Fra papirutgaven

– Den ekstreme retorikken er blitt en del av innvandringsdebatten

Bilde: Monica Løvdahl / Miljøpartiet De Grønne / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Det mener Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter. I dag slipper Minerva nytt nummer om rasisme.

I dag arrangerer Minerva debatt om rasisme på Kulturhuset i Oslo. Der slipper vi også et nytt nummer om rasisme, hvor vi blant annet har stilt et utvalg samfunnsdebattanter to spørsmål.

1. Hvor utbredt er rasismen i Norge i dag?

2. Brukes «kulturforskjeller» som en omskrivning for rase?

Tina Shagufta Kornmo, lege

1. Ipsos-målinger viser en synkende andel som er bekymret for fremmedfiendtlighet. Men en SSB-rapport fra 2017 om sosiale forhold og kriminalitet viser at innvandrerne opplever at de blir forskjellsbehandlet på arbeidsplassen, ved ansettelser og i utdanning.

Forskere ved Aarhus Universitet og UiO har funnet at jo mer ulikhet, desto mer diskriminering. Ulikhetene er små i Norge, men med en bekymring for økende forskjeller øker også faren for rasisme og diskriminering.

– I Norge snakker vi i dagliglivet svært sjelden om raser, sier Tina Shagufta Kornmo.

2. Ja, begrepet «kulturforskjeller» kan ha elementer av rase i seg. I Norge snakker vi i dagliglivet svært sjelden om raser, og vi inndeler fremmede etter kulturell bakgrunn, utdanning, interesser og lignende. I utelivsbransjen har det vært mange saker hvor de som ser utenlandske ut, er blitt nektet adgang. Her vil jeg mene at det er snakk rasisme fordi det er utseendet som danner grunnlaget for diskrimineringen. Fordommer og/eller kulturforskjeller danner her et bakteppe.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Linda Noor, daglig leder i Minotenk

1. Hverdagsrasisme og ulike former for «usynlig rasisme», som diskriminering på jobb- og på boligmarkedet, er helt klart et relativt stort problem i Norge. Hverdagsrasismen, alle små og store kommentarer og opplevelser, kan i sum bli en alvorlig byrde for dem som rammes, og den må adresseres helt fra barnsben av. Den ferske rapporten til Antirasistisk Senter avdekker at én av fire minoritetsungdommer har erfart rasisme i skolen.

– Man snakker ofte om muslimer som aggressive og dominanssøkende, mener Linda Noor.

Dan P. Neegaard

Det positive er at rasisme og diskriminering tas på alvor i mediene, og Likestillings- og diskrimineringsombudet og en rekke organisasjoner fungerer som vaktbikkjer.

2. Ja, måten vi noen ganger snakker om kultur på, som en «naturgitt» og styrende egenskap ved et menneske eller en gruppe, minner om hvordan man snakket om rase før. Det kommer tydelig frem i hvordan mange snakker om muslimer – som en gruppe med gitte egenskaper – styrt av en forestilling om hva islam og muslimer er, ofte som aggressive og dominanssøkende.

Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk Senter

1. Den veldig grove «klassiske» rasismen finner vi ikke i veldig stor grad i Norge. Vi har imidlertid problemer med forskjellsbehandling av folk med «fremmede» navn i forbindelse med jobb og bolig, og diskriminerende praksis i byens uteliv. Vi ser også en vekst i ekstremistiske grupper, og en ekstrem retorikk som vi tidligere kun fant på nettet, er i dag blitt en del av den legitime diskursen i debatten(e) om innvandring, integrering og minoriteter i samfunnet.

– Veldig ofte brukes kulturforskjeller i Norge for å dekke over rasistiske holdninger, sier Shoaib Sultan.

2. I Norge bruker man gjerne rasismebegrepet bare om biologi, mens «race», slik det brukes på engelsk, er et mer omfattende begrep. Veldig ofte brukes kulturforskjeller i Norge for å dekke over rasistiske holdninger til andre personer. Vi ser flere debatter hvor kulturell bakgrunn brukes til å utdefinere personer som er født og oppvokst i Norge, men som behandles som fremmede som må være takknemlige for å kunne leve her.

Shurika Hansen, student

For egen del synes jeg ikke at rasisme er utbredt i Norge. Nordmenn er veldig ydmyke og forsiktige som folk. Om du spør hvor jeg egentlig er fra, så betyr det ikke at du synes at jeg er fremmed eller uønsket. Det er gjerne innledningen til en samtale. Noen arbeidsplasser har kleskoder. Å kreve at du følger den, er ikke rasistisk. Å IKKE kreve det er rasistisk.

– Den rasismen innvandrere praktiserer seg imellom, trenger å møte dagslyset, sier Shurika Hansen.

Privat

En skjult rasisme som trenger å møte dagslyset, er den innvandrere praktiserer seg imellom. Enkelte somaliere ser for eksempel veldig opp til hvite arabere, mens de ser ned på mørke afrikanere.

Jeg vil ha mer fokus på den ordentlige rasismen som konkluderer med at andres hudfarge gjør dem mindre kvalifiserte i en jobb. Derfor synes jeg at navnløse CV-er og søknader er en fin ting. Det er også helt meningsløst å la terrorangrep i Vesten gå ut over den vanlige muslimen i gata. Muslimer utgjør den største gruppen som både blir drept og trakassert av terrororganisasjoner.

Enqueten står på trykk i Minervas nummer 3/2017, som handler om rasisme.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden