10 kule kvinner

Derfor kårer Minerva 10 kule kvinner

Det en stor glede å kåre ti kule kvinner, skriver Ingebjørg Sofie Larsen

Likestillingskampen handler ikke lenger om å overvinne patriarkatet, men om at kvinner selv deltar og påvirker. Det gjør våre kule kvinner.

Minerva har klart det tilsynelatende umulige: Vi har forenet Marie Simonsen og Kjetil Rolness i likestillingskampen. Bakgrunnen er at Minerva i oppkjøringen til 8. mars har gjennomført en uformell kåring av 10 kule kvinner.

«Det er underlig å dele inn kjønn på denne måten i 2017», skriver Marie Simonsen på Facebook. Kjetil Rolness stemmer i og mener at enhver virkelig kul kvinne «ville blitt fornærmet» over æren og bedt journalisten ringe henne tilbake når det ble aktuelt å snakke med dem som «individ eller fagperson». Cordelia Bardalen ironiserer her i Minerva over at Minerva har gravd frem ti kvinner som har strukket seg utover grunnskolen.

Andre feminister har spurt hvorfor vi trenger en anledning som 8. mars til å fremheve kule og dyktige kvinner. Minerva kunne jo ha intervjuet disse kvinnene når som helst på året.

Alle innvendingene har noe for seg. Selvsagt er ikke kjønn avgjørende for om man er dyktig eller ikke. Og selvsagt bør kule kvinner, som menn, få den oppmerksomheten de fortjener hele året.

Men i det å knytte intervjuene til kvinnedagen og å ta opp kjønnsperspektiver i intervjuene med kvinnene, ligger det en bevisst tanke: Det er en påminnelse om at likestilling og feminisme fremdeles er viktig – men at kampen ser annerledes ut enn den gjorde før.

Kvinners historier fortjener plass

Alle i juryen vår vil ha ulike meninger om grunnene til at det er verdt å kåre 10 kule kvinner.

Selv ser jeg det slik: Likestillingen har kommet fantastisk langt i Norge. Vi har formell likestilling, og på mange områder er den også reell. Ikke minst: På mange arenaer er bevisstheten om likestilling betydelig. Mange arbeidsplasser har egne strategier for bedre rekruttering av kvinner. Styrer er fremdeles mannsdominert, men mange selskaper er flaue over det. I mediene finner du knapt en debattredaktør som ikke baler med kvinneandelen.

Det betyr ikke at alt er såre vel. Det finnes mange viktige områder der kvinner er underrepresentert. Det kan være et problem hvis det skyldes holdninger i næringsliv og organisasjoner. Men det kan også være et problem hvis det skyldes at karrierestigen er konstruert slik at omsorg for barn fører til at kvinner faller av den.

Både i politikken, i mediene, i kulturlivet og i næringslivet har det noe å si hvilke perspektiver som er representert. Hvordan ville en debatt om abortloven sett ut uten kvinner?

Underrepresentasjon også være et problem i seg selv, uavhengig av årsak:

Både i politikken, i mediene, i kulturlivet og i næringslivet har det noe å si hvilke perspektiver som er representert. Hvordan ville en debatt om abortloven sett ut uten kvinner? Svaret finner vi iblant i USA når et antall eldre menn diskuterer saken i ro og mak uten kvinnelig representasjon. Hvordan skulle kvinner få sine historier fortalt om filmregissører alle var menn? Hvordan skulle næringslivsledere komme på at det kan være klokt å gjøre det mulig å kombinere karriere og barn om få av dem hadde egne erfaringer med å ta vare på dem?

Derfor er det viktig å være bevisst der det er skjevheter, og å sette søkelyset på de områdene som er fremtredende i samfunnet, hvor det fremdeles er flest menn. For så å prøve å finne ut hvorfor det er sånn og hvordan det kan endres.

La oss delta!

Å snakke med og vie oppmerksomhet til kvinner på slike felt kan bidra til en bevissthet. Derfor er det en stor glede å kåre ti kule kvinner.

Mange av kvinnene i Minervas kåring er én av få kvinner som utmerker seg innenfor et felt. Det er klart at det påvirker hverdagen å være én av få. Det har vært interessant å høre fra dem om det i intervjuene. Vi er ikke et kjønnsblindt samfunn.

En av disse er Frøy Gudbrandsen, som var først ut i Minervas kåring. Gudbrandsen er politisk redaktør i Bergens Tidende. Det er selvsagt ikke slik at det er oppsiktsvekkende i seg selv: Flere av våre største aviser har kvinnelige redaktører på alle nivåer. Men journalistikken er likevel et felt med en kjønnet slagside.

Gudbrandsen beskriver en hverdag der hun er nødt til aktivt å lete frem kvinnelige skribenter, mens mennene i større grad kommer av seg selv. I intervjuet beskriver hun frustrasjonen ved dette: «Det er jo ikke at kvinner er dårligere skribenter, tvert imot: Kvinner velger ofte en mer personlig form når de argumenterer», sier Gudbrandsen, og mener den formen kanskje er undervurdert.

De områdene i samfunnet som stort sett har vært dominert av menn, har også premisser som er skapt av menn.

Jeg tror det poenget er avgjørende:

De områdene i samfunnet som stort sett har vært dominert av menn, har også premisser som er skapt av menn. Hvis vi kvinner vil være med på å endre premissene – som i dette eksempelet, tonen og formen i samfunnsdebatten – må vi altså delta, selv om det kan være vanskelig når premissene føles feil. 

Å benytte rommet som er skapt av foregangskvinnene

Samtidig er likestillingen kommet nettopp dit: Kvinner er i posisjon til å påvirke. Den siste uken har det pågått en litt eiendommelig aviskrangel mellom professor Einar Lie og professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Lie skrev om hvordan gutter taper på skolen; Nielsen responderte med at ingen ville brydd seg om det var kvinner som var taperne. Men de fleste områder der kvinner scorer dårligere, har vært gjenstand for bred offentlig debatt i flere tiår. Det har resultert i betydelig politikkutvikling alt fra kvotering til styrer til handlingsplaner for kvinner i realfag.

At likestillingen har kommet så langt, overlater et handlingsrom til oss kvinner.

At likestillingen har kommet så langt, overlater et handlingsrom til oss kvinner. Det må vi, som flere av kvinnene i Minervas kåring, benytte oss av. Det gjelder både i samfunnsdebatten og i karrieren ellers.

Jo, menns holdninger påvirker fortsatt likestillingen. Det finnes områder der strukturer begrenser kvinner, enten det handler om fremstilling av kropp eller kombinasjonen av jobb og barn. Men på alle områdene finnes også betydelig rom.

Likestillingen handler også om å benytte det rommet som er skapt av foregangskvinnene. Og likestillingskampen bør nå være så moden at ingen lenger bør oppfatte det som en trussel når noen lurer på om det er strukturelle årsaker til gutters svake skoleprestasjoner. Likestillingskampen fremover handler ikke lenger først og fremst om å overvinne patriarkatet.

Minervas 10 kule kvinner er alle eksempler på folk som benytter rommet som er skapt. Gratulerer med kvinnedagen!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden