Minerva Debatt

Den hellenske solidariteten

Syriza-regjeringen bryter med EU og støtter Putin i Ukraina. Og ber samtidig om ”solidaritet” og sletting av gjeld grekerne selv er ansvarlige for.

Syriza-regjeringen bryter med EU og støtter Putin i Ukraina. Og ber samtidig om ”solidaritet” og sletting av gjeld grekerne selv er ansvarlige for.

Den første utenrikspolitiske avgjørelsen den nye greske regjeringen har tatt, var å bryte ut av rekken av EU-land som har fordømt Russlands fremferd i Ukraina. I en pressemelding tar grekerne avstand fra den nyeste EU-erklæringen som gir Russland ansvar for rakettangrepet på den ukrainske byen Mariupol, der 30 personer ble drept. Hellas har brutt en solidarisk europeisk front som har gjort meg stolt av å være EU-borger siden krisen i Ukraina brøt ut.

Er grekernes utspill overraskende? Både ja og nei. Syriza har uttrykt støtte til Putin før, og europeisk venstreside generelt har alltid vært svak for de sterke russiske herskerne. Man trenger ikke å ty til radikale marxister for å illustrere det – den sosialdemokratiske kansler Schröders vennskap med Boris Jeltsin er et godt eksempel. Jeg er av den oppfatning at de av oss som støtter den harde linjen mot Russland kan prise oss lykkelige over at Tyskland i dag har en borgerlig kansler.

Samtidig er det vanskelig ikke å stusse over den greske frimodigheten. Hellas er belånt opp til pipa og er avhengig av goodwill blant sine europeiske partnere, særlig dersom de ønsker å reforhandle sine lånevilkår. Når du skal til banken og få nedskrevet gjelda di, burde det første du gjør ikke være å vise fingeren i skranken.

Den greske dissensen er nemlig et slag i ansiktet på det europeiske felleskapet som solidarisk har brukt sine borgeres skattepenger på å styre Hellas ut av det økonomiske uføret landet havnet i etter finanskrisen, og som like solidarisk har stått ved Ukraina, selv om sanksjoner mot Russland også har rammet EU-landenes økonomi.

Det er særlig et slag i ansiktet på Øst-Europa som har størst grunn til å frykte russiske ambisjoner og som har mest interesse i å holde en hard linje overfor Russland. Hellas har vært medlem i EU siden 1981, et år da Øst-Europa fortsatt lå i kommunismens lenker og en unntakstilstand som kostet mange menneskeliv var på trappen i Polen. På tross av et langt dårligere utgangspunkt, kom polakkene seg gjennom finanskrisen anno 2008 med en økonomi i vekst. Hellenerne kjørte landet sitt i grøfta. Hvorfor skal Polen – en stigende europeisk stjerne bebodd av solide 38 millioner mennesker – ha et fnugg av forståelse for Hellas som verken vil stå sammen med EU eller polakkenes broderfolk i øst?

Jeg lurer virkelig på hva den greske regjeringens plan er, for de kan umulig forestille seg at de kan fortsette å kreve solidaritet når de ikke vil yte noen selv.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden