SPALTIST

I kirken i Jawor fant Asle Toje protestantismens ånd.

Den siste lutheraner

Om den protestantiske etikk og kapitalismens ånd.

Publisert Sist oppdatert

Vi protestanter har ingen moderkirke. Ikke på linje med katolikkenes Peterskirke, eller de ortodokses Hagia Sofia. Intet kirkerom som manifesterer troen, ikke noe sted hvor sjelesørgere kan dra for å hente en glo fra den gamle ilden som de kan bringe hjem og tenne lysene i sine menigheter.

Jeg har tenkt en del på dette etter at jeg meldte meg ut av Den norske kirke. Det var et vondt valg, men jeg kunne ikke bli med lengre på den ferden kirken har lagt ut på: Uten ror og uten kjøl, med en los som tror at kart og kompass er allegorier. Det vil ende i irrelevans eller havari. Eventuelt begge.

Hva skjedde med protestantismen? Du vet, vår tro. En serie læresetninger naglet til en kirkedør i Württemberg, en endelig seier etter tretti års krig, beslektede kirkesamfunn som fant ny mening i de hellige skriftene, en ny etikk som avfødte kapitalismen og, derigjennom, den moderne verden.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS