Kommentar

Den mystiske årsaken til at konservative ikke støtter MDGs klimapolitikk

Bilde: Aksel Fridstrøm

Konservative ønsker i utgangspunktet ikke å endre samfunnet, og vil derfor først vite om klimatiltak er effektive.

Som flere sikkert vil ha lagt merke til, holder Minerva seg med enkelte spaltister som har tilhold på venstresiden. Det kan være sunt å bryne seg på andres verdensanskuelse – og det kan være bra for skribenter på venstresiden å forsøke å forstå hva slags argumenter som biter på konservative.

Forrige uke forsøkte en av disse, Anders Skyrud Danielsen, å utfordre konservative til å engasjere seg mer for klimaet. For burde ikke konservative være opptatt av kontrakten mellom de døde, de levende og de ennå ufødte, som Edmund Burde skriver om? I teksten «Når ungdommen slår tilbake» viser han likevel at han i liten grad har forstått den konservative posisjonen han kritiserer.

Enkel jobb

«Det finnes bare én type klimapolitikk som er god, og det er den som kutter nok utslipp. All annen klimapolitikk er altfor dårlig», proklamerer Danielsen. Dette premisset går det an å være enig i, men ut fra teksten er det vanskelig å tolke ham annerledes enn at den politikken handler om kutt i Norge, ikke reduksjon av CO2 i atmosfæren rundt planeten Tellus. Han får dermed en enkel jobb med å kritisere konservative generelt og Solberg-regjeringen spesielt for at de ikke vil kutte like mye som MDG.

Det blir som om jeg uten videre begrunnelse skulle slått fast at den beste finanspolitikken er den som gir mest skattelettelser til næringslivet, for deretter å kritisere sosialister for ikke å ville kutte like mye som Høyre. Jeg kunne kanskje sluppet unna med det blant folk som uansett var enige i premisset, men det hadde vært lite interessant i en kronikk i Klassekampen.

Samfunnet slik det er

Hvorfor aksepterer konservative så ikke premisset om at den eneste klimapolitikken som er god, er den som kutter «nok» utslipp i Norge? Konservative skiller seg nå en gang fra progressive ved at de også ønsker å ta vare på samfunnet slik det er. Et samfunn der alle sykler og spiser vegetarmat er i utgangspunktet ikke noe man har så veldig lyst på. Personlig vil jeg gjerne fortsette både med å bruke beina og å legge fennikelsalami på den hjemmelagde pizzaen. Andre ønsker kanskje til og med å fortsette å kjøre bil. Nye inngrep i økonomien bør ikke skje om det ikke er en veldig god grunn til det.

Det er derfor konservative møter nye klimatiltak med skepsis snarere enn uforbeholden entusiasme: Er dere sikre på at det kommer til å fungere? Aksel Fridstrøms kommentar om Norges kontraproduktive plastgjenvinningssystem har rukket å bli tidenes mest leste artikkel hos Minerva – langt forbi alt som noensinne er skrevet om innvandring og muslimer. Jeg tror det er fordi folk forventer at slike tiltak virker. De er ikke fornøyde med symbolpolitikk.

Det samme kan man si om norske klimakutt. Det er nå en gang slik at Norge bare står for rundt en promille av verdens CO2-utslipp. Om hele landet vårt hadde blitt skylt på havet, hadde det ikke hatt noen merkbar innvirkning på klimaendringene. Det som betyr noe, er hvordan vi kan bidra til å redusere utslippene globalt.

Mønsterbruk

Så kan man si at Norge burde gå foran som et godt forbilde. Her er det for det første usikkert hvor sterk symboleffekten vil være. Vil fremvoksende økonomier i Asia bli så imponerte over at vi faser ut oljeindustrien, at de bestemmer seg for å klare seg uten det svarte gullet de også? For det andre er det ikke helt gærent å påstå at Norge allerede er et forbilde. Danielsen mener politikken vår er oljeruset og karbonsvart. Han har rett om det første, men ikke nødvendigvis om det andre. For eksempel er Norge ifølge en figur som finnes i regjeringens perspektivmelding fra 2017, et mønsterbruk når det kommer til CO2-utslipp per BNP-enhet. Vi produserer riktignok ørlite mer CO2 enn oljeløse Sverige, men under halvparten så mye som gjennomsnittet i OECD. Verdensgjennomsnittet er over fire ganger høyere enn det norske. Til og med Kina er visstnok i ferd med å ta igjen Norge i utslipp per innbygger. Knapt noen skaper altså så mye velstand med så få utslipp som oss. Dette gjør det ekstra vanskelig å finne kostnadseffektive utslippskutt her i landet.

Ønsket om å bevare samfunnet slik det er, kombinert med all usikkerheten rundt utslippskuttenes nytteverdi, gjør det altså vanskelig å godta premisset om at konservative er svikere som ikke støtter størst mulige kutt i Norge. Personlig er jeg ikke helt fremmed for å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon. Våre naboland later til å klare seg relativt godt uten. Totaleffekten på klimaet av en slik handling virker dog høyst usikker.

Teori og praksis

Men hva om vi nå uansett må gjøre hva vi kan for å stoppe klima-apokalypsen? Oppføre oss som om huset brenner, slik Greta Thunberg vil? Jeg kjenner en tilårskommen fyr som stemmer MDG i håp om at partiet vil tvinge Norges befolkning til å måtte nøye seg med samme levestandard som foreldrene hans hadde. Slik vil vi bli forløst fra både klimakrisen og Mammons kvelertak på sjelslivet, men egentlig tror jeg han kommer til å bli skuffet. Mitt inntrykk av MDG er at mange av partiets representanter privat ønsker at vi skal fortsette med omtrent samme levestandard og omtrent samme energibruk som før. Det inntrykket blir styrket hver gang jeg ser at partiets representanter kjører SUV eller pendler til Finland med fly. Foreldrene til min tilårskomne venn ville vel gått på ski og truger eller i utgåtte sko på den skogsbilveien Rasmus Hansson brukte som begrunnelse for sin SUV. Heller ikke MDG finner det nødvendig å oppføre seg som om huset brenner. Dermed må løsningen i alle fall være å finne de smarteste, ikke bare de mest imponerende kuttene.

Danielsen skriver at det i teorien er tenkelig at Erna har klokketro på at hennes politikk over tid gir større globale reduksjoner i klimagassutslipp. For å finne ut om hun kanskje også har en slik tro i praksis, tror jeg man må gå litt grundigere inn på premissene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden