Mediekritikk

Demokratenes talerør

Skatteregningen redusere i prosent med omtrent det samme for alle inntektsklasser etter den amerikanske skattereformen.

Bilde: Pixabay.

Norske medier gir ofte inntrykk av at skattereformen i USA handler mest om de rike. Men de andre får også lettelser. Om de er større eller mindre avhenger av definisjonen.

Den amerikanske skattereformen er i innspurtfasen, etter at ledelsen for republikanerne i Huset og Senatet er blitt enige om en omforent løsning. Vedtak forventes i løpet av uken. Noen endringer er gjort siden tidligere versjoner (se en gjennomgang hos Politico). Blant annet er marginalskatten i den øverste inntektsgruppen redusert fra 38,5 til 37 prosent, det er gitt større fradrag for barn, og bedriftsskatten er økt fra 20 til 21 prosent, alt sammenlignet med Senatets versjon. Men hovedtrekkene er som jeg skrev om den 4. desember.

Det er mange måter å presentere budsjettallene på. De to partiene har hver sin fortelling.

Solskinnshistorien fra republikanerne går ut på at skattelettelsene vil gi så stor økonomisk vekst at den vil betale for seg selv. Dommedagsprofetiene fra demokratene går ut på at inntektskattelettelsene vil bli borte i 2027, og at reformen derfor i realiteten er en skatteskjerpelse for dem med lave og middels inntekter.

I Norge nevnes republikanernes påstand knapt nok, og i så fall for å imøtegås, mens demokratenes påstand gjerne legges til grunn uten motforestillinger, ofte basert på formidlingen i deler av amerikansk presse eller intervjuer med utvalgte meningsbærere.

Mest i personskattelettelse

Først noen nøkkeltall: For tidsrommet 2018-2027 beregner Joint Committee on Taxation samlede skattelettelser til 1.456 milliarder dollar. Den personlige inntektsskatten står for brorparten, eller 1.126 milliarder. Av dette er arveavgiften, der hele lettelsen bare går til de aller rikeste, 83 milliarder dollar. Økt fradrag for barn, som har motsatt fordelingsprofil, står for 573 milliarder. Bedriftsbeskatningen står for en lettelse på 654 milliarder brutto, men fratrukket 324 milliarder fordi akkumulert overskudd tjent opp utenlands nå kan bringes hjem og kommer til beskatning til en spesielt gunstig sats (se min forrige artikkel). I utgangspunktet gis altså det meste av lettelsen i personlig inntekt, men saken er ikke så enkel, siden 265 milliarder er lettelser i den personlige inntektsskatten for inntekter som stammer fra næring (passthrough).

Norsk presse: Alt eller det meste til de rike

Jeg skal nedenfor bare ta for meg påstandene om fordelingsvirkningene, altså hvem det er som får lettelser. Her er noen utdrag fra norsk presse:

Robert Simsø, E24 1. desember:

”Både Kongressens uavhengige komité for beskatning og Kongressens uavhengige budsjettkontor skriver at loven vil gi både de velstående og næringslivet kraftige skattelettelser – og middelklassen og fattige betydelige skatteøkninger.”

Erik Husøy, Aftenposten 2. desember, med henvisning til en artikkel i New York Times:

”Også amerikanere i arbeider- og middelklassen kan vente seg å betale mindre i skatt, i alle fall på kort sikt, men mange hevder at det er de rikeste som stikker av med mest. (…) Også Time skriver at det er de rikeste som får de største fordelene.”

NTB, her gjengitt av NRK Urix 2. desember – faktaboks (som fremdeles er stående 16. desember):

«Reformen vil senke skatten både for bedrifter og velstående amerikanere, noe som har vært en kampsak for president Donald Trump og Republikanerne.”

NTB, her hos abcnyheter, 2. desember:

”Men folk flest får ikke dra like stor nytte av skattekuttet. Ifølge anslag fra skattekomiteen i Kongressen vil endringene for mange familier bare bli små, og innen 2027 kommer familier med inntekt på mindre enn 75.000 dollar i året risikere å betale mer i skatt enn de gjør i dag.”

Jostein Matre, VG 5. desember:

”Kort fortalt er det at loven over tid vil gi både de velstående og næringslivet kraftige skattelettelser – og middelklassen og de fattige betydelige skatteøkninger.” (Dette er det professor Neil. H. Buchanan som forklarer, men Matre har ingen motforestillinger).

Matre intervjuer i dag en annen skatteekspert, Jeremy Scott hos Tax Analysts, som sier:

”Det er snakk om massive kutt for bedrifter, fra 35 til 21 prosent skatt. For å få til det var konsekvensen at man ikke hadde mulighet til å gi vanlige folk kutt de kommer til å merke i særlig grad. (…) Ifølge Scott vil noen vanlige amerikanere oppleve små kutt, men andre vil også få høyere skatt.”

Bjørn Hansen, Dagsavisen 5. desember: Overskrift: Milliardgaven til USAs rikeste.

”Det dreier seg om enorme skattelettelser for store selskaper og de aller rikeste, og langt mindre lettelser for deler av middelklassen.”

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Hannah Gitmark, agendamagasin 6. desember:

”I en tid der de enorme ulikhetene splitter USA, kjører Donald Trump brutalt gjennom en ny skattereform hvis viktigste effekt er at de rikeste blir rikere. (…) Ifølge kongressens uavhengige skattekomité, vil de som tjener mellom 40 og 50.000 dollar i 2027 betale 5,3 millioner mer i skatt, mens gruppen som tjener over 1 millioner dollar vil betale tilsvarende mindre.”

Michael Brøndbo, Nationen 6. desember: Han gjengir ukritisk en pressemelding fra National Farmers Union:

”Senatet stemte for å kutte skattene for de rikeste individene og selskapene i landet vårt, og betale for de kuttene med å legge 1,5 billioner dollar til statsbudsjettunderskuddet og å flytte skattebyrden over på resten av oss, og våre barn og barnebarn.”

Billedtekst: ”USAs president Donald Trump hevder han personlig vil tape på skattereformen, som foreslår kutt i arveavgift og toppskatt for rike amerikanere, finansiert blant annet av økt skatt for dem som tjener under 560.000 kroner i året.” Her er NTB oppgitt som kilde.

Magne Lysberg, Klassekampen 14. desember:

”Reformen vil gi betydelige skattelettelser til rike amerikanere og store selskaper, samtidig som planen krever kutt i offentlige utgifter.”

Erlend Kinn, NRK 16. desember:

”Reformen vil først og fremst senke skatten for bedrifter og velstående amerikanere med rundt 12. 000 milliarder kroner.”

Faktum: Nesten alle får

I går la Tax Policy Center, som er et samarbeidsprosjekt mellom de sentrumsliberale tankesmiene Brookings Institution og Urban Institute frem sine beregninger av den ferdige pakken. Jeg tar dem som utgangspunkt, og gjengir beregningene for 2018. De har også beregninger for 2025, som ligner, og for 2027, da inntektskattelettelsen formelt sett er faset ut.

Ser vi på faste dollarbeløp, er dette åpenbart riktig at de rikeste får mest lettelser. Selvsagt vil en som tjener mye, og derfor betaler mye i skatt, få flere dollar i lettelse enn en som nesten ikke betaler skatt. Men det er vanligvis ikke dette vi mener med at ”de rike får mest”.

En bedre måte, som TPC anvender, er å se på endring i inntekt etter skatt. Som vi ser får alle fem inntektsgrupper lettelser, og dermed bedret inntekt etter skatt. Det vil si, de fleste innen hver gruppe får lettelser, men noen ganske få (5 prosent neste år, 9 prosent i 2025) får skjerpelser, noe som fremgår av andre tabeller i TPCs gjennomgang. Som andel av inntekt etter skatt er lettelsene størst for dem med høyest inntekt, og lavest for dem med lavest inntekt. Det siste henger sammen med at de med lav inntekt i dag betaler svært lite i føderale skatter.

Den prosentvise reduksjonen i skatteregningen er altså omtrent like stor for alle inntektsgrupper, men litt større for lavere inntekter.

Men det er også en annen måte å se dette på, og her er forskjellen på prosent og prosentpoeng viktig.  Som TPCs tabell viser i de to siste kolonnene betaler middelinntektsgruppen før skattereformen 13,8 prosent av sin inntekt i føderale skatter. Dette reduseres med 1,4 prosentpoeng, eller 10 prosent. Den øverste femdelen går fra 25,5 til 23,3 prosent. Reduksjonen er 2,2 prosentpoeng, eller omkring 8 prosent. Den prosentvise reduksjonen i skatteregningen er altså omtrent like stor for alle inntektsgrupper, men litt større for lavere inntekter.

Sagt på en annen måte: De med høyere inntekter får en høyere skattelettelse sammenlignet med sin inntekt, men en noe lavere skattelette sammenlignet med skatten de betalte på forhånd.

Omfordelingen omtrent uendret

Jeg mener at den mest dekkende måten å få frem fordelingsvirkningene er å sammenligne hver inntektsgruppes andel av de samlede lettelsene med deres andel av samlede skatter før reformen. Tabellen nedenfor er basert data fra TPC. Den omfatter alle føderale skatter og avgifter, inkludert bedriftsbeskatning, arveavgift og trygdeavgifter.

Andel av samlet føderal skattebyrde etter inntektsklasse, prosent

Når den rikeste femtedelen får en litt mindre andel av skattelettelsene enn andel av skatten de betalte på forhånd, betyr det at skattereformen øker omfordelingen via skattesystemet, altså stikk motsatt av det inntrykket en vanlig bruker av norsk presse trolig har fått de siste ukene. Samsvaret mellom andel av skattene og andelen av skattelettelsene er imidlertid så stort at det er rimelig å konkludere med at denne skattereformen har svært liten innvirkning på fordelingen i USA. Det er riktignok før vi tar hensyn til dynamiske virkninger, og utfallet der er svært spekulativt. Hvor stor blir den ekstra økonomiske veksten, og hvem vil den tilfalle?

Å ta for gitt at inntektsskattene skal opp igjen til gammelt nivå i 2027 er intet annet enn propaganda.

Det er tre innvendinger mot dette resultatet.

Solnedgangen som aldri kommer

Av budsjettekniske grunner, som jeg skrev om i min forrige artikkel, forsvinner lettelsene i inntektsskatten fra 2027, mens lettelsene i bedriftsbeskatningen består. Demokratene og deres støttespillere i pressen later som at dette er en realitet, men dette er en ren teknisk tilpasning som skyldes stemmereglene i Senatet. Dersom republikanerne sitter ved makten, er det all mulig grunn til å tro at de vil forlenge disse lettelsene.

Erfaringene med George W. Bushs skattelettelser, som hadde samme solnedgangsklausul, er at selv en demokratisk president og en demokratisk kongress vil forlenge dem for lave og middels inntekter. Å ta for gitt at inntektsskattene skal opp igjen til gammelt nivå i 2027 er intet annet enn propaganda.

Kommer det utgiftskutt?

Demokratene hevder at så store skattelettelser med nødvendighet vil føre til kutt på utgiftssiden, og at dette primært vil ramme de svakere i samfunnet. Denne skattereformen er ikke ”betalt for”, dersom man ikke tar de svært optimistiske beregningene av virkningen på økonomisk vekst som enkelte på høyresiden legger til grunn, for god fisk. Ingen respektert økonom mener at veksteffekten er nok til å unngå inntektstap.

Uten en slik dynamisk effekt anslår JCT samlet lettelse til 1456 milliarder dollar over de neste ti år. (I realiteten blir den høyere, da utfasingen av lettelsene i inntektsskatten i 2016 og 2017 ikke er reell). JCTs tidligere beregninger tyder på at etter at effekten på veksten er tatt inn, gjenstår omkring 1000 milliarder dollar i økt underskudd over de neste ti år.

Dette må ses i forhold til et beregnet underskudd på omkring 10 ganger så mye uten disse skattelettelsene. Og at lettelsene er klart mindre som andel av BNP enn dem som Bush gjennomførte i 2001 og 2003, dersom man legger de to pakkene sammen, slik Economist skrev om forleden. Bush-lettelsene førte ikke til kutt i offentlige utgifter, som tvert imot økte fra 17,6 prosent av BNP da han tok over i 2001 til 20,2 prosent i 2008 (se tabell 1.2). Under Obama økte de ytterligere som et svar på finanskrisen, for siden å falle tilbake omtrent til nivået i 2008 (som riktignok inneholdt en del stimuleringstiltak).

Ja, det kan hende at republikanerne faktisk gjennomfører kutt av betydning en gang i fremtiden. Men basert på historien, og at deres populistiske impulser er forsterket under Trump – det er mer populært å la være å betale for en skattelette enn å gjøre tilsvarende utgiftskutt, forblir dette en spekulasjon.

Subsidier kan velges bort

Den tredje innvendingen er at de fattige vil miste subsidiert helseforsikring når pålegget om å tegne en slik bortfaller. Men som jeg skrev den 4. desember er det ingenting i denne skattepakken som tar fra dem subsidiene. De får derimot muligheten, dersom de vil, til å la være å tegne forsikring. Da bortfaller naturlig nok subsidien. Det er helt urimelig å regne dette inn som en ”skatteskjerpelse”.

Det store bildet er at skattelettelsene spres utover til de aller fleste, og det er et definisjonsspørsmål hvorvidt de med høy inntekt får mer enn andre. USA vil fremdeles ha et av de mest omfordelende skattesystemene i OECD, og skatten på bedriftens overskudd vil forbli høyere enn i Norge.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden