Debatt

Denne gang var det mediene det handlet om

Mediene må kunne skrive om både #metoo og maktkamp i Arbeiderpartiet uten å fremstille det som om Giske har raidet et AUF-nachspiel med fulle 17-åringer, skriver nyhetsredaktør i Nettavisen, Erik Stephansen.

Bilde: Arbeiderpartiet/Flickr, CC BY-ND 2.0

Tidligere First House- og Høyre-rådgiver Torbjørn Sølsnæs har en merkelig visitt til meg på Minervas sider i går. 

Oppsummert: Jeg skrev mandag en mediekritisk blogg om medienes feilaktige framstilling av «Giske på AUF-fest». I ettertid har VG fortjenstfullt beklaget, og både NRK, NTB og flere andre medier har rettet opp.

Men i sin kommentar vender Sølsnæs i stedet skytset mot Nettavisen, og mener jeg driver «latskapsjournalistikk» fordi kommentaren min handler om noe annet enn det han synes den burde handle om.

Ifølge Sølsnæs burde jeg heller skrevet om hvorfor Giske overhodet ble invitert, om at han kommer for tidlig til debatter i NRK, og at andre partier (les: Høyre) har reagert strengere. Dessuten er det mistenkelig at partisekretær Kjersti Stenseng var til stede på Justisen etter middagen på Stortinget.

Til slutt forsøker Sølsnæs å tillegge meg politiske motiver ved å klistre Nettavisen opp mot Arbeiderpartiets venstreside og Klassekampen. Det er jo litt morsomt.

Men joda: Jeg kunne godt skrevet om Giskes tidlige rehabilitering. Men denne gangen var det altså mediene det handlet om, og at vi gjerne kan problematisere dette uten å fremstille det som om Giske har raidet et AUF-nachspiel med fulle 17-åringer.

Og til partiene: Jeg skal ikke gi meg til å gradere mellom Kristian Tonning Riise og Trond Giske, men partidommene mot de to var altså ulike: Tonning Riise fikk klare begrensinger – blant annet forbud mot å delta på Unge Høyre-arrangementer. Giske fikk ikke det. Han mistet posisjonen som nestleder.

Nå er det jo slik, at både Sølsnæs og jeg som privatpersoner kan unngå mennesker vi ikke liker. Vi kan la være å hilse, gå over på andre siden av gata, og vi kan la være å invitere dem i bursdager.

Men partier må oppføre seg korrekt. Partier må følge boka, og oppfylle vedtakene. Så når tidligere AUF-ledere skal møtes, blir selvsagt Giske invitert om ikke annet er vedtatt. Eller mener kanskje Sølsnæs at det skulle være opp til hver enkelt å vurdere?

Sølsnæs’ forsøk på båssetting er interessant: Om du mener det, da mener du det, og da er du slik som dem. Det kunne ikke falle Sølsnæs inn at både Klassekampens og min interesse for behandlingen av Giske er prinsipiell?  Og at det går an å skrive om mediedekningen av ham uten dermed å forsvare det han har gjort?

Så til slutt: Det er mange som har skrevet om de skjulte maktkampene i Arbeiderpartiet, også Nettavisen. Det vil vi fortsette med, men jeg håper vi kan heve oss over titler som «Stenseng drakk øl med partikolleger på Justisen».

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden