Politikk

Den tyske regjeringskoalisjonen vakler.

TYSKLAND: Forbundsdagen har vedtatt store garantier overfor Eurosonens redningsfond, statsgjelden har vokst til over 2000 milliarder Euro og FDP er i ferd med å forsvinne fra det politiske landskapet. Året 2011 har vært belastende for den liberal-konservative regieringen i Berlin.

Forbundsdagen har vedtatt store garantier overfor Eurosonens redningsfond, statsgjelden har vokst til over 2000 milliarder Euro og FDP er i ferd med å forsvinne fra det politiske landskapet. Året 2011 har vært belastende for den liberal-konservative regieringen i Berlin.

Med det historiske valgresultatet fra Forbundsdagsvalget i 2009 på 14.6 prosentpoeng gikk FDP inn i regjering med de konservative CDU/CSU — siden har alt gått galt for Tysklands liberale parti. Partiformann og utenriksminister Guido Westerwelle trakk seg i vår fra ledervervet etter store stridigheter innad i partiet. FDPs nye leder Philip Rösler har ikke maktet å få partiet på riktig kurs. Fallet kulminerte ved delstatsvalget i Berlin den 18. september der partiet kun fikk 1.8 prosent av stemmene, mot 7.6 prosent i 2006. Valgresultater i Berlin viser at FDP kom 0.3 prosentpoeng bak nasjonalistene i NPD og   kun 0.3 prosentpoeng foran Dyrebeskyttelsespartiet.

Berlin er ikke, og har aldri vært, kjerneområdet til FDP. Dette er femte gang siden 1949 at partiet kommer under sperregrensen i hovedstaden. I 1995 og 1999 fikk de henholdsvis 2.5 og 2.2 prosent oppslutning, og naturlig nok har partiet slitt i Øst-Berlin. Men at de liberale skulle falle til samme nivå som nynazister og dyrevenner var det få som hadde regnet med. Partiets nedgang i oppslutning gjenspeiles også i en rekke andre delstater; i Rheinland-Pfalz, Bremen, Sachsen-Anhalt og Mecklenburg-Vorpommern røk de i løpet av 2011 ut av delstatsparlamentene. Selv i deres kjerneområde Baden-Wüttemberg maktet de så vidt å komme over sperregrensen til 5.3 prosent.[1] Ved siste meningsmåling har FDP kun 2 prosentpoengs oppslutning.[2]Partiet har kanskje utspilt sin historiske etterkrigsrolle, sier professor ved Hertie School of Governance i Berlin, Stein Kuhnle til Minerva. — De Grønne kan fremover bli den samme jokeren som FDP pleide å være mellom CDU/CSU og SPD i fremtidige koalisjoner på føderalt nivå, hevder Kuhnle.

FDPs fall både i oppslutning og betydning i tysk politikk vises også gjennom deres koalisjonspartnere CDU/CSUs stadige stikk mot deres liberale kollegaer. Tungvekterne som var i FDP frem til 1990-tallet er mer eller mindre borte fra politikken og tilbake står en ung, urutinert og desillusjonert generasjon FDPere. Respekten for liberale regjeringskollegaer synes å ha forvitret, noe finansminister Wolfgang Schäuble(CDU) er den fremste eksponent for. Schäuble er en mester når det kommer til subtile ytringer overfor de liberale. FDPs euroskepsis, deres dramatiske fall i delstatsvalgene, partiets ønsker om skattelette og næringsminister/visekansler Röslers utspill om en mulighet for styrt insolvens[3] for enkelte av landene i Eurosonen blir både latterliggjort og tilbakevist gang på gang av Schäuble.[4] Samtidig erkjenner CDU/CSU at FDPs marginalisering i tysk politikk er i ferd til å utvikle seg til et stort problem for regjeringskoalisjonen. Det er to år til neste Forbundsdagsvalg og spørsmålet er om dagens koalisjon overlever ut denne perioden. Samtidig posisjonerer opposisjonspartiene seg og får stadig økende oppslutning. Sosialdemokratene og De Grønne ønsker å gjenta regjeringssamarbeidet de hadde fra 1998-2005.

Statsgjelden øker
Statsgjelden passerte ved årsskiftet 2000 milliarder Euro, tilsvarende vel fem ganger Norges oljefond. I tillegg bidrar de gigantiske fremtidige forpliktelsene knyttet til den tyske velferdsstaten med å gjøre handlingsrommet begrenset for fremtidige generasjoner.

Den statlige gjeldsveksten står derimot i skarp kontrast til borgernes private omgang med penger. Tyskerne selv er ytterst forsiktige med sin privatøkonomi og den gjennomsnittlige lønnsmottaker sparer over 10 prosent av inntekten. Dette er enestående sett i lys av resten av Europas innbyggere. Denne tankegangen reflekteres i tyskernes syn på statskassen. Det er et overveldende flertall i befolkningen for å beholde skattetrykket og senke statsgjelden fremfor å senke skattene. I en meningsundersøkelse foretatt av TV-kanalen ZDF i juli ønsker 62 prosent å benytte skatteinntektene til å nedbetale statsgjeld, 28 prosent ønsket skattesenkning, mens kun 8 prosent ønsket økning i statlige utgifter[5].

På tross av dette mangler det på politisk mot til å forandre retning innenfor finanspolitikken og faktisk å nedbetale gjeld over statsbudsjettet. Det som til nå har blitt presentert som hard sparepolitikk fra den liberal-konservative regjering har foreløpig kun vært en redusering i underskuddet på statsbudsjettet. Med andre ord: Man tar opp mindre lån, men gjelden vokser stadig. Resultatet har blitt at den tyske stat totalt sett har over 2  000 milliarder Euro i lån.

Under Angela Merkel har gjelden vokst med 500 milliarder Euro. Koalisjonene ledet av Merkel har siden 2005 tatt opp like mye lån som hennes forgjengere gjorde i de fire foregående tiår til sammen. Setter man dagens gjeld opp mot bruttonasjonalproduktet, viser det at Tyskland har en gjeldsgrad på 83.2 prosent av BNP. Det er 18 prosentpoeng økning på kun fire år. Statsgjelden nærmer seg grensen for hva økonomiprofessorene Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff hevder er bristepunktet for statsgjeld før den fører til negativ innvirkning på den økonomiske veksten.[6]

Den reelle statsgjelden er langt større enn det som er oppgitt av sentralbanken. Grunnet demografiske faktorer, som en vedvarende lav fødselsrate og enorme fremtidige velferdsutgifter til trygd, helse og sosial, må landet ta grep i årene fremover. Det foreligger allerede forslag om å heve pensjonsalderen fra 67 til 69 år for å demme opp for kostnadene som kommer.

EFSF — ikke et spørsmål om, heller hvordan
Torsdag 29. september vedtok Forbundsdagen at The European Financial Stability Facility, EFSF, kan utvides. På forhånd hadde SPD og De Grønne varslet at de ville stemme for, spørsmålet ble om motstanderne innad i regjeringspartiene kom til å stemme med Merkels CDU. De siste ukene har det vært kritiske røster både i CDU og FDP. Frykten var at en utvidelse av redningsfondet kun var begynnelsen på et bunnløst sluk. FDP har gjennom delstatsvalgkampene forsøkt seg med til tider populistiske utspill mot valutasamarbeidet, uten at dette har generert noe videre med oppslutning blant velgerne. Ved torsdagens avstemning vedtok parlamentet at Tyskland stiller de foreslåtte garantier til disposisjon. Finansminister Schäuble forsvarte Tysklands bidrag og bekreftet at en eventuell utvidelse av EFSF ikke kan skje uten Forbundsdagens velsignelse.

Merkel har også blitt kritisert eksternt for å ha oppfattet alvoret omkring Eurosonens problemer lovlig sent. Tidligere EU-kommisjonspresident Jaques Delors har savnet visjonene for Europa som kjennetegnet tidligere tyske statsledere. Det europeiske perspektivet som franske og tyske statsledere har hatt i etterkrigstiden, først og fremst representert gjennom duoene Giscard d’Estaing /Helmut Schmidt og Francois Mitterand/Helmut Kohl, synes å ha kommet i bakgrunnen i den tyske debatten.[7] Tysklands store bidrag for fred, demokrati og stabilitet i Europa ble igjen bekreftet ved torsdagens avstemning i Forbundsdagen. De innenrikspolitiske konsekvensene av en stadig større Europeisk belastning for den liberal-konservative koalisjonen kan vise seg å bli regjeringens bane.

  • Erik S. Idsøe (f. 1981) er statsviter utdannet fra Universitet i Bergen og Freie Universität Berlin.

[1] www.cicero.de/berliner-republik/fdp-roesler-krise-am-liberalen-abgrund/43177
[2] www.nzz.ch/nachrichten/politik/international/deutschland_fdp_umfrage_1.12702485.html
[3] http://snl.no/insolvens
[4]www.spiegel.de/politikk/deustchland/0,1518,787602,00.html
[5] www.handelsblatt.com/politik/deutschland/deutschlands-grosse-luege/4654530.html
[6] www.ft.com/cms/s/0/f4630910-0b7a-11df-8232-00144feabdc0.html#axzz1XKh2Db00
[7] www.faz.net/artikel/C30638/im-gespraech-jaques-delors-wir-stehen-am-abgrund-30723293.html

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden