Kultur

Den østtyske Romeo

Stasi var uvanlig dyktige i sitt etterretningsarbeid utenlands. Den nye spionserien Tyskland 83, nå på norske skjermer, er spennende og troverdig og ble svært godt mottatt i USA og Tyskland.

Stasi var uvanlig dyktige i sitt etterretningsarbeid utenlands. Den nye spionserien Tyskland 83, nå på norske skjermer, er spennende og troverdig og ble svært godt mottatt i USA og Tyskland.

Serier og filmer som slår igjennom internasjonalt fra det delte etterkrigs-Tyskland er sjeldne.  Filmene Good Bye, Lenin (2004) og De andres liv (2006) er noen av de få som har fått internasjonal suksess tidligere. Disse filmene forteller derimot fiktive historier fra DDR og viser ikke det spenningsforholdet som eksisterte mellom de to tyske statene.

Tyskland 83 er i så måte en ny innfallsvinkel. Det er en spennende og interessant serie som er inspirert av nyere tysk historie, fra et delt land og spenningene mellom NATO og Warzawa-pakten, mellom Bonn og Øst-Berlin i 1983.

Mytene rundt etterretningsarbeidet til østtyske Stasi er mange. DDR bygde utvilsomt opp et enormt apparat for å beskytte landet både fra intern opposisjon, men også fra Vest-Tyskland og NATO. Seriens hovedperson Martin Rauch er en ung soldat som på noe fantasifullt vis rekrutteres som agent for Stasi inn i den vesttyske hæren. Hovedpersonen, spilt av Tysklands nye unge skuespillerstjener Jonas Nay, blir under falsk identitet en agent for Stasis utenlandsspionasje, Hauptverwaltung Aufklärung (HV-A). HV-A ble i de personlige memoarene til den tidligere vesttyske etterretningssjef Herbert Hellenbroich regnet som en av verdens dyktigste etterretningstjenester under den kalde krigen. Kun Mossad, CIA og KGB ble av Hellenbroich rangert foran den østtyske tjenesten[1].

Stasis suksess i vest kan skyldes flere faktorer. For det første hadde tjenesten så å si ubegrensede ressurser både når det gjaldt personell og økonomi. HV-A brukte store midler og tid på å gjøre egnede østtyskere om til vesttyske informanter. Disse agentene var av en helt annen kvalitet enn utlendinger som rekrutteres og utgir informasjon. Det var langt vanskeligere for vestlige etterretningstjenester å verve østtyskere – ikke minst grunnet Stasis massive overvåking av egen befolkning og den begrensede mellommenneskelige kontakten mellom østtyskere og naboene i vest.

For det andre hjalp utvilsomt 68er-bevegelsen, som var sterk i Vest-Tyskland, DDR når det gjaldt å verve vennligstilte informanter i studentmiljøet som senere fikk sentrale stillinger både i Tyskland og andre vestlige stater og organisasjoner.

For det tredje hadde Stasis agenter en fordel når det gjaldt eventuelle konsekvenser ved å bli tatt i vest, da straffenivå og soningsforhold var langt mer humane enn tilsvarende for vestlige agenter som ble avdekket i øst. Under rettssaken mot den tidligere lederen for HV-A, Markus Wolf i 1993, skrev Hellenbroich et innlegg i avisen Die Zeit hvor han hevdet at vesttysk etterretning ikke hadde noen sjanse mot Stasis HV-A, blant annet grunnet faktorene nevnt over.

De østtyske agentene i HV-A hadde også en enorm loyalitet til Stasi og DDR. Deres arbeid var ikke bare for staten, men også å tjene sosialismen som ideologi, et system de fleste agentene trodde på – også som privatpersoner.

Seriens hovedperson, Martin Rauch, kommer i oppsiktsvekkende raskt inn i begivenhetenes sentrum. Tempoet må selvsagt være høyt for å leve opp til thrillersjangeren og det er litt av noen oppdrag den unge helten må gjennomføre og takle. Både nærkamp, dirking av låser og safer, neddoping og etter hvert «Romeo»-aktiviteter er noe den unge agenten må gjøre for fedrelandet. Med en syk mor og noe løssluppen kjæreste i DDR, samvittighetskvaler samt en porsjon amatørmessig fremferd som agent, ligger mye til rette for både drama og action.

HV-As «Romeo»-stategi har fått mye oppmerksomhet etter den kalde krigen og vil kort sagt si at Stasi sendte i hovedsak unge, attraktive menn til vest for å bli kjæreste og i enkelte tilfeller gifte seg med sekretærer og andre kvinner som stod nær maktpersoner i strategiske posisjoner, for så å tappe dem for informasjon.

Tyskland 83 ble sendt for amerikanske fjernsynsseere i sommer, og er dermed den første tyske serien som er blitt vist utenfor Tyskland før den ble vist i hjemlandet. Amerikanerne mottok serien med svært gode kritikker og det samme har skjedd i Tyskland. Både skuespillerprestasjonene og atmosfæren i serien fremstår som troverdig. 1980-tallet blir skildret på en neddempet og elegant måte, uten fokus på klisjeer som hockeysveis og steinvaska dongeri. Nenas superhit 99 Luftballoons spilles på fester både i Øst- og Vest-Tyskland, og illustrerer hvordan populærkulturen hadde fotfeste, til tross for forbud, også bak jernteppet.

Seriens hovedperson er inspirert av Rainer Rupp, en vesttysker som arbeidet for HV-A og fikk tak i NATO Cosmic Top Secret-dokumenter i 1983. Rupps karriere og vei til høyt gradert informasjon var, i motsetning til seriens hovedperson, lang og krevende. Rainer Rupp er en vesttysker som ble rekruttert av Stasi som ung student og siden plassert i Brussel, hvor han gjennom lang tid leverte sensitiv informasjon til Øst-Berlin. Etter DDRs kollaps og den tyske gjenforening ble han dømt til 12 års fengsel for landssvik og benådet i 2000 etter syv år bak murene.

Både Rupps og en rekke andre agenthistorier fra den kalde krigen er i seg selv såpass spennende og interessante at de utgjør er en gullgruve for fremtidige film- og TV-produksjoner. Etter hvert kan tiden også bli moden for å vise en enda mer usminket og realistisk versjon av den kalde krigen og Tysklands spesielle posisjon som en delt nasjon mellom to ideologier og maktblokker.

Tyskland 83 lover bra og kommer til å fenge stort både i Norge og andre land i vinter.

[1] Jens Gieske The History of the Stasi: East Germany’s Secret Police, 1945-1990 (2014:154)

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden