Mediekritikk

Den hvite manns død

Levealderen blant hvite middelaldrende amerikanere faller. Dagsavisen tyr til sin favorittforklaring – ulikhet, men den underliggende forskningen peker mot mer kompliserte forklaringer.

Levealderen blant hvite middelaldrende amerikanere faller. Dagsavisen tyr til sin favorittforklaring – ulikhet, men den underliggende forskningen peker mot mer kompliserte forklaringer.

”Også hvite amerikanere dør av fattigdom og økonomisk ulikhet.” Det er ingressen i Heidi Taksdal Skjeseths kommentar i Dagsavisen mandag som handler om ny forskning av nobelprisvinner Angus Deaton og hans kone Anna Case.

Kommentaren er mer preget av journalistens egne forestillinger enn av det som faktisk fremgår av den publiserte forskningen hun viser til. Derfor fremheves fattigdom og ulikhet som forklaring.

Taksdal Skjeseth siterer forskningsartikkelen:

«Med økende økonomisk ulikhet har mange fra babyboom-generasjonen vært de første til å erfare at de ikke kommer til å ha det bedre enn sine foreldre»

Her er hva den faktisk sier, og legg merke til det som kommer før og etter det Dagsavisens journalist har valgt å klippe ut:

“Although the epidemic of pain, suicide, and drug overdoses preceded the financial crisis, ties to economic insecurity are possible. After the productivity slowdown in the early 1970s, and with widening income inequality, many of the baby-boom generation are the first to find, in midlife, that they will not be better off than were their parents. Growth in real median earnings has been slow for this group, especially those with only a high school education. However, the productivity slowdown is common to many rich countries, some of which have seen even slower growth in median earnings than the United States, yet none have had the same mortality experience.”

Det som hos Case og Deaton blir en mulig forklaring, blir hos Dagsavisen hovedforklaringen. Og stagnasjonen i lønningene har altså vært enda større i andre land, uten at det har ført til fallende levealder.

Så kanskje den viktigste forklaringen er å finne i kulturelle og livsstilsmessige faktorer, ikke økonomiske? Disse er riktignok ikke helt uten sammenheng med økonomien. Avindustraliseringen har gått hardt ut over den hvite arbeiderklassen mange steder. (Se mitt intervju med Charles Murray om den hvite underklassen).

Figuren nedenfor, som er hentet fra Case & Deaton, viser at hispanics allerede i 1990 hadde lavere dødelighet i denne aldersgruppen enn hvite, og at den har falt i samme takt som i andre vestlige land, mens den for hvite altså har økt noe. Svarte amerikanere er ikke med i figuren, men dødeligheten her falt enda sterkere enn for hispanics – 2,6 prosent pr. år, mot 1,8 prosent for hispanics.

deaton levealder usa

Taksdal Skjeseth nevner også at svarte og hispanics har hatt en bedre utvikling i levealder, men reflekterer ikke over at det undergraver hennes ensidige fokus på ulikhet og økonomi. For har disse faktorene utviklet seg bedre for svarte og hispanics enn for hvite de siste 25 årene? Som figuren viser har husholdningenes inntekter for eksempel økt omtrent med det samme fra 1990, uavhengig av rase.

usa inntekt 1970-2014Andelen utenfor arbeidsstyrken har økt marginalt i denne aldersgruppen, fra 18,5 prosent i 1992 til 19,8 prosent i 2012. For alle aldersgrupper samlet har andelen riktignok økt litt mer for hvite (3,2 prosentpoeng) enn for svarte (2,4), mens den har vært stabil for hispanics.

Dersom sosioøkonomiske faktorer er avgjørende her, slik Taksdal Skjeseth fremstiller det, burde dette også slå ut i lavere levealder for andre enn hvite, siden utviklingen i disse faktorene er svært lik for ulike etniske grupper. Det er nok en indikasjon på at mye og kanskje det meste av forklaringen finnes et annet sted.

Til slutt en mindre ting: Dagsavisen skriver at dødsraten blant hvite ”har gått opp dramatisk de siste 20 årene”. Som dere ser av figuren ovenfor er dette ikke riktig. Dødsraten er moderat høyere enn for 20 år siden. Men fra ca 1998 er det en klar økning.

OPPDATERT: I en artikkel hos Vox fremkommer det kritikk mot Case & Deaton. For det første er det primært blant kvinner at dødeligheten øker, ikke blant menn. Og kritikerne mener at det ikke er gjort korrekt aldersjustering.

**

Heidi Taksdal Skjeseth har en forkjærlighet for å påstå at det ikke finnes noe offentlig helsesystem i USA, noe jeg har tatt opp med henne flere ganger. Men her har vi det igjen: ”USA skiller seg også ut som det eneste rike landet uten offentlig helsesystem”.

USA har riktignok ikke et universelt offentlig helsesystem, som dekker alle, selv om Obamas helsereform etter hvert vil føre landet nærmere. Men USA har altså et omfattende offentlig finansiert helsestell – så omfattende at de offentlige helseutgiftene, som andel av BNP, er høyere i USA enn OECD-gjennomsnittet (se figuren fra OECD Health at a Glance 2014).

helseutgifter oecd 2013

Praktisk talt alle alders- og uførepensjonister er dekket gjennom Medicare, mange fattige er dekket gjennom Medicaid – som er kraftig utvidet under Obama, ved å lempe på reglene for hvem som dekkes, (ikke fullt så) fattige barn er dekket gjennom CHIP og krigsveteraner er dekket og har egne offentlige sykehus.

Mediekritikkspalten er støtte av Fritt Ord. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden