Kommentar

Den endelige løsningen

Danmarks statsminister vil ikke ha noe med Stram Kurs å gjøre.

Bilde: Cabinet Ministers of Ukraina, CC 4.0 International.

Rasmus Paludans mål er en verden uten muslimer. Hans rasistparti lå an til å komme inn i Folketinget. Nå kan han ha gått for langt.

Etter at Rasmus Paludans parti Stram Kurs for to uker siden hadde samlet inn nok underskrifter til å stille til Folketingsvalget, kom de første meningsmålingene der han var med. De viste alle at Stram Kurs klarte sperregrensen på to prosent – den beste var hos YouGov med 3,9 prosent.

Siden han tar stemmer fra høyresiden, først og fremst Dansk Folkeparti, ville det gjøre enda vanskeligere å vinne et flertall for den blå blokken, som ligger solid etter den røde på alle målinger. Venstres statsminister Lars Løkke Rasmussen har gjort det klart at han på ingen måte vil samarbeide med Stram Kurs. Tirsdag sa han: – Jeg kommer ikke til at bygge en regjering på en politisk dialog eller innrømmelser til dette partiet. Det kommer ikke til å skje.

Samme dag kunngjorde Løkke Rasmussen at valget avholdes den 5. juni. Etter dette har mye handlet om Paludan, og pressen har for alvor begynt å grave.

Hvem er mest Hitler?

Paludan hadde onsdag en kraftig TV-konfrontasjon med den tidligere politikeren Mimi Jakobsen. Det forløp slik, og bakgrunnen er Paludans forslag om å forby islam og sende innvandrerne ut av Danmark. Jakobsen spør:

«Alt du sier, minner meg om nazisme. Hva fanden mener du, når du sier, at alle muslimer skal ut av landet?

– Hun minner aller mest om Adolf Hitler av alt i hele verden, kommer svaret prompte fra Rasmus Paludan. – Du er selv et nazisvin, lød det videre.»

Mandag ble det kjent at Paludan i 2005 fikk et slag i hodet, og at han etter dette endret adferd. Dette kom frem i en rettssak i 2015, etter at han hadde skjelt ut en politibetjent. Paludan forklarte da i retten at han etter slaget fikk store problemer med å tolerere andres feil uten å bli svært frustrert.

Muslimfri verden

En potensiell game-changer er Berlingskes avsløring torsdag morgen. De har funnet en video som Paludan la ut på YouTube den 17. desember 2018 med kraftige angrep på muslimene, og som ender med følgende:

«Det her er en kamp – og fienden, det er islam og muslimer. Og vi kan starte med å sørge for at fienden ikke er i vårt eget land, Danmark, og så kan vi eventuelt hjelpe andre land med også å få dem ut fra deres land. Det beste ville selvfølgelig være at det ikke var en eneste muslim tilbake på vår kjære jord, og jeg håper at det vil skje en dag, og så vil vi ha nådd vårt endelige mål med sikkerhet.»

Vi har så langt bare en måling delvis tatt opp etter at videoen ble kjent, Voxmeters publisert i morges, tatt opp tirsdag til torsdag. Her har Stram Kurs gått tilbake fra 2,4 til 1,6 prosent siden den forrige målingen ble offentliggjort tirsdag. Det er den første målingen der partiet ligger under sperregrensen.

Det kan være en indikasjon på at noen av velgerne som først strømmet til Paludan etter den massive oppmerksomheten han har fått, og de voldelig opptøyene for å stanse hans demonstrasjoner, synes dette blir vel mye.

Den konservative Naser Khader, som tidligere har strukket ut en hånd til Stram Kurs, har nå trukket den tilbake, på bakgrunn av hendelsene nevnt ovenfor.

Konkurransen på høyre fløy

Som jeg har skrevet om tidligere slet Dansk Folkeparti kraftig på målingene også før Stram Kurs kom på banen, og nedgangen fortsetter. Hos Voxmeter får partiet nå 11,3 prosent. Hos Gallup i går var det 12,5 prosent og YouGov i går 10,8 prosent. Valget i 2015 ga 21,1 prosent, så i verste fall snakker vi om en halvering.

Oppslutningen om det tredje innvandringskritiske partiet Nye Borgerlige varierer kraftig, fra 5 prosent hos YouGov til 1,8 prosent hos Voxmeter. På BTs vektede gjennomsnitt ligger de på 2,5 prosent. Partiet har lenge ligget an til å komme over sperregrensen, men Stram Kurs truer dette, siden de fisker i samme farvann, men der Stram Kurs er langt mer ekstreme.

Fremgang for innvandringsliberale

Når innvandring står i fokus har det vanligvis også en mobiliserende effekt på den innvandringsvennlige siden, og dette er det nå først og fremst Det Radikale Venstre som ser ut til å tjene på. Gjennomsnittet av målingene gir 7,2 prosent, mot 4,6 ved forrige valg.

Dette er et liberalt parti som norske Venstre har kontakt med, men som for tiden samarbeider til venstre i Danmark og regnes til rød blokk. Også Enhetslisten, som ligner mest på norske Rødt, ligger an til en pen fremgang.

Men når disse partiene går frem, må det også ses i lys av at Socialdemokratiet har gått i innvandringskritisk retning. Kampen om de innvandringsliberale velgerne er ikke så sterk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden