen er entydig på at etterkommerne i USA nærmer seg normale kriminalitetsrater. Satt på spissen: En del av assimileringsprosessen i USA består i at barna blir mer kriminelle enn foreldrene.

Figuren er hentet fra et nyere forskningsarbeid på dette området, av Bersani, og viser kriminaliteten blant unge. Legg merke til at sammenligningsgrunnlaget her ikke er alle innfødte amerikanere, men bare hvite, som har lavere kriminalitetsrate enn gjennomsnittet, siden svarte trekker opp. Bersani sier til Pew:

“This similar offending “profile” is strong evidence, she argues, that the generation crime gap among immigrants is due to the second-generation behaving like their native-born peers and not only as a consequence of growing up in two colliding worlds.

“Second generation immigrants appear to be catching-up to and resemble the typical native-born (white) population, at least in regard to their offending profile,” she wrote. These findings “suggest that the children of immigrants seemingly fall prey to criminogenic influences in similar ways that native-born youth do.”

De amerikanske dataene er interessant fordi de viser at det ikke er noen selvfølge, slik vi gjerne tenker i Norge, at innvandrere fra fattigere land også vil trekke kriminalitetsraten opp. Og ikke minst fordi de viser betydningen av selvseleksjonen av innvandrere, som blant annet har med de signalene som sendes via justis- og velferdssystemet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden