Utenriks

Demokrati som evig krig

Jarosław Kaczyński var populistisk nasjonalist lenge før det populært, og er fortsatt i krig med «systemet», skriver Slawomir Budziak. Foto: Archiwum Kancelarii Prezydenta RP – www.prezydent.pl, GFDL 1.2.

Den parlamentariske krisen i Polen nylig satte på spissen konfliktene rundt Jarosław Kaczyński for å endre «systemet». PiS var blant de første vellykkede nasjonalpopulistene som fikk innflytelse i Europa etter murens fall, og de fortsatt i evig krig.

Det hele begynte med en liten gnist. Den 16. desember behandlet Sejmen – det nedre kammeret i den polske nasjonalforsamlingen – budsjettet for 2017. Stemningen var noe opphetet etter at det hadde blitt kjent at regjeringspartiet PiS hadde planer om å innføre strengere regler for pressens adgang til den lovgivende forsamlingen. Michał Szczerba – en ung representant fra den opposisjonelle Borgerplatformen – steg på talerstolen med et ark der det sto skrevet med store bokstaver «#FrieMedier i Sejmen». Det fikk Sejmens president til å reagere, men Szczerba avviste den stadig mer irriterte mannen med smånedlatende kommentarer. I den lettantennelige atmosfæren var dette nok til å utløse en kjede med begivenheter. Szczerba ble utelukket fra debatten før han rakk å stille sine spørsmål. Som tegn på protest tok flere opposisjonsrepresentanter til å okkupere talerstolen og etter hvert deler av salen.

På det tidspunktet kunne man lett avverget krisen, men PiS sto på sitt og bestemte seg for å fortsette arbeidet med budsjettet i en liten aula uten noe elektronisk voteringssystem. Budsjettet ble omsider vedtatt midt i kaoset og under sterk kritikk fra opposisjonen. Enkelte hevdet de ikke fikk komme inn, mens andre reiste spørsmål om det omstridte vedtaket var lovlig. Ingen tviler på at PiS har beslutningsdyktighet. Spørsmålet er snarere om mange nok var til stede der og da for at vedtaket skulle være gyldig. På videoopptakene virker stemmetellingen temmelig rotete, og etterlater et tvilsomt inntrykk. Igjen kunne PiS gjøre en innrømmelse ved å gjenoppta avstemningen på en mer ordentlig måte og dermed avvæpne opposisjonen. De facto partileder Jarosław Kaczyński pleier imidlertid ikke å snu under press og opptrer urokkelig prinsipielt særlig når det passer seg verst.

Deretter gikk det fra vondt til verre med store protester mot PiS utenfor Sejmen, sinte liberale som gjorde livet surt for PIS-parlamentarikere på vei ut av bygget så vel som reportere fra det regjeringsvennlige polske offentlige fjernsynsselskapet TVP. Kronen på verket ble påfølgende beskyldninger om at opposisjonen oppfordret til statskupp. Etter flere uker med harme og gjensidige anklager tok okkupasjonen slutt den 12. januar. Det var bare på et eneste punkt at PiS vek tilbake – journalistene fikk bevege seg i Sejmens korridorer, men framtidsvyene er usikre og det er forventet at PiS vil gjenoppta saken.

Institusjonell ombygging av staten

På kort sikt betydde krisen ikke annet enn at det lovgivende arbeidet ble paralysert i et par uker, mens temperaturen i den politiske debatten hadde nådd nye høyder før det hele uunngåelig skulle roe seg ned. Når spenningen er høy, balanserer man på en tynn grense. Det kan gå mot opptrapping eller avspenning, og det var det sistnevnte som skjedde i den grad man kan snakke om avspenning midt i en situasjon som mest av alt ligner på skyttergravskrig.

Man kan spørre seg hva slags politisk hensikt dette dårlig gjennomtenkte forsøket på å skjerpe adgangsregler tjente. PiS har som kjent lenge vært på krigsstien med mange medier, særlig private og liberale aviser og TV-stasjoner. Det kan ha vært en prøveballong sluppet av det konservative partiet som er i gang med å endre på de fleste bestanddeler av det politiske systemet i Polen. Endringene er som regel meget omstridte, men det er bare i ytterst få tilfeller, der man møter sterk og organisert motstand i samfunnet, at man gjør retrett. Blant områdene som er utsatt for reformiveren, er:

  • Skolevesenet – reformen er ifølge kritikerne amatørmessig forberedt og tar skolevesenet flere år tilbake.
  • Skolepensumet – mer vektlegging på historie som blir servert på patriotisk vis, mens utviklingslæren glimrer med sitt fravær i biologilæreplanen.
  • Ny lov om demonstrasjoner – det opprinnelige forslaget til endring av loven om demonstrasjoner favoriserte kirken, religiøse samfunn og staten fremfor andre aktører. Loven ble imidlertid betegnet som grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen.
  • Valgordningen ved kommunevalg – litt av motivasjonen her kan være å endre på valgkretsene til fordel for regjeringspartiet.
  • Forfatningsdomstolen – konflikten rundt forfatningsdomstolen er håpløst fastlåst og har utløst sterk kritikk fra EU. Dette viktige organet ble beskyldt for å være politisert fra før, men PiS gjør et åpent forsøk på å få full kontroll over domstolen.

Altfor mange fronter

Det er nærliggende å spørre hvorfor PiS kjemper på så mange fronter? Premisset for å forstå partiets framgangsmåte er at PiS så å si er ensbetydende med navnet på sin leder. Det er nå engang slik at jo mer politikken er dominert av sterke personligheter, dess mer formålstjenlig er det å ta på seg psykologiske briller og gå ned på individnivået for å kunne skjønne drivkraften bak handlingene.

Med fare for å gi et inntrykk av at Jarosław Kaczyński er en venstreorientert opprører, kan man spøkefullt si at han er i total krig mot systemet. Det innebærer ganske enkelt at han strider med alle som støtter status quo. Dette svarer imidlertid ikke på hvorfor han kaster seg ut i såpass mange kamper på så kort tid, men for den som har fulgt hans politiske vei siden 1989, er det soleklart at konflikt er hans naturlige miljø.

Sist men ikke minst er konflikt også et sentralt politisk virkemiddel. PiS-politikerne vet at det finnes velgergrupper som er utenfor partiets rekkevidde, og dem prøver man ikke engang å nå ut til. Isteden mobiliserer man stadig sine velgere. Den slags konfliktdrevet politikk gjør det lettere for partiets tilhengere å unnskylde PiS sine feiltrinn, som sees på som et nødvendig onde for å oppnå et høyere gode.

Endre de dype maktforholdene

Den fleipete formuleringen «krig mot systemet» rommer en dyp sannhet om Kaczyńskis verdensanskuelse. Han bruker ofte det polske ordet «układ» som rent bokstavelig betyr arrangement, system eller opplegg, men som også kan ha konspiratoriske overtoner i retning av sammensvergelse. Slik han nå bruker ordet, antyder det noe lyssky og lumskt. Viktigst av alt er at «układ» etter hvert er blitt nøkkelbegrepet for PiS. Det dekker ulike levninger fra kommunisttiden i form av funksjonærer fra det gamle apparatet som fremdeles skal påvirke det offentlige liv, tette bånd mellom politikerne og etterretningstjenester og andre korrupte forbindelser. Riktignok er kjernen i denne analysen ikke helt løsrevet fra virkeligheten, men Kaczyński har gjort «układ» til et tøyelig begrep som brukes om både alt det PiS er imot, og alt det opponentene står for. Det er blitt en nyttig politisk myte, og hvis det finnes ett område utenom politisk krigføring som den polske høyresiden er flink på, er det nettopp mytemakeri.

Målet er altså å rive makten ut av hendene på dem som hører hjemme i «układ» og gi den tilbake til «folket», noe som omsatt til et representativt demokratisk praksis betyr PiS. Dette krever imidlertid mer enn valgseier og en vanlig maktutøvelse. Man må utføre utrenskninger, få kontroll over statsmediene og ombygge staten. PiS og dets tilhengere ser på det som etterlengtede reformer med sikte på å styrke staten og ikke minst gi statlige institusjoner et solid verdigrunnlag. For Jarosław Kaczyńskis motstandere er det ikke annet enn en snikende og gradvis overtakelse av alle maktinstitusjonene. Den er umulig for en uhildet iakttaker å overse at det var flere livsområder som ble neglisjert av den forrige regjeringen og som derfor krever reformer. Den samme iakttakeren kan imidlertid ikke se bort fra at Kaczyńskis hensynsløshet og sult etter makt, kombinert hvordan PiS gir bort godt betalte stillinger i statsforetak og statlige selskaper til sine lojale folk, vitner om at Polens ve og vel ikke nødvendigvis alltid står høyest på listen over prioriteringer. Det at PiS ønsker å konsolidere sin makt, er forresten tydelig ut fra en bombastisk påstand fra finansminister Mateusz Morawiecki som for ikke lenge siden sa «Vi kommer til å sitte ved makten minst tre valgperioder».

En populist forut for sin tid

Det finnes et fascinerende trekk ved Kaczyńskis yndlingsbegrep «układ». Det har lenge blitt brukt synonymt med ordene elite og establishment. Lenge før bølgen av populisme feide over Europa og USA, hadde han gjort seg til talsmann for de frustrerte. Dem var det mange av i Polen på 90-tallet. Det er forbløffende få som legger merke til det faktum at i en tid når etablerte politikere faller i unåde i det ene landet etter det andre og nye – iblant antipolitiske eller apolitiske – bevegelser får gehør hos folk flest, er PiS sin stilling sterkere enn noensinne (med støtte fra 35 prosent til 40 prosent av befolkningen ifølge ulike meningsmålinger den siste tiden). Kaczyński klarer nemlig å forene gammeldags konservatisme med nye trender i politikken, og ikke minst har han fenomenal evne til å lytte til folket. Dette gjør ham avhengig av følelsene til befolkningen, og det er sikkert noe av det som kaster lys på hvorfor han er så innstilt på å piske opp stemningen.

Men begrepet folkevilje er mye mer enn bare et maktinstrument. Det er en del av hans politiske filosofi. På linje med Trump, Zeman, Orban og andre mer eller mindre autoritære ledere viser han til folkeviljen som siste instans for sine politiske beslutninger. Det er derfor stuerent for PiS å ommøblere systemet, hvis man mener at man har mandat fra folket. Den institusjonelle ordenen og lovene kommer på andreplass.  

Avslutningsvis kunne man si at Kaczyńskis brutalitet, etatisme, nasjonalisme, konservatisme, og vektleggelse av folkevilje gjør ham til en typisk 1900-tallets politiker, hadde det ikke vært for at disse for lengst har gjort en triumferende tilbakekomst i vesten.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden