Politikk

Derfor blokkerer vi hverandre på Facebook

Bilde: Pixabay

Facebook-Høgre utpekes som versting: – Jeg blokkerer undermålere og troll, sier assosiert FB-høgre-medlem Hårek Hansen (FrP).

Journalister er som kjent late, og jeg er ikke noe unntak. Så da jeg fikk for meg å skrive en artikkel om hvorfor vi blokkerer hverandre som følge av politiske debatter på Facebook, var det naturlig å legge ut en offentlig tråd om det på min egen profil.

De som er sitert her, er varslet om at uttalelsene deres blir gjengitt.

Problemstillingen var som følger: Hvorfor blokkerer vi andre? Hvordan oppleves det å bli blokkert? Og det obligatoriske spørsmålet: Ødelegger det den offentlige samtalen?

Blokkering er en funksjon på Facebook som gjør at vedkommende «forsvinner». Han eller hun kan hverken se det du skriver, sende deg meldinger eller kontakte deg på andre måter. Intensjonen var nok fra Facebooks side ikke primært å luke vekk stemmer man misliker eller er uenige med, men å beskytte privatpersoner mot trakassering, mobbing og hets.

En av dem som bruker blokkeringsfunksjonen slik, er Arbeiderpartimedlem og blogger Laial Janet Ayoub, som Minerva intervjuet i forrige uke om hennes kamp mot æreskultur og sosial kontroll.

– Jeg blokkerer dem som sender hets og unødvendige trusler. Og jeg blokkerer folk som sender seksuelle ting.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Misliker

Blokkering har, påpeker andre, blitt et flittig brukt virkemiddel som noen ganger kan oppfattes som en form for sanksjon.

– Det er håpløst å delta på tråder der en eller flere har blokkert meg. Trådene blir umulige å følge. Dermed styrer jeg unna de arenaene selv om jeg ellers ville vært interessert, forteller Christian Aastorp, som ofte deltar i Facebook-debatter med innvandringskritiske standpunkter.

– Jeg synes administratorer for diskusjonsgrupper bør pålegge aktive deltagere å gjøre rede for sine blokkeringer av andre deltagere, sier han.

Jeg pleier ikke å avvenne eller blokkere på basis av meninger. Paul Omar Lervig, Senter for Sekulær Integrering. 

En annen som misliker blokkering, er Paul Omar Lervig, som er medlem av Senter for Sekulær Integrering (SSI).

– Den eneste grunnen til at jeg kan finne på å blokkere, er hvis jeg mener det er legitim grunn til å tenke at de kan finne på å rapportere, eller hvis de har en svært pågående atferd som virker «stalkeraktig». Jeg pleier ikke å avvenne eller blokkere på basis av meninger.

Anine Kierulf er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hun misliker blokkeringer på Facebook.

Pirvat

Jurist og samfunnsdebattant Anine Kierulf mener blokkeringer er uheldig.

– Jeg er skeptisk til blokkering og gjør det sjelden. Men det er så mange andre dynamikker i Facebook-offentligheten som mildt sagt heller ikke bidrar godt til demokrati- og offentlighetsidealer, så jeg er ikke sikker på hvor negativt blokkering egentlig skiller seg ut, skriver Kierulf.

Opp til enhver

Andre mener blokkering er helt uproblematisk.

– Det får være opp til enhver selv å avgjøre hvor de setter grensen før de blokkerer noen. De som fortjener kritikk, er de som går hardt ut med egne meninger, men som selv knapt tåler at noen såvidt puster på dem, sier Anders Brenna, redaktør i energinettavisen Enerwe.

Gard Michalsen er redaktør i Medier24. Han mener at det såkalte «Facebook-Høgre» er verstingen når det kommer til blokkeringer. Begrepet ble lansert av Bjørgulv Braanen i Klassekampen i 2010 og skal betegne en gruppe intellektuelle som er aktive på Facebook.

Liker å blokkere

Én som assosieres med FB-høgre, er Hårek Hansen, rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Han avvenner og blokkerer uten dårlig samvittighet.

– Jeg blokkerer undermålere og troll, uansett om de er meningsmotstandere eller meningsfeller, sier Hansen.

Lukingen har gjort Facebook mer givende. Hårek Hansen, stortingsrådgiver (Frp). 

Han bryr seg lite om kritikken om at dette går utover den offentlige samtalen.

– Lukingen har gjort Facebook mer givende og gir meg færre ergrelser. Så vidt jeg vet er det bare ett menneske som har blokkert meg. Det var etter at jeg i en tråd påpekte at sex alltid har vært en viktig del i rock, disco og popkultur. Å bli blokkert for noe slikt opplever jeg først og fremst som komisk.

– Redaktøren i Medier24 mener at FB-høgre er verst?

– Det er godt mulig at han har rett. Mange av oss som assosieres med «Facebook-Høgre» er kresne i vår bruk av FB og ser ikke noe poeng i å ha omgang med troll og ekstremister.

En annen som assosieres med FB-høgre, er forfatter Halvor Fosli.

Frp-rådgiver Hårek Hansen liker å blokkere .

Privat

– Facebook-vegger blir bedre om de redigeres. Det inkluderer utestengelse av noen aktører, slik aviser heller ikke trykker alle slags ting fra alle slags folk. Kakofoni, avsporinger, ad hominem, dumskap, smålighet, vrangvilje, brunbeising, mistenkeliggjøring også videre beriker ikke en samtale, tvert imot. Det gjelder også på Facebook.

Også statsviter og Oslo-Høyre-medlem Hermann Smith-Sivertsen forsvarer blokkeringer.

– Dette handler ikke bare om trakassering, men om at enkelte har en adferd på Facebook som er så intenst kverulerende og ad hominem at tråder ikke blir noe interessante å lese.

Smith-Sivertsen har blant annet blokkert en forhenværende student.

– Han la meg personlig for hat på grunn av middelmådige karakterer. Og prøvde i høy grad å bakvaske meg overfor institusjonen jeg underviste for, skriver han.

Orker ikke

Også Aftenposten-kommentator Frank Rossavik tar seg den frihet å blokkere:

– Jeg har blokkert noen og blitt blokkert av andre, og ser ikke det som noe demokratisk problem. Jeg orker ikke kverulanter og hysterikere og er dessuten skeptisk til de mest monomane, skriver Rossavik.

For ordens skyld: Forfatteren av denne artikkelen har både selv blokkert og blitt blokkert av flere samfunnsdebattanter. Senest etter at arbeidet med denne artikkelen startet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden