Demokratiet i Europa

FRA NYE MINERVA: Demokratiet har blitt rotfestet i Europa fordi det har fungert: Levestandarden har øket år for år. Problemer er blitt løst. Hva skjer den dagen demokratiet ikke løser problemene?

Publisert   Sist oppdatert

FRA NYE MINERVA: Demokratiet har blitt rotfestet i Europa fordi det har fungert: Levestandarden har øket år for år. Problemer er blitt løst. Hva skjer den dagen demokratiet ikke løser problemene?

En generasjon etter at Eidsvollsmennene ga Norge dets grunnlov, ble Italia forenet til et demokratisk, konstitusjonelt monarki. Det ble et demokrati med skjønnhetspletter, slik det norske også var det: Kvinner var ikke fullverdige borgere; stemmeretten var dertil begrenset av betalt skatt og etter hvert av andre kriterier; landet var splittet i regioner med ulike interesser og ulikt utgangspunkt.

Med andre ord var italienerne ikke så ulike oss: Nasjonsbygging og jernbanebygging, konstruksjon av en nasjonal fortid og modernisering som forberedte landet på en industriell fremtid. Særlig fra slutten av 1800-tallet tok den økonomiske utviklingen av, og landet vokste raskere enn Norge. Italia var på mange måter en typisk – og vellykket – historie i den liberale demokratiske statsbyggingen i nasjonalstatens tidsalder. I valgene før første verdenskrig ble stemmeretten utvidet, og gjaldt i 1913 så å si alle voksne menn, om enn ennå ikke kvinner.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her