Politisk uvitenhet og retten til politisk makt

Borgere med best kunnskap har ingen spesiell rett til å styre. Men borgere uten kunnskap om politikk og konsekvensene av sine politiske valg bør ikke styre.

Publisert

I en kronikk i Aftenposten 21. juli tok Espen Gamlund og jeg opp spørsmålet om det er en borgerplikt å stemme. Vårt svar på dette spørsmålet har skapt mye debatt. I kronikken (og en oppfølgingsartikkel i Aftenposten 25. juli) forsvarer vi følgende posisjon: Selv om borgere i et demokrati har en juridisk rett til å stemme, har de ingen moralsk plikt til å stemme eller bruke sin stemmerett. Hvis de først velger å stemme, så har de en moralsk plikt til å avlegge en velinformert og ansvarlig stemme. Uvitende og uansvarlige borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme. Lignende posisjoner forsvares av Jason Brennan i boken The Ethics of Voting (2012) og Jan Arild Snoen i Minerva-artikkelen «Alle bør ikke stemme» (2015).

Den ovennevnte posisjonen har blitt kritisert av mange. Det meste av denne kritikken synes eksplisitt eller implisitt å være basert på antagelsen om at borgere i et demokrati har en grunnleggende moralsk rett til å styre over andre – uavhengig av deres politiske kunnskap eller kompetanse. Det er svært gode grunner til å betvile dette. Jeg vil her først presentere og utdype et viktig argument for at velgere har et moralsk ansvar for å være rimelig velinformerte om politikk, og at uvitende velgere har en moralsk plikt til ikke å stemme. Deretter vil jeg med utgangspunkt i en sentral idé i den klassiske liberalismen argumentere for at uvitende og uansvarlige velgere ikke har en moralsk rett til å styre over andre gjennom å bruke sin stemmerett.

Politisk uvitende velgere

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her