Nyhet

Derfor frykter mange mobilstråling og vaksiner

Ny studie kartlegger helsebekymringer i fire europeiske land.

Uroen for moderne teknologi øker i Europa. Forskere mener politisk høyredreining kan være noe av grunnen.

På 1800-tallet rapporterte mange at de var skadd etter togulykker, til tross for at de ikke hadde påviselige skader. Det var de som hevdet at de hadde fått seg en slags støkk i ryggmargen av å sitte med nesa mot kjøreretningen. Andre påsto at klampringen og de upolstrede setene hadde gitt vedvarende hodeverk.

Plagene er beskrevet i boka On Railway and Other Injuries of the Nervous System, som ble ført i pennen av den dansk-britiske kirurgen Jan Eric Erichsen i 1866.

Vaksiner og mobilstråling

Vår tids vaksinemotstand er forlengst blitt en internasjonal nyhetsfortelling.

Mens 5G-nettet rulles ut, rapporterer enkelte også om stråleskader fra mobilmaster og mobiltelefoner. Hvis du har møtt noen av disse, som skuler ned på smartelefonen din som om det var et masseutryddelsesvåpen, har du muligens strevet med å ikke trekke ørlite på smilebåndet.

Samtidig har du kanskje også opplevd at plagene deres faktisk lodder dypere enn ønsket om å akkumulere sympati. Selv kjenner jeg en kvinne som i årevis sov i et telt i hagen fordi de elektriske artiklene i huset, som familien hennes ikke kunne klarte seg uten, ga henne hodepine.

På en tordennatt slo lynet ned i tre, som knakk overende og landet rett utenfor teltåpningen. Selv ikke det fikk henne til å flytte inn igjen i huset.

UPÅVISELIGE SKADER: På 1800-tallet rapporterte mange togpassasjerer om at de var skadd etter togulykker, til tross for at de ikke hadde noen synlige skader. Dette bildet er fra Denver, Colorado i 1897.

Library of Congress

 

 

Helsebekymringer

Hva skal vi så tenke om disse moderne helsebekymringene, som det ikke finnes vitenskapelige bevis for?

Kan det hende at bekymringene er berettigede, men at vi ikke har måleinstrumentene til å detektere helserisikoene? Eller er det bare tullball og bakstreversk fremtidsfrykt alt sammen?

En måte å kaste en tynn strime av lys over dette skyggefulle landskapet, er å se på hvor bestandige de er på tvers av landegrenser.

De siste årene har en forskergruppe intervjuet over 5000 personer i Sverige, Tyskland, Ungarn og Storbritannia om forgiftet drikkevann, genmanipulert mat, radioaktivitet og 22 andre helsebekymringer som folk rapporterer om på nettet. Noen av bekymringene finnes det helt eller delvis vitenskapelig belegg for, andre ikke.

Respondentene ble i alle tilfeller bedt om å rangere frykten sin på en skala fra 1-5.

VANLIG FRYKT: Enkelte tror at drikkevannet inneholder giftstoffer.

Fredrik Kalstveit

Forskjell mellom landene

Studien viste at frykten for den nye verden var størst i Ungarn og Storbritannia.

Innenfor de fire hovedkategoriene som forskerne opererte med – «toxic interventions», «enviromenent pollution», «tainted food» og «radiation» – viste det seg at britene var spesielt engstelig for forgiftet mat. Ungarne på sin side utmerket seg for sin frykt for mobilstråling.

Bekymringen over miljøforurensing var også størst i de to landene, hvilket forskerne fant «kontraintuitivt».

– Tyskland og Sverige er mer miljøbevisste land enn Ungarn, så man skulle derfor anta at frykten for miljøforurensing var sterkere der enn her, sier forskeren Ferenc Köteles, som selv er ungarer.

– Vi ser imidlertid at miljøbevissthet ikke nødvendigvis utløser helsefrykt.

FIRE HOVEDKATEGORIER: Forskerne opererte med fire hovdkategorier av moderne helseplager i studiet.

Radikal frykt

I diskusjonsdelen av forskningsrapporten, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE, antyder forskerne at frykten i Ungarn og Storbritannia kan forklares med at landene har tatt en høyredreining det siste tiåret.

FRYKTFORSKER: Ferenc Köteles har flere studier bak seg om moderne helsebekymringer.

Tidligere studier peker nemlig på at konspirasjonsteorier har gode levekår når ytterliggående partier på både høyre- og venstresiden vinner oppslutning, hvilket ofte forklares med at lederne utenfor det etablerte sentrum fyrer opp agget mot autoriteter.

– Folk som tror på konspirasjonsteorier rapporter langt oftere enn andre om moderne helsebekymringer. Denne korrelasjonen gjør det rimelig å anta at ledere som fyrer oppunder konspirasjonsteorier kanskje også gir næring til moderene helsebekymringer, sier Köteles.

Kan mediedekning påvirke?

Köteles påpeker at den ungarske og britiske testpopulasjonen ikke var 100% representative for befolkningene forøvrig, da testdeltagerne i disse landene ble invitert til å delta på en undersøkelse om helsebekymringer. Det kan ha ført til at alarmistene (eller: de som bar på frykt for det moderne) var overrepresentert blant de som takket ja.

På bakgrunn av tidligere studier har han imidlertid god grunn til å tro at uroen for moderne teknologi generelt sett er økende i Europa, hvilket han finner er urovekkende.

– Det er mange langt mer alvorlige helseplager vi heller burde bruken tiden vår på, som for eksempel overvekt. Dette får imidlertid ofte mindre mediedekning enn for eksempel elektromagnetisk forurensning, i hvert fall i enkelte land.

I fremtiden håper han det kommer flere studier, som belyser de bakenforliggende årsakene.

– Jeg vil for eksempel gjerne se et studie som utforsker sammenhengen mellom moderne helsebekymringer og mediedekningen av dem.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden