Den klassiske liberalismens indre spenninger

Den norske Grunnloven tar utgangspunkt i den klassiske liberalismen. Og dermed finner vi de samme spenningene også her, i vårt eget samfunnsliv. Vi må med andre ord forstå disse spenningene for å kunne forstå oss selv.

Publisert

Den norske Grunnloven tar utgangspunkt i den klassiske liberalismen. Og dermed finner vi de samme spenningene også her, i vårt eget samfunnsliv. Vi må med andre ord forstå disse spenningene for å kunne forstå oss selv.

Den norske Grunnloven er i sitt idégrunnlag mer inspirert av amerikanernes revolusjon enn av franskmennenes. Dette skyldes at førstnevnte, tross all sin radikalitet, sprang ut fra det vi med rimelighet kan kalle konservative og kristne ideer. Amerikanerne vektla – i sin selvforståelse og konstitusjon – tilhørighet og kontinuitet mer enn oppbrudd og frigjøring. Dette finner vi også igjen i mye av den norske grunnlovstenkningen.

Den amerikanske revolusjonen tok utgangspunkt i den politiske filosofien vi gjerne kaller klassisk liberalisme, formidlet i en hovedsakelig kristen kontekst. Den klassiske liberalismens formål er å verne om grunnleggende trekk ved selve menneskenaturen, herunder behovet for og retten til eierskap over seg selv og sine eiendeler. I forlengelsen av dette blir individets frihet en sentral tese.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her