Politikk

“Demokratiet må suspenderes inntil folket når opp til mitt nivå”

Demonstrantene i Bangkok mener seier er innen rekkevidde. De boikotter valget og vil ha en utpekt regjering. Kan dette bety slutten for folkestyret i Thailand?

Demonstrantene i Bangkok mener seier er innen rekkevidde. De boikotter valget og vil ha en utpekt regjering. Kan dette bety slutten for folkestyret i Thailand?

Lederne av mandagens demonstrasjon i Bangkok kjørte fremst i toget i en Mercedes kabriolet. De siste månedenes demonstrasjoner mot statsministeren er ledet av et rikt mindretall rammet av demokratitretthet. “Vi er rike og våre barn har utdannelse fra Bangkok.” Et annet utsagn fra en demonstrant ble referert av Reuters: “Vi trenger en sterk regjering, slik som i Kina eller Singapore, nesten som et diktatur, til folkets beste.” En forretningsmann avfeide Yinluck-velgerne ved å vise til deres lave mentale kapasitet: “De forstår ingen ting.” Demokratiet må suspenderes inntil “folket når opp til mitt nivå.” Om det ikke er åpenbart for de fleste allerede, så vitner slike utsagn om at demonstrantene ikke ønsker seg folkestyre. De vil ha “meg-styre”.

Spenningene i Bangkok har blitt større etter at Den nasjonale antikorrupsjonskomité (NACC) i forrige uke tok ut tiltale mot 225 parlamentsmedlemmer og 84 senatorer, de fleste knyttet til Yingluck-regjeringens parti. Deres påståtte korrupte handlinger var at de i fjor sommer hadde stemt for å endre grunnloven slik at alle senatorer måtte velges i frie valg. Forslag til grunnlovsendringen ble senere stanset av konstitusjonsdomstolen den 20. november 2013. Med basis i konstitusjonsdomstolens vedtak, mener antikorrupsjonskomité at forslaget om grunnlovsendring utgjorde et forsøk på regimeskifte etter artikkel 68 i grunnloven, samt at forslaget ble vedtatt i strid med prosedyreregler. Innen to uker må de tiltalte lovgiverne avgi sine forklaringer til NACC. Etter dette kan saken oversendes til høyesterett.

Har organene vikarierende motiver?
For de fleste observatører virker det underlig at en konstitusjonsdomstol og et uavhengig organ kan stanse et grunnlovsendringsforslag og deretter tiltale lovgiverne etter antikorrupsjonslovgivning. Dette gjelder ikke minst ettersom det først var gjennom konstitusjonsdomstolens avgjørelse i november at endringsforsøket ble definert som grunnlovsstridig. På dette tidpunktet var det gått flere måneder siden parlamentets vedtak. Hvordan kunne antikorrupsjonskomitéen velge å tiltale lovgiverne for å ha stemt for noe som var lovlig da de folkevalgte vedtok grunnlovsendringen? NACCs dømmekraft styrker mistanken om at de uavhengige organene kan ha vikarierende motiver.

La oss se nærmere på mekanismen som sikrer makten til de uavhengige organene i Thailand: Forslaget fra parlamentet gikk som nevnt ut på vende tilbake til den konstitusjonelle tilstanden før militærkuppet i 2006: Den gang ble alle medlemmene av senatet valgt. Miliærjuntaens grunnlov i fra 2007 endret dette til at halvpartens av senatets medlemmer skulle utpekes av en seleksjonskomité sammensatt av syv ledere av uavhengige, ikke-folkevalgte organer: Ombudsmannen, riksrevisoren (OAG), den nasjonale antikorrupsjonskomite, valgkomitéen (EC), konstitusjonsdomstolen, appelldomstolen og høyesterett (art. 113). Utpekingen av halvparten av senatet gjøres med andre ord uten innblanding fra de folkevalgte.

Sammensetningen av domstolene og de uavhengige organene
Et viktig spørsmål for de som forsøker å forstå maktforholdene i Thailand er: Hvem bestemmer sammensetningen av domstolene og de uavhengige organene? Systemet i 2007-grunnloven er innfløkt. Hvert uavhengig organ har en egen valgkomité som foreslår nye medlemmer til sitt organ. Men det sentrale poenget er at alle disse valgkomiteene har et flertall av komitémedlemmer som ikke er folkevalgte. Valgkomiteenes forslag til sammensetning av organene, inkludert de viktigste: Høyesterett, konstitusjonsdomstolen og antikorrupsjonskomiteen, blir deretter godkjent av senatet, hvor halvparten av medlemmene er utpekte.

Resultatet blir at en gruppe dypt konservative embetsmenn utpeker hverandre og er i besittelse av en uforholdsmessig stor makt. De kan diskvalifisere folkevalgte og felle regjeringer. Kort oppsummert: Organenes ledere utpeker halvparten av senatet. Senatet godkjenner alle medlemmer av de uavhengige organene. Sammensetningen av noen av landets viktigste organer gjøres derfor uten avgjørende innblanding fra de folkevalgte. Oppsettet i 2007-grunnloven var ment å redusere folkets makt.

Som jeg viste i min gjennomgang på Minervanett i fjor, har konstitusjonsdomstolen, høyesterett og antikorrupsjonskomitéen fungert som et bolverk mot folkestyret. Ikke bare har Thaksin-støttede regjeringer måtte gå av etter å ha tapt avgjørelser i disse organene, men domstolene har også innskjerpet straffeloven til å gjøre det så å si umulig å diskutere monarkiet fritt, slik som da høyesterett gikk aktivistisk til verk og bestemte at det også skulle være forbudt å kritisere døde konger.

Jurister mot folkestyret
Militærjuntaens grunnlov fra 2007 har tjent eliten og kuppmakerne. De folkevalgtes forsøk på å vedta grunnlovsendringer for å gjøre Thailand mer demokratisk, har blitt stanset av konstitusjonsdomstolen. På de viktigste områdene vil ikke domstolen tillate noen endringer. Juristene som skal tolke og anvende grunnloven er originalister, for å benytte begrepet skapt av den konservative, amerikanske høyesterettsdommeren Antonin Scalia.

Suthep Thaugsuban og hans gatedemonstranter krevde først at Yingluck-regjeringen måtte trekke amnestiforslaget som skulle gi straffefrihet for alle politikere som hadde blitt tiltalt i de siste årenes politiske konflikt. Forslaget møtte voldsom motstand. Det ble trukket. Så krevde Suthep at Yingluck-regjeringen måtte gå av. Statsministeren oppløste nasjonalforsamlingen. Det ble skrevet ut nyvalgt. Nå krever demonstrantene at demokratiet må tilsidesettes og at en ny reformkomité skal styre landet midlertidig, inntil hele systemet kan endres på nytt, slik at de folkevalgtes innflytelse blir redusert enda et hakk.

Som ledd i denne planen har demonstrantene startet gateslag mot politiet foran statsministerens kontor og gått fysisk til angrep på registreringslokalene for kandidater til februarvalget. Åtte personer har mistet livet, hvorav to politimenn. Landet største opposisjonsparti, det såkalte “demokratiske” parti, ser ut til å støtte taktikken. De har valgt å boikotte valget. Visestatsminister for Demokratenes siste regjering, Suthep, er samme mann som leder demonstrantene mot Yingluck-regjeringen. Partiet har ikke vunnet et valg siden 1980-tallet.

Står folkestyret for fall?

Antikorrupsjonsrådet har bestemt at de vil offentliggjøre sin konklusjon dager før det planlagte valget den 2. februar. Det virker ikke som en tilfeldig valgt dato. Dersom NACC’s undersøkelser konkluderer med at de folkevalgte gjorde seg “skyldige i korrupsjon” ved å stemme for grunnlovsendringen som ville ha gjort alle senatsmedlemmer valgte, går saken via senatets president videre til behandling i høyesteretts underkomité for strafferett. Høyesterett vil ta stilling til hva slags konsekvenser dette vil få. 

Sutheps antidemokratiske opprør har allerede forhindret 28 valgkretser fra å registrere kandidater ved å blokkere registreringslokalene. Kretsenes seter vil stå tomme når parlamentet trer sammen. I tillegg ser det ut til at NACC og høyesterett kan diskvalifisere flere av de andre kandidatene. Etter grunnlovens artikkel 93 må parlamentet tre sammen 30 dager etter et valg, med minimum 95 prosent av setene fylt. De resterende setene (opptil 25 seter) må fylles opp i mellomvalg som skal avholdes i løpet av 180 dager etter tiltredelsen av parlamentet. Det kan bli vanskelig å fylle grunnlovens krav.

Om thaiene ikke har sett et militærkupp før valget, vil en avgjørelse om å straffe parlamentarikerne skape en eskalering av konflikten. Begge sider kan se seg tjent med å gå for alt eller ingenting. Resultatet kan bli en tilsidesetting av demokratiet, slik som “demokratene”, eliten og de høylytte demonstrantene har etterlyst. Eventuelt kan den andre siden – statsminister Yingluck, Thaksin-tilhengerne, rødskjortene og demokratitilhengerne – nekte å rette seg etter juristenes avgjørelse. En slik tilspissing, med mulige voldelige sammenstøt, vil bety slutten for 2007-grunnloven. Spørsmålet er om det også vil bety slutten for folkestyret i Thailand. 

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden