Politikk

Der bedehusene lever ved siden av E18 og pølse i vaffel

BEDEHUSLAND: Bedehusmuseet Hans Nielsen Hauges Minde ligger på Rolvsøy i Sarpsborg, der den omreisende predikanten Hans Nielsen Hauge ble født.

Bilde: Siri Johannessen / Wikicommons

Takket være den omreisende predikanten Hans Nielsen Hauge (født 1771) taper trolig Knut Arild Hareide KrFs skjebnelandsmøte.

Midt mellom campingplasser, E18 til Svinesund, pølse i vaffel og ishockeyhaller har små bedehus med navn som «Betel» «Salem», «Zion» og «Betania» klemt seg fast. Det har historiske årsaker.

Den 3. april 1771 ble Hans Nielsen Hauge født på Rolvsøy i Østfold. Han ble sterkt preget av pietismen, som på denne tiden feide over Europa. Hans Nielsen Hauge skulle senere reise land og strand rundt for å spre budskapet om Guds ord, og å oppfordre lekfolk og kvinner om å lese i Bibelen selv.

På denne tiden var det ikke lov for ikke-geistlige å forkynne det kristne budskap. Hauge reiste derfor mest til små plasser, et lite stykke unna lovens lange arm. Mange av stedene har han satt spor og det er en klar sammenheng mellom utbredelsen av det såkalte «Bibelbeltet» fra Ryfylke til Setedalsheiene og predikantens reisevirksomhet.

Hauges virksomhet ble utspring for bedehus og misjonsforeninger over det ganske land og det var langt fra bare på Sør-Vestlandet han satte tydelige spor.

I Østfold ble det første bedehuset bygd i Sarpsborg i 1855. Det var etter at dissenterparagrafen, som forbød lekfolk å forkynne, hadde blitt opphevet. Gjennom årene ble det etablert totalt rundt 170 bedehus i fylket. Hvor mange som er igjen er vanskelig å fastslå nøyaktig, men det dreier seg om flere titalls aktive forsamlinger og misjonsforeninger.

Tradisjonelt blått

Dette bedehusfolket har nå blitt gitt en enorm politisk makt. Ved å være sist ute i rekken av fylker som velger delegater til Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte, som skal bestemme om partiet skal gå til høyre eller venstre, kan delegatene i stor grad avgjøre hele retningsvalget.

– Vi er nok et fylke som har en utbredt bedehuskultur, som nok også minner mye om Sørland og Sørvestlandet, sier fylkesleder Brynjar Høidebraaten.

– Tror du dette påvirker at KrF i Østfold blir ansett som relativt blått?

– Det kan det nok være, tradisjonelt.

– Hva tror du er grunnen til at bedehuskulturen fortsatt har fotfeste i Østfold?

– Jeg tror mye av det kommer av tradisjonen fra Hans Nielsen Hauge, både i forhold til bedehuskulturen, men også gjennom at menighetslivet ble koblet til grundervirksomhet som å starte bedrifter og den typen ting, det har igjen forgreininger til politisk arbeid og samfunnsengasjement.

– Står KrF sterkere på små plasser der bedehuskulturen fortsatt er levende?

– Gjennomgående kan vi si at vi har høyere prosentandel stemmer i bygdene.

Holdt oppe av de beste

Professor emiritus Bernt Torvild Oftestad ved Menighetsfakultetet har konvertert til katolisismen, men vokste selv opp i bedehusmiljøet i Østfold.

–  I første omgang satte ikke Hauge sterke spor i fylket, men haugianismen fikk tak og dannet miljøer og det ble predikanter. Bedehuskulturen vokste og utviklet seg over et langt tidsrom. Først i bondesamfunnet, og da vil jeg legge vekt på at det i fylket er korte avstander. Det ble lett og samles. Vannveiene var kommunikasjonskanaler, Glomma, sjøene inn mot Sverige og Hobølelva fra Enebakk til Moss.

Samtidig førte ikke industrialiseringen fra midten av 1800-samfunnet til noen omfattende sekularisering eller bredt gjennomslag for frikirkeligheten. I stedet ble det bygget bedehus og stiftet misjonsforeninger.

– Bondesamfunnets bedehuskultur har nok blitt ført videre i industriområdene. Og bondesamfunnet ble først avfolket ut på 1950-60-tallet. Med andre ord kom samspillet mellom industrialiseringen og bondesamfunnet også bedehuskulturen til gode.

Han sier det var lite konflikt i Østfold mellom bedehusmiljøene og resten av samfunnet.

– Jeg kan heller ikke huske at det var markante motsetninger mellom bedehus og samfunnet utenfor. Bedehusfolket var ikke dominert av småkårsfolk. De beste i bygda holdt bedehuset oppe. I industristrøkene var det ikke noe proletariat, som for eksempel i Skien, men solide arbeidsfolk med sosialdemokratisk holdning.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden