KOMMENTAR

Kong Abdullah 2. styrer et autoritært monarki, ikke et demokrati.
Kong Abdullah 2. styrer et autoritært monarki, ikke et demokrati.

Jordan vet ikke helt hvordan

En stortingsrepresentant fra Høyre beskrev Jordan som et «godt fungerende demokrati», senere rettet til «forholdsvis». Men Jordan er et autoritært monarki.

Publisert   Sist oppdatert

Lene Westgaard-Halle er stortingsrepresentant fra Høyre. Hun er for tiden i Jordan, som en del av en NATO-delegasjon. Derfra deler hun i dag på Facebook noen inntrykk etter å ha møtt statsministeren, under overskriften «Jordan vet hvordan», blant annet at «Jordan er et godt fungerende demokrati». Etter at hun fikk kritikk for dette, har hun endret til «forholdsvis fungerende».

Pressen har en rolle som folkeopplyser, så la meg forsøke litt her.

Det er riktig at Jordan holder valg og tillater politiske partier, inkludert det muslimske Brorskapet. Problemet, i tillegg til at parlamentet også inneholder et Senat der medlemmene er direkte oppnevnt av kongen, er at makten ikke ligger der. Den ligger hos Kongen, som også kan utnevne en ny statsminister – og det er ikke en formalitet, som i Norge. Befolkningens politiske og sivile rettigheter er sterkt begrenset.

Economist Intelligence Unit utgir en årlig rangering av demokratiet i verden, der toppskåren er 10. Jordan skåret i 2018 bare 3.93, litt for lite til å unnslippe den laveste kategorien – autoritært, og havne i det Economist kaller hybrider – blandingsregimer. Landet rangeres som det 115. mest demokratiske i verden. Det er så vidt foran Myanmar og like under Irak. Det er bare små endringer i perioden etter 2006, som dekkes i rapporten. Så i det minste er Jordan stabilt autoritært.

Freedom House gir landet en skåre på 37 av 100, og betegner landet som «delvis fritt», altså en noe bedre rangering enn hos EIU, siden de slapp unna laveste kategori. Freedom House har en ganske detaljert gjennomgang av demokrati og sivile rettigheter i landet og oppsummerer:

«Jordan is a monarchy in which the king plays a dominant role in politics and governance. The parliament’s lower house is elected, but the electoral system continues to put the opposition at a disadvantage despite recent reforms, and the chamber wields little power in practice. The media and civil society groups are hampered by restrictive laws and government pressure. The judicial system is not independent and often fails to ensure due process.»

(Denne oppsummeringen har også Westgaard-Halle nå lagt til).

Videre skriver de: «Despite recent legal reforms, the system favors tribally affiliated independents over political parties with specific ideologies and platforms, as does the patronage-based political culture. In the 2016 parliamentary elections, only 215 of 1,252 candidates ran for specific parties, according to the IEC.»

Kongen foretrekker altså «uavhengige» som han kan manipulere, bestikke og styre, fremfor sterke partier.

Amnesty International oppsummerer ytringsfriheten i landet slik:

«People were subjected to prolonged pretrial detention, solitary confinement and torture and other ill-treatment. Freedom of expression was curtailed: journalists and activists critical of the government or King Abdullah were detained; access to the internet was restricted; and online content was censored.» Lignende vurderinger finner vi hos Human Rights Watch.

For dem som er interessert i hvordan det muslimske Brorskapet i Jordan, som er relativt moderat, navigerer i dette farvannet anbefaler jeg Shadi Hamids bok Temptations of Power: Islamists & Illiberal Democracy in a New Middle East.