Nyhet

Derfor kan Facebook fortsette som før

Etter Cambridge Analytica-skandalen har gravejournalister begynt å gå Facebook i sømmene. De siste ukene er de rammet av tre nye skandaler, blant annet knyttet til selskapets behandling av barn og tenåringer.

Bilde: Flickr / (cc) Brian Solis

På tross av nye skandaler og massiv kritikk tjener Facebook mer penger enn noensinne.

Mens Facebook i disse dager fyller 15 år, fortsetter skandalene om selskapet å dukke opp. Etter Cambridge Analytica-avsløringen har amerikanske gravejournalister virkelig begynt å gå Facebook i sømmene.

Bare de siste ukene har vi sett flere nye avsløringer om Facebook.

Tok betalt av barn

Den første kom fra nettavisen Reveal, som kunne fortelle at Facebook bevisst har oppfordret spillutviklere til å ta betalt fra barn som spiller på foreldrenes profiler – uten at barna eller foreldrene var klar over at spillene var koblet til et kredittkort.

Interne dokumenter, som Reveal har fått tilgang til, viser at Facebook har vært klar over at barna og foreldrene ikke visste at spillene kostet penger, og at de internt har referert til det hele som en «friendly fraud».

Betalte tenåringer

Den andre avsløringen kom fra Techcrunch.com, og handlet også om mindreårige Facebook-brukere – nærmere bestemt tenåringer som har installert appen Facebook Research.

Det viser seg at Facebook siden 2016 har betalt brukere ned til 13 år 20 dollar i måneden. I bytte har de fått tilgang til hele mobilenes operativsystem. Slik kunne de kartlegge ungdommenes atferd som mobilbrukere gjennom research-appen.

Etter at Techcrunch publiserte nyheten, gjorde Apple det klart at en slik kartlegging av deres operativsystem, IOS, var et brudd på selskapets retningslinjer. Facebook trakk deretter tilbake innsamlingsprogrammet for IOS, mens det vil fortsette å løpe for Android.

Blokkerte journalister

Den tredje og siste skandalen ble avslørt av Pro Publica, et nettsted dedikert til gravejournalistikk. Sammen med flere andre organisasjoner har Pro Publica utviklet et verktøy for å kunne kartlegge nøyaktig hvordan den målrettede annonseringen på Facebook fungerer.

I forlengelsen av tjenesten har de bygget en søkefunksjon der journalister kan følge med på politiske markedsføringskampanjer.

Nå har Facebook, ved å gjøre små endringer, hindret disse verktøyene å fungere. Dermed er også muligheten til å følge med på den politiske markedsføringen blokkert, ifølge Pro Publica.

Bedre kvartalstall enn noen gang

Beklagelsene fra Facebook er, som i de fleste andre kontroverser rundt nettgiganten, av typen «Facebook arbeider med å bedre rutinene».

Samtidig tjener Facebook mer penger enn noen gang:

Til sammen har selskapets tre tjenester, Instagram, Whatsapp og Facebook, 2,7 milliarder brukere, og det siste kvartalsoverskuddet var på rekordhøye 6,9 milliarder.

Ida Aalen, som er produktsjef og medgründer i tech-selskapet Confrere og spaltist i DN, mener at det er verdt å merke seg at selv om Facebook møtte massiv motstand i 2018 – både når det kommer til personvern og politiske konsekvenser av egen markedsmakt – fortsetter altså selskapets økonomi å vokse som aldri før.

– Det blir sagt i bransjen at dette var Facebooks annus horribilis, men det stemmer altså ikke, sier Aalen, som har fulgt Facebook tett siden hun skrev masteroppgave om selskapet i 2011.  

Man kan spørre seg hvordan er det er mulig å fortsette som før (med å utfordre grensene for personvern etc.) når selskapet er under så stort press, både fra medier, politikere og brukere som truer med å slette profilene.

Aalen mener at en av forklaringene ligger i at selve kulturen er bygd på at man må ta risiko og spørre om «lov» etterpå:

– I heltekulturen i Silicon Valley handler det om å «heie hverandre frem». Det virker ikke som det er noen kultur for å fremme kritikk mot selskapet internt. Man er vant til å godta det meste så lenge veien er brolagt med gode intensjoner, sier Aalen, og minner slagordet Facebook lenge var kjent for:

«Move fast and break things».

Har ikke råd til å la være

Snorre Valen, avtroppende SV-nestleder og en av de som selv nylig slettet sin Facebook-profil, peker på Facebooks enestående markedsposisjon.

– Det er ikke vi brukere som er Facebooks kunder, det er det annonsører som er, og derfor er nok forbrukernes oppfatning av Facebook underordnet annonsørenes og datakjøpernes.

Denne store opphopningen av verdifulle data på noen få hender utfordrer ikke bare læren om innsatsfaktorer i produksjon, den gir også en definisjonsmakt som gjør at selv det amerikanske senatet ser litt puslete ut når de forsøker å presse Facebook, mener Valen.

– Mange, både brukere og bedrifter, føler at de ikke har råd til annet enn å være tilstede på Facebook, og den tragiske ironien er at denne unike posisjonen til dels skyldes nettopp den hensynsløsheten Facebook anvender i utvikling av sine algoritmer.

– Komplekse personvernspørsmål var ikke en del av motivasjonen da Facebook oppstod. Når de kan fortsette omtrent som før, og med vage og unnvikende løfter om bedring, er det rett og slett fordi så mange ser seg nødt til å fortsette å være der.

Snakker om regulering

Ida Aalen påpeker overfor Minerva at det er en grunnleggende forskjell på kritikken som er kommet i 2018 og tidligere.

– Mens Facebook hele veien har fått negativ pressedekning, er dette det første året hvor vi virkelig har sett kritikk av forretningsmodellen, der det er brukernes data som er driveren for å tjene penger. Selv i USA, hvor man knapt har noen reguleringer for personvern, har man nå begynt å snakke om å regulere Silicon Valley-selskapene.

Og der har man et interessant paradoks, mener Aalen:

– For mens man skulle tro at noe slikt var umulig å få til under et republikansk styre, med uvilje mot regulering som selve ryggmargen i partiet, ser man også på Silicon Valley som demokratenes bastion. Dermed er det ikke utenkelig at vi får se juridiske løsninger som bryter opp markedsmakten til Facebook – dette er i alle fall noe som diskuteres i bransjen, sier Aalen, som tross usikkerheten tror det sistnevnte er et mer sannsynlig scenario enn at brukerne vender Facebook ryggen. 

– Et annet scenario er at Facebook rett og slett får en konkurrent  men hvis konkurrenten skal lykkes, må de ha en forretningsmodell som skiller seg fra den Facebook har. Det kan nok fort ta fem til ti år før noe sånt skjer. Men ingenting varer evig, avslutter Aalen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden