Ideer

– Den russiske revolusjonen var bra

– Det ligger kimer i Lenins lære som fører til diktaturet i Sovjet, understreker Kristjánsson.

– Jeg håper at kommunismen får sin revansje, sier Mímir Kristjánsson. Men når han nå skal reise i Lenins togspor, er det for å finne ut hvor det gikk galt i Sovjet.

Når Klassekampens fløyelsrøde nyhetssjef Mímir Kristjánsson i strålende humør røper at han skal reise i de revolusjonære togsporene til Vladimir Lenin, som for hundre år siden dro i forseglet togvogn fra Tyskland til Russland, da hever høyreavisen Minerva øyenbrynene:

Ja, visste vi det ikke!

Klassekampen og Lenin.

Kristjánsson og Lenin.

Revolusjon! Revolusjon!

Men før vi trekker forhastede konklusjoner, ringer vi vennskapelig til angjeldende nyhetssjef.

– Mímir: Hvorfor i all verden vil du følge i Lenins revolusjonære fotspor?

– Først og fremst fordi det er 100 år siden Oktoberrevolusjonen, en begivenhet som kaster lange skygger over både historien og venstresiden. Men også fordi togturen er en morsom historie i seg selv. Dessuten har jeg blitt far, og jeg trenger å litt tid unna mor og barn.

På Facebook skrev du at Lenins plan var den mest halsbrekkende, idiotiske og geniale» verden har sett. Hvordan hadde Lenin en genial plan?

– Lenins plan høres ut som et absurd plott: Han fraktet 27 lasaroner fra Sveits til St. Petersburg for å lage revolusjon og få slutt på første verdenskrig. Men Lenin lyktes.

Skal reisen din uttrykke støtte bare for Lenin, eller også for revolusjonen?

– I utgangspunktet er det ingen støtte- eller pilegrimsferd. Noen venstreradikale russlandsfarere er over seg av begeistring og skriver på Facebook at det var en nærmest religiøs opplevelse å sove i Lenins seng. Jeg er også fascinert av revolusjonen, men jeg skal ikke skrive sånn.

Lenins arv er marxismen-leninismen. Hva synes du om ml-ideologien?

– Den har jeg tatt avstand fra i 15 år.

– Kunne vi beholdt de delene av kommunismen som den europeiske arbeiderklassen og det norske Arbeiderpartiet hyllet?

Leninismen og stalinismen har millioner av døde på samvittigheten. Er det noe å ære?

– Nei, det er i hvert all ikke noe å ære. Det er helt åpenbart at diktaturet i Sovjet ikke bare oppstod med Josef Stalin. Det ligger kimer i Lenins lære som fører til diktaturet i Sovjet.

Men det er lett å være etterpåklok, mener Kristjánsson, som ønsker seg andre spørsmål:

– Var det riktig å lage revolusjon? Å avslutte 1. verdenskrig? Kunne vi beholdt de delene av kommunismen som den europeiske arbeiderklassen og det norske Arbeiderpartiet hyllet?

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Det er moralsk umulig å støtte Sovjet slik det ble, understreker han.

– Men vi kan ikke bare si Lenin who? Venstresiden har vært bevisst historieløs når den har tatt avstand fra Lenin. Revolusjonen viser feilsteg, men gir også lærdommer.

– Selv mener jeg at den russiske revolusjonen var bra i seg selv. Det var det som fulgte, som ikke var bra, og Lenin er en av skurkene, sier Kristjánsson.

Les også Nils August Andresens kommentar: Lenin kom til et demokratisk land

Men hva kan vi lære av revolusjonen?

– Allerede i 1919-1920 begynte Rosa Luxemburg, Antonio Gramsci og andre kritikere fra venstre å kritisere revolusjonen. De mente at man ikke bare kunne avlyse valg, forby aviser og utsette demokratiet. Den lærdommen er sentral: Uten en demokratisk forpliktelse, er det ikke håp.

Det som likevel er fascinerende, mener Kristjánsson, er hvordan en bevegelse som vil forandre verden, kan lykkes i å ta makten i kupp og bli et idémessig forbilde for venstresiden i hele verden.

– Da Lenin kom til Stockholm underveis på togturen, ble han for eksempel tatt imot av borgermesteren i byen, som var «sossa». Sånn var stemningen.

Lenin prøvde å bygge Sovjet ut fra én ideologi. Men etter 1989 har ingen trodd at slikt er mulig. Håper du at kommunismen får sin revansje?

– Ja, jeg håper at kommunismen får sin revansje. Men det er også avgjørende for meg å finne ut hvor ideene som lå bak den russiske revolusjonen gikk galt.

Lenins partivisjon bygget på den demokratiske sentralismen: De opplyste skulle styre, og de krevde full lydighet nedover i systemet. Planlegger du å styre Klassekampen slik?

– Nei, den modellen er noe herk. Lenin var jo motstander av samlede verker av skriftene hans, for han motsier seg selv hele tiden. Lenin var først og fremst en politiker, vet du, og han skiftet linje hele tiden. Noen ganger var han veldig demokratisk, andre ganger ikke.

– Ethvert Lenin-pensum må ha med Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium.

– Skal det fortsatt være tillatt å fagorganisere seg i Klassekampen?

– Men, Kristian: Om man er langt ut på venstresiden, så må man lære av den russiske revolusjonen, også det som gikk galt. Å slå ned på arbeideropprør og å forby fagforeninger var én slik ting.

– Det er ikke alle på venstresiden som tenker at alle til venstre for Djengis Khan i 1917 var sprø, slik Minerva mener.

I stedet må vi se på hvorfor Lenins idealer appellerte til folk fra Einar Gerhardsen til Rosa Luxemburg og «sossarna» i Stockholm, mener Kristjánsson.

– Vi må skille de gode tingene fra det som ble diktatur og terror, og det gjør man ved å lese Lenin.

– Har du et lesetips til nysgjerrige Lenin-elever?

– Ethvert Lenin-pensum må ha med Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium. Der skriver Lenin at kapitalismen ikke fører til små aktører i fri konkurranse med hverandre, men til internasjonale gigantkonserner som samler all makt. Den analysen står seg.

En kollega på kontoret mener at 25.000 kroner, som du har fått fra Klassekampens Venner, er langt mer enn man trenger til en slik reise. Hvordan skal du bruke opp alle pengene?

– Det er rimelig nøyaktig det jeg har regnet ut at det koster. Det er så jævlig mange togbilletter og ni dager på tur, og jeg har til og med lagt meg på 90 prosent av vanlig kost- og losji-godtgjørelse.

Ja, da så! Minerva ønsker Kristjánsson god togtur i september. Men når han vender tilbake og står på perrongen på Oslo S med 27 lasaroner, skal vi stå klare.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden