Debatt

Den viktigste oppgaven

Norge er uoffisiell verdensmester i å innfri internasjonale forpliktelser – alt fra å regulere byluften til å bestemme hvor mange ulver det er plass til i Hedmark. Men hvor mye viktigere er det ikke å innfri NATO-samarbeidets forpliktelser, når konsekvensene av ikke å gjøre det, kan ha fatale følger for Norge, spør Aksel Fridstrøm og Torbjørn Sølsnes. Foto: Pixabay

Ingen oppgave er mer essensiell enn å sørge for nasjonens beskyttelse. Hvis Norge ikke innfrir 2-prosentmålet, kan resultatet bli fatalt.

Under lysekronene på det tradisjonsrike hotellet Bayerischer Hof i Munchen har gjenlevende tyske opposisjonelle til Hitlers regime i 53 år brakt verdens ledere sammen for å forhindre at en ny verdenskrig noen gang kan bryte ut. Programmet for årets konferanse bør være en tankevekker. Under tittelen «The Future of the West: Downfall or Comeback?» innledet den amerikanske krigshelten og senatoren John McCain med å uttale at i løpet av de fire tiårene han har deltatt på denne konferansen, kan han ikke huske at den har vært viktigere enn i dag. Og han fortsetter med:

«Vi er bedt om å diskutere vil Vesten overleve. Inntil nylig ville slike spørsmål blitt avfeid som overdrivelser og alarmisme, men ikke i år. Hvis det noen gang var en tid for å behandle dette spørsmålet med dødelig alvor, så er det nå.»

I motsetning til enkelte andre amerikanske politikere er ikke McCain en som strør om seg med alternative fakta uten holdepunkter i virkeligheten. I løpet av det siste tiåret har Russland, den sterkeste militærmakten på østsiden av Atlanterhavet, invadert to av sine naboland og gjenopptatt aktiviteten med å simulere angrep på flesteparten av sine vesteuropeiske naboland. Ifølge NATOs siste årsrapport har Russland de siste tre årene gjennomført intet mindre enn 18 storskala og uanmeldte militærøvelser som blant annet har inkludert simulerte angrep med atomvåpen mot Sverige og NATO-allierte i regionen.

Det er dette som er bakteppet for norsk forsvarspolitikk i årene som kommer: En urolig verden, hvor vår nærmeste nabo og en av verdens største militærmakter utviser en vilje til ekspansjon vårt kontinent ikke har sett siden den kalde krigen. For første gang siden andre verdenskrig er et et selvstendig europeisk lands område blitt annektert av et annet land. I denne konteksten er det blant våre NATO-allierte derfor besluttet at byrden ved å sørge for vår felles sikkerhet må være mer rettferdig fordelt gjennom at alle NATO-land skal bruke minimum 2 prosent av BNP på forsvaret innen 2024.

At regjeringen innfrir dette målet så snart som overhodet mulig, er den viktigste internasjonale forpliktelsen Norge har. Norge er fra før av uoffisiell verdensmester i å både påta seg å innfri internasjonale forpliktelser. Alt fra å regulere byluften til å bestemme hvor mange ulver det er plass til i Hedmark skal begrunnes ut i fra at det er essensielt for å innfri Norges internasjonale forpliktelser. Men hva skjer egentlig om vi misligholder disse? Om byluften en dag overskrider de vedtatte grensene eller om noen ulver ved en inkurie skulle bli borte? Eller enda verre selvsagt, hva om ulven sniker seg inn i byen og spontant omkommer av den dårlige luften? Antagelig ingen verdens ting utover noen sure brev og kanskje en bot fra en domstol på kontinentet.

NATO-samarbeidet er annerledes fordi konsekvensene av at vilkårene ikke innfris, og av at den sikkerheten vi henter i vår forsvarsallianse ikke lenger er så sikker, kan ha fatale følger for Norge dersom vi utsettes for det samme som uavhengige stater som Georgia og Ukraina har opplevd de siste tiårene. Dersom Norge skal være sikret at andre land vil sende sine soldater for å kjempe for vår frihet, er det essensielt at vi ikke stiller oss slik til at det blir mulig å argumentere for at vi ikke har innfridd vår del av avtalen. For det er mer ved NATO enn artikkel 5, som uttrykker at et angrep på et av medlemslandene er et angrep på alle: Forutsetningen for artikkel 5 bygger på den forutgående og premissgivende artikkel 3, som fastslår:

«For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep

Det er i denne konteksten vi må forstå vår forpliktelse til å bruke mer ressurser på forsvar av eget land. Ifølge generalløytnant Robert Mood tilsvarer ikke den norske hærens kapasitet mer enn at det holder til å forsvare en bydel i Oslo. Det kan vanskelig tolkes som en innfrielse av kravet i artikkel 3 om å ha en individuell evne til å motstå et væpnet angrep.

I forslaget til nytt partiprogram som skal behandles på Høyres landsmøte denne uken, er programkomiteens forslag å «Styrke Forsvaret og ha som langsiktig ambisjon at Norge skal oppfylle NATOs mål om å bruke 2 % av landets BNP på Forsvaret.» Denne formuleringen mangler en tidfesting av målet og er derfor ikke konkret nok til at det kan bidra til nødvendig forutsigbarhet for Forsvaret. Skal forsvarsevnen gjenoppbygges, må Forsvarets ledelse også få vite når de ressursene man har fått tildelt, vil være tilgjengelig. Det er kun gjennom å tidfeste når pengene kommer at det er mulig å planlegge for bruken av dem.   

En uforpliktende formulering rundt dette målet sender også feil signal til våre alliansepartnere, siden det kan oppfattes som en devaluering av de ambisjoner og forpliktelser Norge har påtatt seg. Toprosentmålet for Forsvaret er nemlig ikke en nasjonal bestemmelse norske politikere kan velge å skyve på eller ha en omtrentlig ansvarsfølelse for. Det er en internasjonal forpliktelse vi har påtatt oss for å sikre vår nasjonale trygghet og frihet gjennom NATO-samarbeidet. Da må norske politikere være konkrete på hvordan dette målet skal innfris.

Et minstemål er at landets største regjeringsparti er konkret på at dette skal være på plass innen 2024. På landsmøtet til helgen foreligger det et forslag som sier at Norge skal gjøre nettopp dette. De delegatene som er glad i Norges frihet og demokrati, gjør klokt i å stemme for forslaget.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden