Den siviliserte fascist

Fjordman bedyrer at han bare er en objektiv analytiker, ikke en revolusjonær leder. Men jeg ville glatt oppfordret til attentater og væpna revolusjon dersom jeg trodde på Jensens virkelighetsbeskrivelse.

Simen Sætres Fjordman er en helt ålreit bok. Men den uautoriserte biografien har mange svakheter som sjanger. Det blir ikke bedre av at objektet for biografien så til de grader ikke ønsker å beskrives.

Dramaturgien i boka, en reise i Fjordmans fotspor, er en smule påtatt, særlig ettersom klimakset er såpass underwhelming. Sætres møte med Jensen gir ingenting ut over en bekreftelse på at Jensen har øvd inn mantraer og mangler vilje til å reflektere om den politiske betydningen av virkelighetsbeskrivelsen hans.