Politikk

Den autoritære

Trump har stor sans for sterke menn, ikke så mye sans for ytringsfriheten. Han tar til orde for krigsforbrytelser, og er sikker på at soldatene vil adlyde ham, ikke loven.

Trump har stor sans for sterke menn, ikke så mye sans for ytringsfriheten. Han tar til orde for krigsforbrytelser, og er sikker på at soldatene vil adlyde ham, ikke loven.  

På tirsdag skrev jeg om hvordan Donald Trump spiller på rasistiske strenger i den amerikanske valgkampen. Minst like sentralt i hans appell er ønsket om en sterk mann – en som kan ordne opp, og det er ikke så nøye hvordan. Dette hører vi igjen og igjen fra hans tilhengere, og det reflekteres i meningsmålinger: Trump er en sterk leder. At bevisene for dette er temmelig tynne – mannen har mange penger, men han arvet også mye, og hans eiendomsinvesteringer har ikke imponerende avkastning, ser ikke ut til å telle.

Denne artikkelen er tredelt. Først ser vi på Trumps fascinasjon for andre ”sterke menn” – diktatorer i andre land. Deretter går jeg igjennom Trumps vilje til å begå krigsforbrytelser for å oppnå det han vil. Og til slutt ser jeg på Trumps manglende respekt for ytringsfriheten.

Sterke ledere
Trump har gjennom årene ved en rekke anledninger gitt diktatorer anerkjennelse for at de har hatt viljen til å undertrykke opposisjonen.

La oss begynne med Sovjet-unionens fall. I et intervju med Playboy i 1990 sa Trump om Sovjetunionen og Gorbatsjov:

“I was very unimpressed. Their system is a disaster. What you will see there soon is a revolution; the signs are all there with the demonstrations and picketing. Russia is out of control and the leadership knows it. That’s my problem with Gorbachev. Not a firm enough hand.”

Men Trump ga ham ros for å ødelegge Sovjetunionen. I det samme intervjuet sa han dette om studentopprøret på Den Himmelske Freds Plass:

“When the students poured into Tiananmen Square, the Chinese government almost blew it. Then they were vicious, they were horrible, but they put it down with strength. That shows you the power of strength. Our country is right now perceived as weak … as being spit on by the rest of the world.”

I desember kalte Vladimir Putin ham for “smart og talentfull”, noe Trump satte pris på. Til ABC News sa han at “it is always a great honor to be so nicely complimented by a man so highly respected within his own country and beyond.”

Høyt respektert? Trump viste til meningsmålinger som viser stor oppslutning om Putin i eget land. I de fleste andre land står det mye dårligere til med Putins popularitet, slik blant annet denne Pew-undersøkelsen viser.

Da han etterpå ble utfordret på at Putin blant annet står bak drap på journalister, svarte Trump:

“He’s running his country, and at least he’s a leader, unlike what we have on this country. I think our country does plenty of killing also, Joe, so you know.»

«I’m confused,» Scarborough pressed. «You obviously condemn Vladimir Putin killing journalists and political opponents, right?»

«Oh sure, absolutely,» Trump conceded.”

Forbindelsen mellom Putin og de mange drepte journalistene er omstridt. Det er ikke bevist at han har beordret dette direkte, men under hans autoritære styre har en rekke regimekritiske journalister blitt myrdet, og svært få straffet for det. Russland rangeres også blant verdens verste land innen pressefrihet.

Trump lager her først en litt merkelig moralsk ekvivalens med USA, der drepte journalister i Russland settes opp mot folk som drepes i USAs kriger.

I det samme intervjuet sa Trump dette om hvordan forholdet mellom USA og Russland ville bli dersom Trump ble president:

“I think it would be good. I’ve always felt fine about Putin, I think that he’s a strong leader, he’s a powerful leader.”

(Den russiske facist-ideologen Alexander Dugin, som i en artikkel i Foreign Affairs i 2014 ble kalt ”Putins hjerne” har gått ut med støtte til Trump. Det har også Frankrikes Jean-Marie Le Pen.)

I januar hadde Trump også noe pent å si om Nord-Koreas diktator Kim Jong-Un:

You’ve got to give him credit. How many young guys – he was like 26 or 25 when his father died – take over these tough generals, and all of a sudden… he goes in, he takes over, he’s the boss. (…)“It’s incredible. He wiped out the uncle, he wiped out this one, that one. This guy doesn’t play games.”

I februar sa han på den annen side at dersom han ble president ville han presse Kina til å få Kim til å ”forsvinne”, formodentlig ta livet av ham.

I TV-debatten i slutten av februar hadde han også noe pent å si om Saddam – han drepte tross alt terrorister, fremhevet Trump. Vel, Saddam er vel mest kjent for å sponse terrorister, drepe ubevæpnet opposisjon, giftgassangrep på kurdere og massemord på sumparaberne i sør etter den første Gulf-krigen. Trump mener også at USA burde ha støttet Egypts militærdiktator Mubarak ”instead of dropping him like a dog”.

Felles for alle disse utsagnene er at mens Trump generelt tar avstand fra diktatorene, så uttrykker han også respekt for deres styrke, også når de undertrykker sine motstandere på det mest hardhendte.

Tortur er tingen
President George W. Bush brukte forhørsmetoder, spesielt waterboarding, som de fleste vil mene utgjør tortur. Og mange republikanere støtter fremdeles dette, under helt spesielle og avgrensende betingelser, og benekter at dette er tortur. Men Trump går mye lenger, og støtter eksplisitt ”tortur”.

I november sa han følgende, her gjengitt av Washington Post:

«Would I approve waterboarding? You bet your ass I would — in a heartbeat,» Trump said to loud cheers during a rally at a convention center here Monday night that attracted thousands. «And I would approve more than that. Don’t kid yourself, folks. It works, okay? It works. Only a stupid person would say it doesn’t work. (…) Believe me, it works. And you know what? If it doesn’t work, they deserve it anyway, for what they’re doing. It works.»

Praktisk talt alle som fremdeles støtter waterboarding gjør det fordi de ser det som et nødvendig onde for å få informasjon som hindrer et større onde. (Debatten om slike teknikker virker eller ikke, får ligge her). Men for Trump er ikke tortur et nødvendig onde – det er en straff man påfører dem han mener fortjener det.

I en TV-debatt i februar der Bush og Cruz sa at de ikke ville gjeninnføre waterboarding, og Rubio var litt uklar i sitt svar, var derimot Trump glassklar, og gjentok det han sa i november. Han ville “bring back a hell of a lot worse than waterboarding.” Og på et valgmøte etterpå kalte han Cruz “a pussy” for sin motstand mot waterboarding.

I begynnelsen av desember gikk han inn for å drepe fiendens familier:

«The other thing with the terrorists is you have to take out their families, when you get these terrorists, you have to take out their families. They care about their lives, don’t kid yourself. When they say they don’t care about their lives, you have to take out their families

Å gjøre uskyldige sivile til et direkte mål er åpenbart et brudd på krigens regler, altså en krigsforbrytelse. Det Trump her går inn for skiller seg fra det faktum at familiemedlemmer kan bli rammet når man for eksempel bomber et hus der terrorister er til stede – collateral damage. Det er en legitim debatt om hvor mye hensyn man skal ta til familie og andre i slike situasjoner – altså om terrorister skal kunne bruke familien som skjold. Men Trump vil altså ”ta ut deres familier” for å avskrekke terroristene.

I min forrige artikkel skrev jeg om hvordan Trump gjentatte ganger har fortalt (den falske) historien om hvordan general Pershing summarisk henrettet gerilja på Filippinene. Trump forteller denne historien som et eksempel til etterfølgelse – det er slik man bør behandle terrorister. Hans løsning er en ny krigsforbrytelse.

I nattens debatt ble Trump konfrontert med uttalelser fra blant annet tidligere CIA-direktør Michael Hayden, om at de militære må nekte å adlyde ulovlige ordre fra Trump (drepe fiendens familier). Trump blåste av dette, og slo fast at de militære ikke ville nekte ham det han ønsket:

«If I say do it, they’re gonna do it,» Trump said. «That’s what leadership is all about.»

Han er altså ikke bundet av loven.

OPPDATERING: I ettermiddag har Trump sendt ut en pressemelding der han tilsynelatende går tilbake på alt dette, og understreker at alt må være innenfor internasjonal lov. Etter at han i flere måneder har sagt noe annet, vil pressen i de nærmeste dagene sikkert presse ham på hva han egentlig mener.

Den dumme ytringsfriheten
I min forrige artikkel var jeg inne på de virkemidlene Trump vil bruke mot innvandring – blant annet å stenge grensene for muslimer og opprette en nasjonal database over muslimer, og at betydelige andeler av hans tilhengere vil stenge moskeene og forby islam. Jeg gjentar ikke dette her.

I desember dro Trump frem hvordan internett brukes til å rekruttere og inspirere terrorister:

«We’re losing a lot of people because of the internet,» Trump said. «We have to see Bill Gates and a lot of different people that really understand what’s happening. We have to talk to them about, maybe in certain areas, closing that internet up in some ways. Somebody will say, ‘Oh freedom of speech, freedom of speech.’ These are foolish people.«

Det er litt uklart hva Trump egentlig mener skal gjøres. Man forsøker allerede i dag å blokkere terrorister på nettet, med tvilsom suksess. Men hans latterliggjøring av ytringsfriheten er interessant i seg selv.

I september krevde han at en av hans kritikere, National Reviews redaktør Rich Lowry, burde tas av luften og ilegges bot etter å ha brukt ”stygt språk” – noe Trump selvsagt aldri ville finne på selv.

Etter at Apple nektet å gi FBI tilgang til innholdet i en iPhone som ble brukt av en av terroristene i San Bernardino – en prinsipielt viktig sak, oppfordret Trump til boikott av selskapet.

I slutten av februar truet Trump pressen:

«Believe me, if I become president, oh, do they have problems. They’re going to have such problems. I’m going to open up our libel laws so when they write purposely negative and horrible and false articles, we can sue them and win lots of money. … So that when the New York Times writes a hit piece, which is a total disgrace — or when the Washington Post, which is there for other reasons — write a hit piece, we can sue them and win money instead of having no chance of winning because they’re totally protected.»

En president Trump kan faktisk ikke endre injurielovgivningen – det er det Kongressen som kan. Men han har likevel makt på dette området. Trump anvender seg ofte av såkalt SLAPP – Strategic Lawsuit Against Public Participation. Den primære hensikten er ikke å vinne frem i retten, men skape så mye bryderi og kostnader for motparten at de skremmes til taushet. Mange delstater har lovverk for å hindre dette, og det jobbes for en føderal anti-SLAPP-lov. Den kan en president Trump nedlegge veto mot. Han kan også påvirke ved å utnevne Høyesterettsdommere som kan endre grensedragningene i slike spørsmål.

Og det er absolutt mulig å saksøke innenfor dagens lovverk.  Sjansene for å vinne frem er små, men bare det at en president skal true pressen med dette, kan jo ha en dempende effekt på den offentlige samtale. Og Trump er kjent for å true svært mange med rettssak – selv om han ofte lar være å følge opp.

Autoritære velgere?
Det er skrevet mye, også i norsk presse, om en undersøkelse (Matthew MacWilliams) som skal vise at Trumps tilhengere er autoritære. Selv er jeg ikke helt overbevist av denne, som utelukkende baserer seg på spørsmål om barneoppdragelse:

“These questions pertain to child-rearing: whether it is more important for the voter to have a child who is respectful or independent; obedient or self-reliant; well-behaved or considerate; and well-mannered or curious.”

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å ønske seg et barn som oppfører seg bra og å skryte av Putin, ville drepe terroristers familie og saksøke alle kritikere. Men har du sansen for denne tilnærmingen, kan du lese mer her.

Min neste artikkel om Trump vil drøfte hans appell til dem som er rammet av arbeidsløshet, stagnerende lønninger, avindustrialisering og konkurranse med utlandet, ikke minst Kina.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden